Til alle tider har havets gigant, hvalen, tiltrukket seg menneskets oppmerksomhet. Norsk hvalfangst er av meget gammel dato. Det er funnet bevis for at kystfolket i Norge allerede i oldtiden hentet næring fra de mindre hvalartene. Under seilskutetiden på 16- og 1700-tallet dominerte nederlendere, englendere og amerikanere hvalfangsten. Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk hvalfangsten en industrialisering, som i sær ble ledet an av Tønsberg-mannen Svend Foyn som hadde anlagt flere landstasjoner i Finnmark. I 1863 oppfant Foyn harpunkannen og i 1864 var det stabelavløpning for verdens første dampdrevne hvalbåt. Etter som man innså at hvalfangsten utenfor norskekysten gikk mot slutten, begynte en rekke Vestfold-redere å kaste sine blikk på nye fangstområder. Man startet fangst ved Island i 1883, Færøyene i 1892, Newfoundland i 1898, Nord-Shetland og Svalbard i 1903 og ved Hebridene og vestkysten av Irland i 1906/07, men også på disse stedene sviktet hvalbestanden og behovet for nye felter var påtrengende. Fra 1890-åra ble det utrustet en rekke ekspedisjoner til Sydishavet og Antarktis som meldte om gode bestander av hval. Fra 1904 ble det etablert landstasjon i Grytviken på Syd Georgia og i årene som fulgte ble mange andre etablert på Syd Georgia og andre øyer i Sydishavet og langs kystene av den sørlige del av Afrika. Her vil det bli publisert slektsrelatert arkivmateriale fra mang et hvalfangstselskap og verdenshjørne.
Hvalfangstarkiver på Vestfoldarkivet:
Som Vestfoldarkivet skriver på deres oversiktsside så inneholder hvalfangstarkivene;
Arkivene inneholder dokumentasjon som viser næringen fra ulike perspektiv; fra offentlig sektor, reder eller hvalfangeren selv. Arkivene kan utfylle hverandre og gi en bredde i dokumentasjonen av hvalfangsthistorien.
Hvalfangstarkivene kan deles i tre hovedkategorier:
- Interesseorganisasjoner knyttet til næringen
Arkivene inneholder administrative serier som møtebøker og sak- og korrespondanse. I tillegg finnes sentral dokumentasjon fra komiteer og særforbund. Opprettelsen av særforbund og organisasjoner skulle sikre felles interesser for næringen. Hvalfangstrederne ble en sterk aktør og forhandlingspart overfor myndigheter og arbeidstakerorganisasjoner. Arkiver fra fagorganisasjonene viser en annen vinkling. Hvalfangerforeningen og Norges Hvalfangstforbund fikk en viktig rolle både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonal Hvalfangststatistikk stod for innsamling av fangstdata helt fram til 1986.- Bedrifter (rederier og selskaper)
Arkiver fra store og små hvalfangstselskaper gjennom 100 år, fra arkivet etter hvalfangstpioneren Svend Foyn til arkivet etter AS Kosmos som markerer avslutningen på hvalfangsten. I tillegg er det bevart arkiver fra kjente Vestfold-redere som Melsom & Melsom, Anders Jahre, Thor Dahl, Rasmussen-gruppen, Bruun & von der Lippe og N. Bugge. Også arkiver fra annen næringsvirksomhet knyttet til hvalfangsten er å finne i denne kategorien.
Her finnes administrative serier som korrespondanse og regnskap, spesialserier knyttet til dokumentasjon av fangst og utrustning av flåten, og god dokumentasjon av mannskapene (hyrekontrakter og avregninger). Videre finnes korrespondanse og spesialserier som dokumenterer forhandlinger og utviklingsstrategier for næringsvirksomheten. I tillegg finnes annen type dokumentasjonsmateriale, som det unike kartmaterialet fra havområdene omkring Antarktis i arkivet etter Hvalfangernes Assuranseforening.- Samlinger (intervjuer, personarkiv etc)
Denne kategorien består av et bredt spekter av dokumentasjon, alt fra personlige brev, erindringer og intervjuer samt en omfattende samling av skipsdagbøker. Her finnes for eksempel skipsdagbøker, brevsamlinger samt intervjuer av hvalfangere foretatt på 1950-tallet og på 1980-tallet.
Vestfoldarkivet vil fra 2014 være felles depotinstans for alle Vestfoldmuseenes hvalfangstarkiver og disse vil være søkbare på Vestfoldarkivets arkivkatalog på Arkivportalen. For mer informasjon om hvalfangstarkiver så anbefales man å besøke Vestfoldarkivets seksjon "Hvalfangstarkiver".
