På vegne av Slekt og Data Ørskog/Vestnes og Slekt og Data Ålesund, kunne dagens konferansier, Jarle Viset, ønske velkommen til 85++ ivrige slektsforskere som hadde møtt opp på Ørskog Kulturhus. Han fortalte litt om historien til Ørskog Kulturhus, fra ungdomshus til kulturhus, både før og etter brannen.
Deretter tok han en gjennomgang av dagens program, og ga ordet til dagens første foredrag
DNA testing til slektsforskning/Den uskrevne historien ligg i ditt DNA
Gunnar Sigve Aurdal fra Norway DNA – Norgesprosjektet ga oss ett innblikk i forskjellige deler av vårt DNA som brukes i slektsforskning. Y-DNA som følger farslinjen, mtDNA som følger morslinjen, deres haplogrupper og mutasjoner.
Aurdal viste at ved hjelp av å studere mutasjoner, og når de oppsto, kunne en sette opp en innvandringsrute for sine rene fars- og mors-linjer for deres vei til Norge de siste par tusen år.
Han fortalte også om atDNA (autosomale DNA), det vi kjenner mest som «Family Finder», som er mye brukt i slektsforskning. Vi får der vite hvilke andre personer (som har testet seg) vi deler DNA sekvenser med og har felles slektsopphav med.
Han viste også et migrasjonskart og fortalte om hvordan man ved hjelp av DNA kan spore menneskets vandring/spredning ut fra Afrika til resten av verden de siste 200.000 årene.
Fotoarkivet etter Vestnesfotografen Kristoffer Aas fra Vestnes
Ragnar Albertsen fra FylkesFOTOarkivet/IKA Møre og Romsdal fortalte om Vestnes fotografen Kristoffer Aas (1889–1977) sitt arbeid. Fotoarkivet etter Kristoffer Aas inneholder ca. 6000 glassplater som var datidens film.
Det vi kjenner som film i dag er en plastremse som er påført et lysfølsomt belegg på den ene siden. De gamle fotografene hadde ikke plastremser, de brukte glassplater som ble påført et lysfølsomt belegg på ene siden. Arkivet på 6000 glassplater er overlevert fra Vestnes historielag til FylkesFOTOarkivet for oppbevaring, men Vestnes Historielag har råderett over materialet.
Albertsen viste også eksempler på retusjering av gamle bilder. Dette var vanlig også før i tiden, da den som ble fotografert ville se best mulig ut på bilde. Ikke så fjernt fra vår egen Photoshoping, men den gang ble den utført på selve glassplaten. Dette vistes tydelig på Kristoffer Aas sine bilder, da han hadde tatt to bilder på en glassplate og retusjert det ene.
Han fortalte videre om arbeidet med å registrere og digitalisere alt fotomateriale som er levert til Fylkesfotoarkivet, dette blir stort sett gjort på dugnad. Albertsen berømmet Slekt og Data-gjengen – «DIS-gjengen» – og flere, for deres arbeid med Sponland-arkivet og andre arkiv. Med så mange tusen bilder det her gjelder, hadde det uten denne store dugnadsinnsatsen kommet til å ta veldig lang tid før disse bildene hadde kommet ut på nettet. Albertsen ønsker flere til å ta del i dugnaden, så hvis noen har lyst til å avse noen timer en kveld i uka er det bare å ta kontakt med han på FylkesFOTOarkivet.
Finn historiske kart fra ditt område
Per Jacob Desserud delte av sine erfaringer med bruk av gamle kart i slektsforskning og hvor man finner dem på nettet.
Han nevnte Kartverkets nettside og Nasjonalbibliotekets: «Gamle norske kart» og «Gamle kart-kataloger».
Han påpekte også at vi ikke må glemme å se på flyfoto. Flyfoto fra 1945 har litt dårlig kvalitet. Flyfoto fra 1950-årene er i litt bedre kvalitet.
Bykart fra 1875 er detaljerte og inneholder både gatenavn og husnummer.
Ikke glem å se på «Møre på kartet» – se egen link til høyre.
Desserud viste eksempler på gamle kart fra Møre og Romsdal,og hvor varierende det er hva en finner av detaljer. Rundt Kristiansund finner en flest kart med mest detaljer. Dette fordi Kristiansund var et viktig sted på 1800-tallet. Men fortvil ikke, det finnes kart i god kvalitet fra andre steder i fylket også. Han viste ved hjelp av kart og flyfoto hvordan Barstadvika har forandret seg igjennom tiden.
Hvis en forstørrer kart av god kvalitet kan en finne at karttegneren har tegnet inn hvor bygningene står på gårdstunet. Desserud viste ved hjelp av et maleri av en stor gård fra samme tiden at karttegneren har plassert husene riktig. Vi kan derfor regne med at de andre gårdene og plassene på kartet også er tegnet riktig.
Detaljerte kart kan brukes sammen med folketellinger, matrikler og annen eiendomsinformasjon for å se hvor folk bodde og hvem som var deres naboer. Detaljerte bykart som inneholder både gatenavn og husnummer er fine å bruke sammen med folketellingene.
Nyere kart og eiendomsinformasjon finnes på Kommunenes Karttjeneste, NIBO, Se eiendom, Google Maps, Finn Kart, Norgeskartet, 1881 og Gule sider.
Slekt og Data
Leder for Slekt og Data Møre og Romsdal, Åge Nortun, fortalte om foreningen generelt, og Slekt og Data Møre og Romsdal spesielt. Han forklarte om Slekt og Data sin nettside og bruken av den.
Der var egen stand for å gi hjelp om slektsprogram og søk på nettet og egen informasjonsstand for Slekt og Data hvor en kunne få informasjon om organisasjonen og evt. melde seg inn.
Ørskog bondekvinnelag stod for kafédriften med gode kaker (og kaffe)