Tirsdag 3. juli 1900 blir 28 år gamle J. Simensen etterlyst. Han har blå øyne og har i likhet med Keiser Vilhelm II av Tyskland valgt å anlegge en knebelsbart. Midt i det lyse håret sitt har han et sår. Men det er mulig at dette blir dekket av skyggeluen han hadde på seg dagen han forsvinner. Denne dagen har han også på seg en jakkedress med smale kantebånd over den noe fremoverbøyde kroppen sin. J. Simensen er etterlyst av kona og sine to små barn, men også av Kristiania politikammer.
Han er nemlig siktet for underslag i bedriften hvor han jobber som regningsbud. Om noen ser han blir de bedt om å varsle nærmeste politimyndighet snarest. De kan også ta saken i egne hender og pågripe han selv, for så å kjøre han til Kristiania politikammer.
Verdifull kilde
Denne detaljerte etterlysningen finner vi i Polititidende, politiets interne meldingsblad for små og store kriminalsaker. Bladet ble første gang utgitt i 1886 av Kristiania Politikammer, og Kripos tok over utgivelsene i 1959. Frem til bladet ble elektronisk i 1989 ble det utgitt to ganger i uken. Mottagere var alt fra lensmannskontor til ulike straffeanstalter, men også enkelte politikamre utenlands. Et utvalg av saker man kan finne i Polititidende.
Både Statsarkivene og Nasjonalbiblioteket har eldre årganger. På Nettbiblioteket er årgangene fra 1886 til 1938 digitalisert og søkbare. På grunn av klausuleringsreglene er årgangene til og med 1932 (i 2023) åpne for alle; de senere årgangene må man søke innsyn i. Det er normalt 80 år som er klausuleringsfrist i straffesaker, men bladet kan også inneholde annen informasjon med lenger sperrefrist, og Nasjonalbiblioteket har derfor lagt seg på 90 år. I Nettbiblioteket er årgangene bundet inn som samlebind.
For slektsforskere er det spesielt verdifullt når man søker informasjon om personer som lever utenfor samfunnets standardmønster, og derfor ofte mangler i andre kilder. Utover å gi data om vitale hendelser og oppholdssteder, gir Polititidende også innsikt i ulike aspekter av menneskers liv, inkludert beskrivelser av utseende.
Dette gjør det til en attraktiv ressurs for slektsforskere som ønsker å danne et mer komplett bilde av individene de studerer. Derfor, selv om Polititidende primært er knyttet til kriminalhistorie, utvider dets potensial seg til å være en uvurderlig ressurs for å forstå livet til de som lever utenfor samfunnets konvensjonelle rammer.
Flere underslag
Hvilke andre kriminelle hendelser preget den juridiske verdenen denne tirsdagen i 1900? Det er ikke bare J. Simensen som er etterlyst for underslag ifølge bladet.
Også H. Dahl er etterlyst. Han er født i Ål i Hallingdal i 1873 og har stillingen «hotelgut» når han etterlyses. Alle lesere blir bedt om å holde utkikk etter en mann med følgende karakteristikk «midd. h, lyst haar, bl. ø, velvoksen, kort tyk næse, rundt fyldight ansigt».
Arrestasjoner
En etterlysning i Polititidende kunne etter hvert føre frem til en arrestasjon. Det var blant annet tilfelle med M. Andersen som i et tidligere nummer av Polititidende var etterlyst for tyveri. 28. juni ble hun pågrepet og siktet for tilfellet kan vi lese i Polititidende fra 3. juli.
Generelt er det mye tyveri som går igjen blant de anholdte personene som er nevnt i denne utgaven. Noen av dem opererte i par. For eksempel G. Stenstrup, med kallenavnet «Gjøgleren», og K. Pedersen, som er pågrepet og siktet for innbruddstyveri.
Uttransportering av Norge
Det er ikke bare etterlysninger og arrestasjoner man kan få en oversikt over i Polititidende. Bladet har også en rubrikk for «Forskjellige meddelelser». Tirsdag 11. mai 1920 kan vi blant annet lese at svensken A. Forsgren er utvist av Norge. Han blir beskrevet som en middels bygd mann med mørkeblondt hår og øyebryn, gråblå øyne og et magert ansikt med «tilbakeløpende pande». Nesen hans er «bølgeformet» og i ansiktet har han små koppearr. Han har også et arr på venstre langfinger og på venstre øre. Utvisningen ble besluttet 22. april og to dager senere er han ute av landet.
Mange av de utviste som blir nevnt i denne utgaven av Politidende er svensker, men det også andre nasjonaliteter som er nevnt. Blant annet engelskmannen A. H Gibbery fra London. Han er 1,74 høy, sped og har blant annet en vertikal rynke over neseryggen. To andre fysiske kjennetegn han har er den svakt synlige tatoveringen han har av et anker på underarmen. På samme arm har han også en svale. Han blir uttransportert samme dag som A. Forsgren.
Det er ikke bare folk som blir kastet ut av landet som står nevnt under «Forskjellige meddelelser». Også folk som har forbud mot å reise ut av landet står her. E. Syvertsen er for eksempel nektet emigrasjon frem til han klarer å betale bidrag til barnet han har fått utenfor ekteskap.
Stjålne og bortkommende gjenstander
Sakene vi har sett på til nå omhandler personer, men Polititidende har også en rubrikk for stjålne og bortkomne gjenstander. En av de etterlyste sakene i utgaven fra 11. mai 1920 er et spaserstokkhåndtak i gull til hele 1000 kroner. I 2023 ville dette vært verdt over 23 000 kroner, så naturlig nok ble dette tyveriet etterlyst med nøye beskrivelser i håp om å kunne bringe det tilbake til eieren. I etterlysningen kan vi blant annet lese at håndtaket er rundt ti cm langt og pæreformet med initialer.
Løslatelse fra fengsel
En annen interessant del av Polititidende er oversiktene over personer som var på vei ut av fengsler og straffeanstalter. Også her er det en del opplysninger å hente om de enkelte straffedømte. I Polititidende fra 30. mars 1900 kan vi blant annet lese at H. Hansen fra Kristiansand skal løslates 9. april etter å ha sonet en dom for tyveri i Botsfengselet siden 30. august 1899. Når han løslates står det at han skal reise tilbake til Kristiansand.
---
Toppbilde: Faksimile: Nasjonalbiblioteket