Vestfoldarkivet oppbevarer arkivene til en rekke hvalfangstrelaterte selskaper, deriblant arkivene til Bugge-familiens selskaper, Kosmos og en rekke andre større og mindre hvalfangstselskaper. Arkivene etter Buggeselskapene er nå ordnet og her er oversikt over arkivkatalogene til Bugge-selskapene.
Vestfoldarkivet lanserte i november 2014 nettsiden Hvalfangstarkiver.no som viser de seks arkivkildene som er inntatt som eksempler på hvalfangstarkiver i Norges Dokumentarv.
Utenlandske hvalfangstselskaper og deres arkiver:
En rekke av selskapene som var aktive innen pelagisk hvalfangst på den sydlige halvkule på den første halvdel av 1900-tallet, frem til om lag 1965, var eid og drevet av utenlandske krefter, men hentet en betydelig andel av arbeidsstokken i Vestfoldbyene. De mest kjente av disse selskapene var Christian Salvesen Ltd, med datterselskaper, som blant annet opererte landstasjonen Leith Harbour på Syd-Georgia, og Compania Argentina de Pesca, som i mange tiår opererte landstasjonen Grytviken på Syd-Georgia.
Reference Code GB 237 Coll-36
Shelfmark or location Gen. 1925; E2008.53
Title Archives of Messrs. Christian Salvesen Ltd.
Date(s) 1852-1969
Extent and medium of the unit of description c.110 boxes, 338 volumes and ledgers (circa 65 linear metres).
Administrative / Biographical History The firm of Christian Salvesen Ltd. was first founded as a private unlimited company in 1872. The firm began in premises in Bernard Street, Leith, bought by Salve Christian Fredrik Salvesen, a Norwegian from Mandal, for business as a shipbroker and shipowner. Christian Salvesen had first arrived in Scotland in 1851 to manage a Grangemouth shipbroking business owned by his brother, Johann Theodor Salvesen, in partnership with the Edinburgh merchant George Vair Turnbull. The firm imported grain for domestic use and for distillation, and timber for pit-props, housebuilding, and for railway sleepers. Exports were mainly coal and iron. In addition to these commodities, the firm also dealt in cargoes of salt and Norwegian herring, and high profits were obtained from the flood of Australia-bound migrants and gold prospectors. In 1853, Salve Christian Fredrik took Johann Theodor's place as a partner and carried on in the firm until 1872 when he went into business on his own. This coincided with the advent of the steamship and the expansion of maritime commerce with German and Baltic ports following the Franco-Prussian war. Later on, in the 1880s, three of his sons would join him and carry on the business after his death in 1911. By then the firm's vessels were trading with ports on the Baltic, and in Norway and Sweden, and were servicing whaling stations in the Arctic, Iceland and the Faroe Islands. Cargo lines were also opened up between Leith, Malta, and Alexandria, and then into the Black Sea. During the first decade of the 20th century, the shipping industry was in a depressed state and, globally, shipping companies made heavy losses. The Salvesen fleet fared no better, although the company's whaling interests which had expanded as far as the Falkland Islands and South Georgia did help it at times to show profit. In the early decades of that century, whaling dominated Salvesen's business and indeed the firm led the whaling industry at a time when food oils and other products from the Antarctic were considered a boundless resource. A third generation of Salvesens had entered the business in the troubled economic period of the inter-war years. The firm managed to ride these out, and in whaling it expanded and modernised. As stocks began to diminish however, the firm of Salvesen - whalers for nearly 70 years - was prominent in urging conservation. By the 1960s and 1970s a fourth generation was still playing an important role in the firm, although by then Salvesen was no longer a family firm. Diversification had been an important key to the survival of the firm over these decades, from importing and exporting of timber and coal, to whaling and a tanker fleet, shipping steel and coke to Norway for the Norwegian shipbuilding and steel industries, factory fishing trawlers, and then to shore-based cold storage, canning, property development and also to house-building.
Salvesen-arkivene er videre omtalt i blogginnlegget "Pipe bombs, hurt sternframes, peas, penguins, stowaways and cookery books: the Salvesen Archive" på bloggen Archves @ University of Edinburgh. Arkivene etter Christian Salvesen Ltd og dets datterselskaper for perioden 1852 til 1969 er deponert ved University of Edinburghs arkivsenter og bibliotek.
