Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Da jeg skreiv slektshistorien om familien på morssida, dukket det opp spørsmål som forble gåtefulle heilt til jeg fant igjen slekt i Minnesota og fikk tilsendt kopier av gamle postkort.
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Toppbilde
Hovedinnhold

Overraskelse

Det var egentlig utrolig at mine «second cousins» der borte ikke hadde kastet både brev og postkort på et språk ingen av dem forstod – og som derfor var gåtefulle for dem.

Nå kunne jeg oversette og gi dem svar – og jeg fikk endelig løst en gåte om hva som hadde skjedd med min oldemor Ragnhild fra Vågå i Gudbrandsdalen i en periode av livet.

Født i 1856

Ragnhild Jonsdatter Randen, ble født på husmannsplassen Randen i Vågå den 24. januar 1856. Som vanlig på den tida måtte ungdommene tidlig brødfø seg sjøl, og rundt 1880 gikk Ragnhild og broren Jon til fots ned Romsdalen for å finne seg arbeid ute ved kysten. På Åndalsnes ble Ragnhild kjent med Nils Andersen Nakken fra Fiksdal i Vestnes. Han arbeidet i militærleiren på Setnesmoen. Det ble en romanse og de to gifta seg i april 1884 og flytta til Fiksdal. Da hadde de allerede fått sitt første barn, min morfar Johan, som står innført i kirkeboka for Grytten i Rauma som uægte, født i 1882.

I 1885 fikk de sitt andre barn, sønnen Anders, og året etterpå overtok Nils farsgarden Gjerhaugen. Foreldrene, Anders og Gjertrud, ble boende som kårfolk. I 1889 fikk Nils og Ragnhild sitt tredje og siste barn, datteren Marie. Johan ble etter hvert en kjent fiskeskipper i Ålesund, Anders overtok seinere garden i Fiksdal og Marie emigrerte til Minnesota i USA, hvor hun ble gift og kalte seg Mary Larson.

Strid om status

Livet på Gjerhaugen ble etter hvert svært vanskelig for Ragnhild. For å få endene til å møtes tok hun på seg arbeid med både vask og bakst på andre garder i Fiksdal. Et av Ragnhilds barnebarn, Ragna Nakken Gjelsten, som sjøl arvet garden og satt som gardkjerring der, fortalte følgende: «Hun var et arbeidsjern av de sjeldne. Svigermora Gjertrud er blitt beskrevet som «et troll» og hun hadde nok problemer med å innse at det var kommet ei ny gardkjerring på Gjerhaugen. Gjertrud satte ut rykter om at svigerdatteren var utro og oldefar Nils trodde mer på mora enn på kona».

Ragnhild ble faktisk forvist til å bo i hønsehuset. Til slutt gjorde hun som Ibsens Nora, hun gikk. Hun flytta fra garden.

Og her var det svarte hullet i slektsforskningen min. Hvor var hun heilt til hun i 1911, i en alder av 55 år, dro til sin datter Marie og sin halvsøster Mari Bø, i Minnesota?

Et postkort som Ragnhild tok med seg fra Norge, og som i 2007 ble sendt meg fra Jon Sutherland i Minnesota, skulle bli en av brikkene som løste problemet. Postkortet forteller også om situasjonen i familien tidlig på 1900-tallet. Forsida på kortet er et foto av Borgund kirke i Ålesund, men kortet er poststemplet i Fiksdal 16. april 1908:

Til Ragnhild Nakken,

Bakken,

Vestnes,

Romsdal.

Nakken den 16/4

Vi sender dig et kort i anledning af at vi er komne til Fiksdal og om du vilde se hit en dag i paasken. Vi gaar sør igjen 3 dag. Vi er alle friske og alt vel. Johan og Kristianna Nakken.

At morfar Johan skriver at de går sør igjen tredje påskedag, tyder på at familien var kommet til Fiksdal i båt. Hvilken båt er uvisst, for fiskebåten Nordlys, som min morfar eide, ble anskaffet først i 1926. I 1908 hadde mine besteforeldre Johan og Kristianna bodd i Ålesund et par års tid og i 1907 hadde de fått Anna, første barnet født i byen. Fra før hadde de sønnen Erling og datteren Ragnhild, som begge var født i Fiksdal. Besteforeldrene mine ønsket nok at oldemor Ragnhild skulle komme til Fiksdal og se barnebarna sine også.

