Omtrent 85 tilhørere hadde funnet veien til Wergelandsalen denne 3. januar 2018 på årets første medlemsmøte. 

Norges først sinnssykelov ble innført 1848 mye takket være Frederik Holsts innberetninger allerede tidlig på 1800-tallet som viste svært uverdige forhold, jf. den omfattende beretningen Om sindsvages kaar i Norge. Saadanne som de nu ere og kunne vorde. Sammen med rapporter fra utlandet, Herman Wedel Majors[1] utkast til 1848-loven og hans Indberetning om Sindsyge-Forholdene i Norge og Majors planlegging av vårt første asyl, Gaustad sykehus. 1848-loven ble betraktet som en framsynt lov også i europeisk sammenheng.

Psykiatrilovgivning

De aktuelle årstallene i psykiatrilovgivningen er 1848, 1961, 1999 og 2017. Da Gaustad sykehus sto ferdig i 1855 var det Norges første legestyrte lovstyrte psykiatriske sykehus. Planlegging av de første asylene begynte på 1820-tallet og loven av 1848 ble først revidert i 1961.

1848

Loven av 1848 sikret legestyrte asyler, basert på godkjenningsordning av bygg og anlegg. Kontrollkommisjoner som avgjorde om pasienter på asylet skulle inntas eller ikke, ble opprettet i samme periode.

De viktigste endringene:

I 1848-loven: Åpning for å kunne bli innlagt som frivillig pasient (1935), nå legalt hovedregelen for innleggelse.

I 1961-loven - Begrensning i adgangen til tvangsbehandling, særlig med medikamenter.

• En forskrift som ble møtt med stor motstand i det psykiatriske fagmiljøet.

Tvang/frivillighet

Gjennomgang av kriterier for tvangsinnleggelse - tvangsinngrep i dag. Hvis folk ikke har innsikt skal det mindre til faglig og etisk at andre har rett til å bestemme over dem. I dag er det mere betenkelig at man legger folk inn enn ikke legger inn.

Nå er det rettsvesenet som under «dekke» av samfunnsvern dømmer til psykisk helsevern og ikke overlegen som bestemmer.

Litteratur:

• Prop. 147 L (2015–2016) Endring i psykisk helsevernloven (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet) – Kapittel 3 «Forholdet til menneskerettighetene»
• Aslak Syse: Psykisk helsevernloven med kommentarer, 4. utg. Oslo 2016: «Menneskerettslige aspekter ved frihetsberøvelse og tvang i behandlingsøyemed» s. 433–484
• Peter Christian Gøtzsche og Ketil Lund: «Tvangsmedisinering må forbys», Kritisk Juss 2016 s. 118–147 (nr. 2/2016)
• Arnfinn Bårdsen: «Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet», Kritisk Juss 2016 s. 238-262 (nr. 3/2016)
• Aslak Syse: «Tvungent psykisk helsevern – enkelte kommentarer», Kritisk Juss 2016 s. 278–300 (nr. 4/2016)
• Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.)
• Wenche Blomberg: Christiania dollhus - mellom dårekista og asylet