Bedriftsarkiver - en god kilde

I starten av slektsforskningen kan du sitte hjemme ved egen datamaskin og se gjennom digitaliserte kirkebøker og folketellinger. Omrisset av et liv kan i hovedtrekk bli tydelig. Hvis du ønsker å bli bedre kjent med menneskene bak navn og årstall er det mulig å gå til kildene som finnes i kommunale og private arkiv. Det finnes nemlig mange arkiv som kan si noe om et menneske. En mulig inngangsdør er gjennom arbeidet, der store deler av befolkningen tilbringer mye av sitt liv. Hva kan være av interesse i et bedriftsarkiv for slektsforskeren?

Privatarkiv

I motsetning til offentlige organer finnes det ikke lover som påbyr private aktører å bevare arkiv. Manglende lovverk og arkivplikt er årsaken til at så mange privatarkiv har gått tapt. Dette til tross finnes det en rekke bevarte arkiv etter private bedrifter. Det er i størst grad arkiv etter store arbeidsplasser eller bedrifter med lang tradisjon som har blitt bevart. Disse arkivene kan være et skattekammer for slektsforskere. Her kan du finne ulike opplysninger om menneskene som jobbet der.

Hvordan kan du finne ut hvor vedkommende jobbet?

Det er ikke alltid mulig å finne ut hvor dine forfedre arbeidet, men du kan finne hint i flere offentlige arkiv. Det er for eksempel vanlig at yrke, eller yrke på foresatt, står registrert i folketellinger, ligningspapirer og skoleprotokoller. Hvis vedkommende bodde på en mindre plass eller et ensidig industristed kan det være med på å snevre inn mulige arbeidsplasser. Du kan på bakgrunn av yrke også finne flere opplysninger i blant annet håndverksregistre, fiskermanntall eller arkiv etter bondelag/småbrukarlag. Disse kan finnes oppbevart i alt fra kommunale arkiver til Riksarkivet. I arkiv etter formannskapet kan du finne søknader om løyve for drosje og lastebil, bevertning og hoteller.

Ved gjennomgang av bygdebøker eller slektsbøker kan du finne slekten. Hvis din slektning er omtalt kan det hende at han/hun er oppført med arbeidssted.

Hvordan går du frem videre?

Søknader, CV-er, arbeidskontrakter, søknader om permisjon, oppsigelser og lignende er i dag vanlig å finne i en persons personalmappe. Tidligere var det ikke vanlig med slike samlede mapper. Opplysningene ble ofte organisert etter tema og ikke etter person. Du kan derfor måtte gå nøye igjennom arkivkatalogene for å finne materiale av interesse.

Hva slags informasjon kan du finne?

Ansattlister

Mange større bedrifter har lister over de ansatte, men disse er ofte svært overfladiske og inneholder få opplysninger.

Lønningslister

Ved komplette lønningslister kan vi blant annet se hvor lenge en person jobbet i bedriften, størrelsen på lønningene og om det var lønnsøkning i perioden vedkommende jobbet der.

Jobbsøknader

I jobbsøknader kan du hente ut en del informasjon om hva søker har gjort tidligere og hvorfor han/hun vil jobbe ved arbeidsplassen. Det står gjerne også noe om personlige forhold.

Attester

Som i dag har det også tidligere vært vanlig å sende med attester når du søker på en stilling. Det er store forskjeller i hvor utdypende attestene er, men den skal i hvert fall si noe om hva personen tidligere har gjort og om arbeidsutførelse.

Fotografier

Siste halvdel av 1800-tallet bar preg av teknologiske nyvinninger som gjorde fotografering enklere, og som i tillegg gjorde fotografen mer mobil. Dette sammenfalt med en voldsom industriell utvikling. Det ble vanlig at moderniseringen skulle dokumenteres blant annet gjennom fotografering ved bedrifter. Du kan dermed være heldig å finne bilder av din slektning i bedriftsarkiv allerede fra slutten av 1800-tallet. 