Flere oppklarende postkort

Av postkortet kunne jeg se at Ragnhild på dette tidspunktet bodde eller var i tjeneste på garden Bakken i Vestnes. Muligens fikk Ragnhild kortet påskeaften, men om hun dro til Fiksdal for å se familien vet jeg ikke. Enda to kort fra Jon Sutherland i Minnesota hjalp meg med å finne fram til hvilken gard Ragnhild hadde bodd på i Vestnes. En Alfred Andersen hadde sendt henne et nyttårskort der adressen også var Bakken, Væstnæs, og et kort med motiv fra Bjerkaker i Rennebu i Sør-Trøndelag var adressert til Ragnhild Nakken, adr. E. Andersen, Vestnes. Kortet fra Bjerkaker var ikke signert, men er trolig et kort Ragnhild har fått fra sin søster Anne, som dro til denne garden i Rennebu i 1879.

Nå kunne folketelling og bygdebokhistorie hjelpe meg videre. Det var hos baker Andersen inni Bakkå min oldemor bodde. Hos bakermester Erik Andersen Løvik og kona Serianna Hansdatter Sørås, på bruk nummer 6, Bakken under Helland Øvre i Vestnes. Dette var slektninger av min mormor, altså Ragnhilds svigerdatter. I 1891 hadde bakermesteren kjøpt denne garden av Mads Kristoffersen Salthammer. Familien hadde to sønner, Edvin og Alfred, som begge emigrerte til Spokane i staten Washington, USA – i 1911 og 1912. Alfred, som hadde gitt Ragnhild nyttårskortet, som hun tok med seg til Amerika, var den siste som dro. Motivet på kortet var ganske talende for situasjonen hennes. En nisseaktig, skjeggete kar med strengt blikk som truer med et ris i den ene handa og en dukkefigur i den andre. Sikkert en Trettendedags-Knut som jager jula ut. Tenkte Alfred på forholdet mellom Nils og Ragnhild?

Uansett: Jeg hadde nå funnet ut hvor oldemor hadde bodd frem til hun dro til Amerika.

Ikke skilt – ikke glemt

Oldemor Ragnhild kalte seg Ragnhild Nelson i USA. Sønnene hadde jo Nilsen som mellomnavn, så hun tok en amerikansk versjon av det familienavnet. Hun ble boende i sitt eget lille hus i utkanten av tunet på garden hos datteren Marie og svigersønnen George Larson, i den lille byen Isle, ved sjøen Mille Lacs i Minnesota.

At Ragnhild reiste til Amerika, var sårt for sønnene Johan og Anders. Sjøl om de var voksne da det skjedde, var det i ettertid noe som ikke ble snakket så mye om i familien. En del brev, kort, bilder og pakker med klær ble sendt begge veger – i alle fall frem til begynnelsen av 1950-tallet. Det fantastiske for meg var at så mye av korrespondansen etter hvert dukket opp og ble sendt meg. Også fra personer som var inngiftet i familien der borte, mens all korrespondanse i familien her i Norge var kastet eller brent.

Nils og Ragnhild ble aldri skilt. Etter at Ragnhild var reist fra garden, og Nils ble alene i gamlestova, fikk han seg etter hvert hushjelp. Egil Nakken, oldebarn av Nils, kunne bekrefte at oldefar aldri glemte kona Ragnhild: «Da oldefar på sine eldre dager til tider levde i sin egen, senile drømmeverden, var han på kaffebesøk hos Ragnhild i Amerika hver ettermiddag».

Ragnhild innledet aldri noe nytt forhold til menn i USA. Da hun døde, satte Nils og sønnene inn en dødsannonse i Sunnmørsposten med innledningen: Min kjære kone og vår gode mor, bestemor og oldemor Ragnhild Nakken, f. Randen døde stille og rolig 9. januar i Isle, Minnesota, 91 år gammel. Og året var 1948.

Kun for medlemmer
Informasjonslenker
Skrevet av
Roger Engvik