Hva er et prestearkiv og hva kan vi finne der?
De vanligste kildene vi finner i arkivet etter prestene er kirkebøker, prestens kontorarkiv, kallsbøker, prestegårdsarkiv og regnskap. Prestene ble ofte pålagt eller tok på seg verdslige oppgaver i tillegg til prestegjerningen. De deltok i skolevesen, fattigvesen og helsevesen og andre lokale aktiviteter.
Anmerkninger i kirkebøkene kan være inngangen til andre deler av prestearkivene. Anmerkninger kan inneholder referanser og journalnumre til andre protokoller i prestearkivet. Disse anmerkningene er verdt å følge opp. De gir oss ofte gode opplysninger og «kjøtt på beinet».
Kommunikantprotokollene
For å finne fram til kommunikantprotokollene for det området du arbeider med, gjør et søk i Arkivportalen, www.arkivportalen.no Arkivportalen er en nasjonal søketjeneste og inneholder oversikt over arkivbestanden i 79 ulike arkiver. Foredragsholderen understreket at de beste treffene får vi ved å søke med frase, for eksempel «NN prestekontor», «NN prestearkiv» eller «NN sokneprestkontor». Noen kommunikantprtokoller er skannet og kan leses på Digitalarkivet. Det kan også ligge avfototgraferte kommunikantprotokoller på andre nettsteder, som «Avfotograferte slektshistoriske kilder» http://slektskilder.blogspot.no
Nattverdsgjester
En kommunikant er en nattverdsdeltaker. Presten skulle vite på forhånd hvor mange som kom, og det skulle lages en skriftelig oversikt over de som gikk til alters. Utover på 1800-tallet sluttet man å praktisere påbudet om årlig nattverdsplikt. Sammenhengen mellom skriftemål og nattverd ble svekket og kommunikantprotokollenes karakter endret seg.
Hvor finner vi protokollene?
Veldig få kommunikantprotokoller er digitalt tilgjengelige på Digitalarkivet, men det kan også ligge noen digitalt tilgjengelige andre steder. Det krever ofte en del egeninnats å finne fram - og ikke minst å strukturere og analysere opplysninger fra kommunikantprotokollene. Kommunikantpprotokollene er ofte knappe. Det er viktig å sjekke mot kirkebøkene og kirkelige handlinger og se på foreldre, faddere, forlovere og så videre, for å sjekke om vi har funnet riktig person. En sjekk mot folketellingene er også en viktig del av arbeidet.
Opplysningene i kommunikantprotokollene er ofte sparsomme, og Marius Hellerud fortalte tilhørerne om sitt arbeid med å lage en analyse han hadde brukt for å finne kontinuitet og brudd i arbeidet med å identifisere en av sine forfedre. Man må også ha andre kilder som støtter opp om det man finner i kommunikantprotokollene for å identifisere en person. Andre nyttige dokumenter er presteattester, dåpsattester, vaksinasjonsattester, kongelige bevillinger, skifteattester, flytteattester med flere.
Flyttelister
Først i skjemaprotokollene fra 1812 fikk kirkebøkene flyttelister, men flytteattester kan være bevart i prestearkivet helt fra midten av 1700-tallet. Disse attestene kan inneholde navn, ledighet til ekteskap, vandel, siste altergang, foreldre og når født, døpt og konfirmert.
Mange attesttyper har vært belagt med avgift, og folk flest har nok forsøkt å unngå og betale for attester. Etter hvert som påbudet om nattverdsplikt utover på 1800-tallet ikke lenger ble praktisert, tok stadig færre seg bryet med å melde flytting til prestene.
Aktuell litteratur
Bjerkås, Ola: Preste- og prostearkiver. En brukerveiledning. Riksarkivaren. Skriftserie 4, Oslo 1997
Hellerud, Marius: Prestearkivene – mer enn kirkebøker. I: Slekt og Data. Medlemsblad for Slekt og Data. Nr. 3/2017, side 40–43. Slekt og Data, Oslo 2017
Juhasz, Lajos: Klokkerens kommunikantbok. I: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Bind XXVIII, side 113–122. Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1981–82
Lian, Oddleif: Prestearkivenes kilder om flyttinger. I: Heimen. Vol. 33. Nr. 1, side 47–52. Landslaget for lokalhistorie, Trondheim 1996
Nakken, Alfhild: Prestearkivene. I: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Bind XXVIII, side 338–346. Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1981–82
Nakken, Alfhild: Prestearkiver i Statsarkivet i Oslo. Østfold fylke. Statsarkivet i Oslo i samarbeid med Fylkeskultursjefen i Østfold, Oslo 1981
Nye innslag på medlemsmøtene
Styret i Slekt og Data Oslo/Akershus ønsker å utvide tilbudet på medlemsmøtene og introduserte to nye innslag på medlemsmøtet 4. april 2018. Disse nye innslagene skal være korte og av praktisk karakter, søk og gotisk skrifttyding av dødsfallsårsaker.
Tips og råd på Digitalarkivet
Helén Tangen snakket om eiendomssøk på Digitalarkivet, se vedlagte fil.
Gotisk femminutt
Carl Birger van der Hagen presenterte en sørgelig ulykke fra 9. desember 1823, se vedlagt fil.