Salvesen Collection: Bildesamling
Compañía Argentina de Pesca (spansk: Argentinas fiskeselskap) var et argentinsk selskap som ble opprettet på initiativ av den norske hvalfangeren og oppdageren Carl A. Larsen. Selskapet ble opprettet 29. februar 1904 av tre utenlandske statsborgere bosatt i den argentinske hovedstaden Buenos Aires, den norske konsulen P. Christophersen, amerikaneren H.H. Schlieper og den svenske bankmannen E Tornquist. Carl A. Larsen var selskapets leder og i organiserte i den forbindelse oppbyggingen av hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia, som var den første landbaserte hvalfangststasjonen i Antarktis.
Compañía Argentina de Pesca søkte om britiske hvalfangstlisenser ved den britiske legasjonen i Buenos Aires. Lisensen ble innvilget av guvernøren på Falklandsøyene (som Sør-Georgia den gang var en del av) 1. januar 1906.
I 1960 la Compañía Argentina de Pesca ned sin virksomhet på Sør-Georgia og solgte hvalfangststasjonen Grytviken til Albion Star (South Georgia) Ltd. fra Falklandsøyene.
Compañía Argentina de Pesca @ Wikipedia
This material is held at Scott Polar Research Institute, University of Cambridge Reference Number(s) GB 15 Compania Argentina de Pesca Dates of Creation 1905-1966 Name of Creator Compania Argentina de Pesca Language of Material English. Physical Description Company papers (152 boxes, 8 volumes) Scope and Content
The collection comprises of the archive of the whaling and sealing company
Administrative / Biographical History
The Compania Argentina de Pesca was founded by Carl Anton Larsen and for over 60 years operated on South Georgia. Having failed to interest Norwegian or British entrepreneurs in possibilities for whaling from South Georgia, Larsen sailed south as master of Antarctic, (expedition ship of the Swedish South Polar Expedition, 1901-1904). Following the loss of Antarctic and rescue by the Argentine Navy, Larsen arrived in Buenos Aires, where he took the opportunity to again raise the question of whaling on South Georgia. Three foreign residents, Norwegian P. Christophersen, German-American H. H. Schlieper and Swede E. Tornquist combined to form the Compania Argentina de Pesca Sociedad Anonima, registered in Buenos Aires on 29 February 1904.
Larsen returned to Sandefjord, Norway to buy the equipment for the whaling station, shipping it out in the transport Louise and steam whale-catcher Fortuna. The ships arrived at Grytviken on 16 November 1904. Work began immediately on the prefabricated station, the first whale, a humpback, was harpooned close by on 22 December, and processed two days later. Taking mainly humpback whales, the station flourished and returned substantial profits from its first season onward.
The Government of the Falkland Islands had not been informed of their intentions and not knowing of their operations, the Government leased the island to a Chilean-based company, the South Georgia Exploration Co. in 1905. This company intended to farm cattle and sheep, explore for minerals and take seals for oil. Representatives arrived in Grytviken in August 1905 to find the Compania Argentina de Pesca already in possession. Matters were settled amicably: the Argentine Compania applied for and received a government lease that, regulated its position and made it liable to taxation and controls. The Chilean company, never more than speculative, faded from the scene: its rights were eventually bought by another whaling enterprise. Several other companies opened whaling stations or moored factory ships in South Georgia's sheltered harbours, introducing strong competition for generous but finite local stocks of whales. Catchers were soon travelling to more distant feeding grounds to bring in a wider variety of species, including right whales and rorquals.
Employing a mixture of Norwegian, British and Argentine workers, with fortunes that fluctuated from season to season, the Compania Argentina de Pesca operated its station continuously through two world wars and several cycles of industrial depression. It finally succumbed in 1965 when Grytviken, the first station to be established on South Georgia, became the last to close.
Arrangement
The collection is fully catalogued
Conditions Governing Access
By appointment.
Britains Whale Hunters - The Untold Story
BBC Four sendte sommeren 2014 dokumentaren Britain's Whale Hunters - The Untold Story i to deler. Dokumentarens temaside inneholder en liste over britiske hvalfangstfartøyer, en rekke fotografier fra hverdagsliv på Syd-Georgia i 50-årene og klipp fra dokumentaren. Dokumentaren er gitt en stor artikkel i "The Telegraph" samt gitt episodeomtale på Radiotimes.com: Series 1 - 1. The Rise og Series 1 - 2. The Fall
En annen kilde til bilder og dokumenter fra hvalfangsten er nettsiden På Feltet.