Sosiale medier i Norge

Det ble presentert statistikk som viser at 82 % av befolkningen bruker sosiale medier daglig, med en gjennomsnittlig brukstid på nesten to timer per dag. Bruken er høyest blant unge under 25 år (ca. 96 %), men også eldre aldersgrupper er godt representert; ca 50% av folk over 65 år bruker Facebook.

Det finnes flere plattformer: Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok er blant de største; for personer over 18 år er Facebook den mest brukte plattformen.

Personopplysninger i sosiale medier

Det ble gjennomgått hvilke typer opplysninger som kan finnes på ulike plattformer, som navn, fødselsdato, bosted, familieforhold, arbeidsgiver, bilder og kommentarer. Det ble understreket at all informasjon er frivillig å dele, og at personverninnstillinger kan begrense hva som er synlig.

Søkemetoder – særlig på Facebook

Det ble vist hvordan man kan bruke ulike deler av en Facebook-profil i slektsforskning:

Profilopplysninger (arbeid, utdanning, bosted), familie og forhold, vennelister, innlegg og kommentarer samt bilder og gratulasjoner

Viktige livshendelser som flytting, giftermål, jobbskifte og fødsler blir ofte omtalt i innlegg. Kommentarer kan gi navn på slektninger, og gratulasjoner kan avsløre fødselsdatoer og familieforhold. Det er også mulig å søke direkte i innlegg og kommentarer.

Andre kilder som ble nevnt var blant annet LinkedIn (for utdanning og arbeid), samt nisjeplattformer som Tise, Strava og Pinterest.

Praktisk eksempel – oppsporing av etterkommere

Det ble gjennomført en case-studie med utgangspunkt i dødsannonsene til Aslaug Elisabeth Sjøveian (1925–2003) og Harald Eldor Sjøveian (1916–1969), opprinnelig fra Honningsvåg i Nordkapp kommune.

Utgangspunktet var kun dødsannonsene, hvor seks barn og 14 barnebarn var nevnt ved navn. Foreldrene hadde ingen synlige profiler i sosiale medier, så søket startet med barna; da først gutta som det er mest sannsynlig at har behold etternavnet sitt.

Ved å undersøke profiler, vennelister og familieopplysninger ble det gradvis identifisert:

Ektefeller/partnere, barn og barnebarn, mulige kandidater basert på etternavn og felles venner, bekreftelser gjennom innlegg og kommentarer

Det ble vist hvordan man må vurdere informasjon kritisk, da navn kan være like og profiler kan være private eller ufullstendige.

Bekreftelse i andre kilder

Funn fra sosiale medier bør bekreftes i andre kilder. Det ble anbefalt å søke i Digitalarkivet og nb.no etter vigsler og fødsler, å google navn for tilleggsinformasjon, bruke 1881.no for å finne nåværende bosted og å undersøke LinkedIn for utdanning og yrke.

Til slutt ble det presentert en samlet oversikt over identifiserte familiemedlemmer og deres etterkommere.

Avslutning

Foredraget viste at sosiale medier kan være et nyttig supplement til tradisjonelle slektsforskningskilder. Metoden krever systematisk arbeid, kildekritikk og bekreftelse i andre kilder, men kan gi verdifull og oppdatert informasjon om nålevende slekt.