Det anses at bakgrunnen for føringen av nasjonalitetsmatrikler er at nasjonen i «någon mån, via sina beskickningar og konsulat, ha kontroll över de svenska (og norske, red. anm.) medborgarna i olika länder» (Rosvall, 2009).

Generalkonsulatet i Bilbao - Fortegnelse over norske undersaatter 1908-1970

I nasjonalitetsmatriklene/ «fortegnelser over norske undersaatter» er personene ført inn med opplysninger om deres navn, anmeldelsesdato, yrke/stilling, fødselsdato og år, fødested, når vedkommende forlot Norge (Sverige), om personen har forbeholdt seg statsborgerrett, bosted (i enkelte tilfelle også gateadresser), underskrift til anmelder, opplysning om matrikkelattestens varighet og anmerkninger om den enkelte person, deriblant opplysninger om dødsfall, flytting mm. Som en kan se så inneholder denne arkivtypen en rekke biografiske opplysninger om utvandrede nordmenn som man ellers sjelden har tilgang til.

Ambassadene og konsulatene hadde den gang som i dag, som oppgave å bistå og hjelpe landenes innbyggere i utlendighet, både svensker og nordmenn, i tilfelle av krig, forfølgelser, naturkatastrofer eller andre vanskeligheter. I tillegg hadde/har de som oppgave å bistå i juridiske forhold som vielser, dødsfall, sjøforklaringer og arveoppgjør, samt i forbindelse med etterlysninger etter forsvunnede personer. Videre har det blitt ført egne protokoller for søknader om å bevare/fornye statsborgerskap, og man kan til en viss grad finne anmerkninger om dette i «Nationaltetsmatriklar».

Helt fra Norge kom i personalunion med Sverige fra 1814, hadde Norge og Sverige felles konsulatvesen frem til unionsoppløsningen i 1905. Fra 1892 ble den såkalte «konsulatsaken» stadig mer betent og var den utløsende årsak til unionsoppløsningen da Kong Oscar 2 nektet å sanksjonere den nye norske loven om konsulatvesenet 27. mai 1905. Det forhold at man hadde felles konsulatvesen under hele personalunionen med Sverige kan tilsi at en rekke nordmenn er registrert i «Nationalitetsmatriklar» eller «Fortegnelser over norske undersaatter» (også svenske er innført i disse ved enkelte konsulater). Sålangt er det funnet slike nasjonalitetsmatrikler i arkivene etter konsulatene i Bilbao, Buenos Aires, Shanghai men det gjenstår et betydelig ettersøkingsarbeide i arkivportalen.no og skanningsarbeide før dette er tilgjengelig for publikum. Nasjonalitetsmatrikkelen for Generalkonsulatet i Bilbao 1908-1970 er nå ferdig skannet og publisert som ebok tilgjengelig kun for medlemmer i Slekt og Data.