Startet i 1980
Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark har siden opprettelsen i 1980 vært en av tre pådrivere til å samle inn arkiver etter arbeiderbevegelsen i Vestfold og Telemark fylke. De andre institusjonene er Norsk Industriarbeidermuseum og Vestfoldarkivet som hver for seg har samlet inn arkiver fra Øst-Telemark og Vestfold.
For Øst-Telemarks vedkommende er det spesielt Norsk Industriarbeidermuseum og Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark som har stått for innsamlingen av fagforeningsarkivene. Begge institusjoner har i flere år nå hatt et godt samarbeid med fokuset rettet mot bevaringen av arkiver etter arbeiderbevegelsen, og har sørget for ikke bare å hente inn skriftlig arkivmateriale, men også film, foto, faner og gjenstander knyttet til arbeiderbevegelsen. For tiden jobber også museet med bevaringen av elektronisk skapte arkiver slik at også nåtidens og framtidens historie vil bli bevart.
I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv skrevet inn i UNESCOs liste over verdensarv. Det vil si at industriaktiviteten som startet på Notodden med etableringen av Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab, bedre kjent som Norsk Hydro ASA, er i dag sidestilt med viktige kulturhistoriske monumenter som for eksempel den kinesiske mur, Vatikanet, Petra og pyramidene i Giza.
Den innovative ingeniøren Sam Eyde og hans kompanjong, professor i fysikk, Kristian Birkeland er ofte framstilt som essensielle i denne etableringen, men uten arbeiderne «på gølve» hadde vi i dag ikke hatt denne verdensarven med industristedene Notodden og Rjukan. Og med arbeiderne ble det også opprettet fagforeninger.
Hydroarbeiderne på Notodden
Allerede ved oppstarten av Norsk Hydros virksomhet på Notodden dukket det opp mer eller mindre organiserte foreninger som jobbet med arbeidernes rettigheter. Som så veldig mange andre industristeder i Norge var det også her arbeidsinnvandring, ikke bare fra omegn, men også andre steder i Norge og ikke minst fra Sverige. Arkivene inneholder mye nyttig informasjon til enhver slektsforsker som har slektninger knyttet til fagbevegelsen.
En av dem som har jobbet mye med arbeiderbevegelsens historie på Notodden er historikeren Alf Mostue. I sitt arbeid har han kartlagt tolv grupper som mer eller mindre fungerte som fagforeninger i starten av industrireisinga på Notodden. Noen av disse foreningene er mer dokumentert enn andre, dette kan illustreres med dette sitatet fra Mostue: «De mange foreningers arkivmateriale er stort sett blitt borte. Under loftsryddingen vinteren 1939-40 ble det som lå i Folkets Hus kjørt til renovasjonsplassen». Det er imidlertid noen arkiver som er mer eller mindre bevart for ettertiden, men mest kildetilfang får man for perioden etter 1924 da man slo sammen flere fagforeninger til det som ble Hydroarbeidernes forening. Før denne perioden er det kun sporadisk bevarte kilder og i all hovedsak vil dette gjelde møtebøker fra noen av foreningene.
Hvilke bransjer kan man finne i arkivene?
Det første som er viktig å huske på er at arbeiderbevegelsens arkiver, på lik linje med andre såkalte privatarkiver, ikke er underlagt noen avleveringsplikt etter arkivloven. Man er derfor helt avhengig av at de enkelte fagforeningene leverer på eget initiativ til et depot. Slik sett vil det derfor være veldig varierende hva slags opplysninger som finnes i fagforeningsarkivene. Dette kan igjen skape et noe underlig, men velkjent paradoks, der for eksempel større foreninger kan være mindre dokumentert i arkivet, mens mindre foreninger kan være godt dokumentert. Dette henger ofte sammen med hvor godt fagforeningene selv kjenner til rutiner knyttet til levering av arkiv.
Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark har arkiver fra over 750 enkeltstående arkivskapere. Dette inkluderer arbeiderkor, Folkets Hus, politiske partier, ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner og en stor del er fagforeninger.
Bransjene er gjerne fra manuelle yrker som har vært tilknyttet tungindustri, men en finner også mange håndverkerforeninger. Ettersom arbeidsmarkedet har forandret seg har også bransjene forandret seg, så man finner noen arkiver etter handel og kontor, hotellnæringen, journalistlag, samorganisasjoner og arbeiderråd.
Når det kommer til Norsk Industriarbeidermuseum er tilfanget gjerne knyttet til den aktiviteten som har vært på Norsk Hydro på Rjukan. Der er tilfanget av arkiver betydelig mindre siden det geografiske området er veldig redusert til bare Tinn kommune. Men der kan man finne også fagforeningsarkiver etter både Rjukanbanen, funksjonærer og for jern- og metallarbeidere.
Hvilken informasjon kan finnes i arkivene?
Det er ikke til å stikke under stol at store deler av arkivmaterialet fra fagforeningene, inkludert Hydroarbeidernes forening består av møtebøker, regnskapsmateriale og sporadisk korrespondanse gjerne mellom det sentrale forbundet og den lokale foreningen. Møtebøkene kan variere når det kommer til innhold, i enkelte referater kan det klart komme fram hvem som argumenterer for hva, andre er mer sparsommelige. Seinere på 1900-tallet kan det også være bevarte fotoalbum knyttet til sosiale arrangementer, tilstelninger og reiser. Men jo nærmere man kommer nåtiden jo strengere kan det være når det kommer til tilgangen på dette materialet. Nyere medlemslister vil for eksempel være vanskelig å få tilgang til, nettopp på grunn av klausuleringsbestemmelser.
Kanskje en av dine slektninger var i konflikt med fabrikkbestyrelsen, eller kanskje han eller hun var en god agitator på 1. mai? Kanskje de kjempet fram en av det forrige århundrets viktigste arbeidersaker som åttetimersdagen? Da kan det være at det finnes noen opplysninger om dette i arkivet.
Dersom en av dine slektninger har hatt en tilknytning til industrien eller fagbevegelsen i Telemark er sannsynligheten gode for at det kan finnes noe informasjon i arkivene til enten Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark eller Norsk Industriarbeidermuseum.
Mange av møtebøkene er forøvrig tilgjengelige i sin helhet på nettsiden – telemarkskilder.no. Så, kanskje vi sees på skjermen eller på lesesalen?