Foredragsholderen, Hans-Olav Oldrup Johnsen, arbeider med digital kompetanse ved Universitetet i Sørøst-Norge til daglig, og er leder av Slekt og Data Telemark på fritiden. Og bedre kombinasjon av bakgrunn for innleder skal man lete lenge etter!

Kunstig intelligens kan forenkle og forbedre arbeidet med å spore familiens historie. Fra automatisk transkripsjon av gamle dokumenter, tekstanalyse og tekstforbedring til ansiktsgjenkjenning i historiske fotografier — mulighetene er mange. Men det er også noen fallgruver som det er godt å kjenne til.

Noen KI-baserte verktøy er allerede tilgjengelig, og flere vil bli lansert i løpet av kommende år. I tillegg regner man med at om noen få år vil det komme nye verktøy som er vesentlig mer avanserte enn de man kan bruke i dag. Og KI-baserte verktøy er kommet for å bli – og man kan ikke velge dem vekk – og det er derfor nyttig å kjenne til hvordan de fungerer. De er også ofte innebygget i en underliggende motor i mer generelle tjenester som vi benytter i dag.

Noen tjenester som fungerer godt i dag er bl.a. «tale til tekst» hvor tale i et videoopptak e.l. renskrives som et tekstdokument; ChatGPT (og lignende produkter) som kan finne informasjon etter en dialog med brukeren og som kan lese og tolke tekst og tegninger; programmer som kan redigere og forbedre gamle bilder, samt programmer som kan gjenkjenne gammel håndskrift (f. eks. Transcribus). Google Notebook LM er et program som har flere slike funksjoner, og som kan lage et sammendrag av en lengre tekst. En av utfordringene med slike verktøy er at det kan være vanskelig å finne riktig språkmodell, og at de foreløpig har problemer med riktig historisk og kulturell kontekst.

Til mer profesjonell bruk har KI store bruksområder, og det foregår omfattende utprøving av forskjellige verktøy i arkivmiljøer og hos dataleverandører verden over. Både Arkivverket og Nasjonalbiblioteket kommer til å lansere nye og/eller forbedrede tjenester i årene som kommer.

Noen slike verktøy er tidvis ustabile, og leverandører etableres og forsvinner i høyt tempo. I noen programmer hvor man benytter personlige data kan det være usikkert hvordan disse brukes i KI-motorens videre arbeid.

Kunstig intelligens tilbyr også mange funksjoner som gjør at gamle data kan presenteres på en mer levende og popularisert måte, som kan hjelpe oss å skape interesse for slektsforskning også hos yngre generasjoner.