Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Det ble et interessant møte med det samiske på samenes nasjonaldag! Hele 150 personer fant veien til Slekt og Datas Saltens medlemsmøte 6. februar 2020, der temaet var "Samisk på Bodøhalvøya med Eivind Langås.
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Hovedinnhold

En virkningsfull åpning!

Eivind Langås er opprinnelig fra Steigen, men har bodd i Bodø i mer enn 25 år. Han åpnet med å stille seg i positur på scenen i sin vakre samekofte og med selvlaget bue, like stor som han selv. En virkningsfull åpning! Han presenterte seg ellers som arkitekt, pappa, samboer, handyman, katteelsker og formidler.  

Sterk historie

Hovedfokuset hans var først og fremst sin egen vei fra en barndom i fornedring og skam, - gjennom en fornekting av sin samiske identitet, - og til der han er i dag, som en formidler av det samiske. Det var en sterk historie han hadde å fortelle, særlig om opplevelser i oppveksten med grov mobbing og trakassering. Hvor sterkt dette satt i han, fikk han godt fram gjennom å fortelle om sin egen sprøyteskrekk – med utgangspunkt i en sykehushistorie i barndommen. Noe vi alle kunne relatere til. Han brukte uttrykket «kroppen husker» som forklaring på at han valgte å være anonym rundt sin samiske identitet i tidlig voksentilværelse. Det måtte en datter på 14 år til for å snu innstillingen hans «fra flukt til kamp», som han kalte det. Men det hadde vært en lang vei å gå, og nettopp denne «veien å gå» fikk han utrolig godt fram. At samer født så seint som tidlig 70-tall har en slik historie bak seg, var vi nok mange i salen som ble overrasket over.

Samisk historie i Bodødistriktet

Han tok ellers for seg litt om samisk historie i Bodø-distriktet, om stedsnavn med samisk opprinnelse, og litt om samisk virkelighetsforståelse.

Han hadde fått vite at han har slekt tilbake til Jokkmokk 1600-tallet, og at området der flyplassen ligger i dag, ble brukt til vinterbeite av slekta hans. (Han spøkte med å ta området tilbake på hevd!) Ord som Mjelle, Hjartøy, Kirkhaugen og Soløy er mest sannsynlig ord av samisk opprinnelse. Bestemorenga er f.eks. en etterlikning av et samisk navn som betyr et område med småskog. Om samisk virkelighetsforståelse var det særlig et område der det var en markant forskjell mellom det samiske og storsamfunnet: En gave var noe som gjaldt en relasjon mellom to! Ikke noe som skulle ropes høyt om! Han nevnte også at drømmer ble sett på som viktige – fortalt om, og tolket.

Kun for medlemmer
Av
Informasjonslenker