Korrespondanse

Hvis du ikke finner særskilte arkivserier som omhandler de ansatte kan du være heldig å finne noe i korrespondansearkivet. Her kan jobbsøknader, forespørsler om ferie, ønske om lønnsøkning og mye mer finnes, men det kan være et møysommelig arbeid som i verste fall ikke gir avkastning. 

Eksemplet Sulitjelma gruber

Vi skal nå ta utgangspunkt i en konkret bedrift, og vise hvilken informasjon som finnes i arkivet etter denne.

Sulitjelma gruber hadde oppstart i 1891. Før bedriften ble dannet hadde det kun vært noen få gårder på det isolerte stedet. Rundt år 1900 var Sulitjelma gruber blitt Norges nest største industribedrift. Mens arbeidsstokken hovedsakelig bestod av omreisende menn den første perioden, slo det seg etter hvert ned familiefolk med ektefeller og barn. Samfunnet ble bygd opp rundt bedriften og mye av livene til arbeiderne ble derfor dokumentert derfra. På den måten er stedet litt utypisk, men arkivet sier noe om hva slags informasjon det kan være mulig å finne.

Svartebøker

Sulitjelma gruber hadde den første tiden streng kontroll med sine arbeidere, blant annet for å hindre uønsket fagforeningsagitering, slik at arbeiderne ikke skulle organisere seg. Informasjonen kunne bli oversendt fra andre bedrifter. For å holde uønskede personer ute ble det laget svartebøker med lister over personer som ikke var ønsket ansatt av forskjellige årsaker. Her kunne det stå navnet på kjente agitatorer eller tidligere ansatte, med oversikt over hvorfor de ikke var ønsket. Kanskje hadde de drukket for mye alkohol eller vært «udugelige til å jobbe».

Fagforeningsorganisering

Etter et opprør på Langvannsisen i 1907, der arbeiderne krevde rett til å organisere seg, ble det opprettet ti ulike fagforeninger. Det ble vedtatt en tilknytning til Norsk Arbeidsmandsforbund, det største fagforbundet innen Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. Protokollene etter fagforeninger befinner seg ofte sammen med arkiv etter bedrifter. Protokollene inneholder gjerne en oversikt over fagforeningsmedlemmene. Det kan også eksistere møtebøker der du kan finne informasjon om hva medlemmer har sagt eller gjort. Er du heldig finner du din slektnings ord nedskrevet.

Kooperativen

Noe av det første fagforeningene ville ha endringer på var at det ikke lengre var bolaget som skulle styre all handel på stedet. Tidligere hadde bolaget hatt egen butikk. Varene ble skrevet opp så betalte arbeideren ved lønningsutbetaling. Hvis det oppsto uenigheter kunne arbeiderne bli nektet å handle for en kortere eller lengre periode. Etter organiseringen ble det etablert et samvirkelag. Arbeiderne kjøpte andeler som ble listeført. Der står det når andelene ble kjøpt og hva arbeiderne betalte. Det kan også være registrert hvilke varer som ble bestilt og kjøpt.

Be om hjelp

Er du heldig er det mulig å hente ut mange opplysninger om et menneske i arkiv etter bedrifter. Som vi så fra eksempelet Sulitjelma gruber så finnes det også i flere tilfeller mulighet til å hente ut opplysninger fra andre aktører som har hatt tilknytning til arbeidsstedet, slik som fagforeninger eller den lokale kooperativen. Det kan være vanskelig å vite hvor du skal lete. Ta gjerne kontakt med din lokale arkivinstitusjonen for tips og råd.   

Hvor kan du finne arkivet?

Arkivinstitusjonene legger ut oversikter over sine arkiv på arkivportalen.no, men museer, bibliotek, lokalhistorielag og andre som oppbevarer privatarkiv bruker sjeldent denne løsningen. De fylkeskoordinerende arkivinstitusjonene har innsamlet opplysninger om disse arkivene i bevaringsplaner. Ved å gå inn på Arkivverket sine nettsider kan du se både hvem som er fylkeskoordinerende arkivinstitusjon og bevaringsplanene som er utarbeidet. Der kan du se om det er registrert oppbevart arkiv etter «din» arbeidsplass.