Når vi driver med slektsforskning i dag, skriver vi ofte ned mange opplysninger om forfedre og slektninger i et slektsprogram, og så regner den ut for oss hvordan slektskapet er, slik at vi får kontroll på alt.

Før i tiden dreide slektsforskningen seg mer om manuelt arbeid. Da måtte man forholde seg til de ulike slektsbegrepene selv for å holde styring på hvem de var i slektsforholdet ditt. Det var ikke et dataprogram som kunne fortelle det på et blunk.

Som slektsforsker er det likevel også i dag viktig å kjenne til de mange slektsbegrepene for å komme seg videre i slektsforskningen. Dette er også relevant å vite når det kommer til hvilke slektninger en bør invitere til et slektstreff. Og på hvilken måte er du i slekt med alle de du møter der?

Slekt, skyldfolk og familie

Innenfor slektskapsterminologien finner vi deskriptive og klassifikatoriske termer. De deskriptive termene viser til en unik genealogisk posisjon, som sønn eller datter. De klassifikatoriske termene slår sammen ulike posisjoner, som tremenninger eller oldeforeldre, som kan dekke flere genealogiske posisjoner.

Det er tre hovedbegreper når det kommer til slektskapsbeskrivelse: slekt, skyldfolk og familie. I tillegg finnes det mange enkeltbegreper.

Med slekt menes alle man har blodsbånd (eller adoptivbånd) til, samt ektefelle. En slekt kan også bety en rekke med forfedre, gjerne med felles slektsnavn.

Skyldfolk har noe felles med slektninger, men avgrenses gjerne med tanke på hvor langt en går ut i slekten. Hvor langt man strekker det å ta seg av noen, varierer både med tid og sted. Ut over foreldre, søsken og barn graderes skylden, slik at søskenbarn kommer nærmest, deretter tremenninger og så videre. For øvrig er søskenbarn de siste som kan arve ifølge arveloven.

Den minste enheten er familie, og tilsier foreldre, søsken, partner og egne barn. Storfamilie kan derimot omfatte flere enn dette.

Selvforklarende begreper

Enkeltbegreper til et slektsforhold finnes det mange av, og en stor andel av disse er selvforklarende. Da tenker vi særlig på far/mor/foreldre, sønn/datter/barn og bror/ søster/søsken som de mest grunnleggende. Muntlige former kan være blant annet pappa, moder’n, storebror eller lillesøster.

Samtidig er det viktig å huske på at et barn i dag like gjerne kan ha to fedre eller to mødre, og at en ikke skiller mellom felles barn og barn fra tidligere forhold, for eksempel hel-, ste- eller halvsøsken.

For å kunne definere de ulike begrepene er en likevel avhengig av å ha noen «faste rammer». Med dette vil det si at far betyr «mannlig biologisk opphav», bror «sønn av samme foreldrepar» og så videre. «Gift med» kan i dag like gjerne bety samboerskap.

Andre opplagte slektsforhold er bestefar/bestemor/ besteforeldre, farfar/farmor, morfar/mormor, oldefar/ oldemor/oldeforeldre, tippoldefar/tippoldemor/tippoldeforeldre, tipptippoldefar/tipptippoldemor/tipptippoldeforeldre, tippx3-oldefar/tippx3-oldemor/tippx3-oldeforeldre (og så videre), sønnesønn/dattersønn, sønnedatter/datterdatter, sønnesønns sønnesønns sønn/sønnesønns dattersønns sønn (og så videre).

Mindre kjente slektsbegreper

Det er også en del slektsbegreper som kan trenge nærmere forklaring. Da menes først og fremst disse:

• Onkel: Bror av far eller mor. Kan også være ektefelle til fars eller mors søster.
• Tante: Søster av far eller mor. Kan også være ektefelle til fars eller mors bror.
• Farbror: Fars bror.
• Morbror: Mors bror.
• Faster: Fars søster.
• Moster: Mors søster.
• Filletante og -onkel: Har ulike betydninger avhengig av hvem man snakker med. Disse er: 1) Ektefelle til en av foreldrenes søsken. 2) Søskenbarn av en av foreldrene. 3) Fars eller mors tante eller onkel. 4) Nær venn av familien, som fyller «tante-/onkelfunksjon», og tiltales som tante eller onkel. 
• Søskenbarn: Barn av foreldres søsken.
• Fetter: Sønn av foreldres søsken.
• Kusine: Datter av foreldres søsken.
• Tremenning: Barn av foreldres søskenbarn.
• Firmenning, femmenning osv.: Barn av foreldres besteforeldre, besteforeldres besteforeldre og så videre.
• Grand/-gammelonkel: Onkel til en forelder. Kan også utvides til grand-grandonkel, som da blir besteforelders onkel og så videre.
• Grand/-gammeltante: Tante til en forelder. Kan også utvides til grand-grandtante, som da blir besteforelders tante og så videre.
• Svigerfar: Ektefelles far.
• Svigermor: Ektefelles mor.
• Svoger/svigerbror: Mann som er gift med ens søster eller bror, eller med ektefelles søsken.
• Svigerinne: Ektefelles søster, eller kone av et søsken.

Språklige variasjoner

Vi finner variasjoner i slektsbegreper på engelsk og norsk. På engelsk finnes det ikke et eget ord for kvinnelig og mannlig søskenbarn, altså kusine og fetter. Der er det «cousin» som brukes for begge kjønn.

I Norge har vi derimot ikke egne slektsbegrep for foreldres og besteforeldres søskenbarn, tremenning, firmenning og så videre. På norsk vil vi for eksempel omtale dette som «fars tremenning» eller «mors tremenning». På engelsk har vi «second cousin once removed», som er en tremenning én generasjon unna, altså en av foreldrenes tremenning.

Gamle begreper i kildene

Til slutt: Det kan også være at du har møtt på eldre slektsbegreper i kildene, som ikke er enkle å forstå i dag. Her er noen av de som ofte går igjen, med forklaring:

• Frende: Mannlig, fjern slektning.
• Frenke: Kvinnelig, fjern slektning.
• Kynning: Slektning, ikke spesifisert.
• Langbestefar/-mor: Oldeforeldre.
• Måg: Svigersønn.
• Nestsøskenbarn: Søskenbarn med en generasjons forskyvning (forelders eller barns søskenbarn, tilsvarer «cousin once removed» på engelsk).
• Parentes: Foreldre.
• Søstring: Mosters barn.

Vil du lære enda mer om slektsbegreper? Da anbefaler vi å sjekke ut webinaret vårt, «Hva betyr slekt, familie og skyld?», ved Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket.

---

Toppbilde: Mina Skraastad / Anno Domkirkeodden