Første skolelov i 1739

– I 1739 fikk Norge den første skoleloven. Den kom tre år etter innføringen av konfirmasjonsplikten i 1736. Konfirmasjonsplikten sa at alle unge skulle konfirmeres og den ble innført av den veldig pietistiske kongen Christian VI av Danmark-Norge. For å kunne lære seg konfirmasjonsløftet måtte de unge ha en viss lese-kunnskap og kristendomskunnskap, og det var bak-grunnen for den første skoleloven. Hvordan loven ble håndhevd varierte veldig fra sted til sted. På landsbygda var det ofte en omgangsskole med undervisning noen ganger i året. Fagene elevene hadde var kristendom, lesing og noe skriving, samt salmesang. Men på denne tiden handlet undervisningen mest om å pugge og ikke forstå. Så mange kunne lese ordene, men hadde ikke lært seg å forstå budskapet, sier Bente Clausen og Marita Hesjedal, henholdsvis leder og formidlingsansvarlig ved Oslo Skolemuseum.

Folkeskolelov fra 1889

I 1889 fikk Norge en ny skolelov: Folkeskoleloven. Det var den første loven som beskrev både skoleplikt og skolerett, altså at elevene hadde rett til å få undervisning, ikke bare plikt. Loven sa også at alle barn hadde rett til sju års skolegang, og fag som regning, gymnastikk, geografi og historie ble lagt til undervisningen. Fremdeles var skolegangen i by og land noe annerledes, der landsbygda fremdeles hadde omgangsskoler og dermed noen færre undervisningsdager enn skoler i byene. Barn på landsbygda ble også i større grad brukt som arbeidskraft, i motsetning til i byene der barnearbeid var i ferd med å bli forbudt. En annen forskjell mellom by og land, var at gutter og jenter gikk i samme klasse på bygda, men ikke i byene. Dette handlet primært om praktiske hensyn. Utover det var skoledagen lik, med fem timers skoledag.

– Folkeskoleloven var på mange måter et folkeopplysningsprosjekt. Målet var å oppdra folket til å bli demokrater som kunne bidra i, og være en del av, et demokratisk samfunn. Samt følge lover og regler. Dette var en god stund før unionsoppløsningen i 1905, men arbeidet med å bygge en nasjon var allerede i full gang etter 1814. Elevene lærte derfor om kongerekken og vikingtid, og lesebøkene deres var fylte med norske folkeeventyr, sier Clausen og Hesjedal.

Barn var miniatyrvoksne

Men det var først ut på 1950-tallet, med Torbjørn Egners bøker, at skoleverkets bøker faktisk var laget for barn. Ikke bare fylt med barnevennlige historier skrevet for voksne. Dette illustrerer på mange måter synet på barn helt opp til de siste tiårene.

– Samfunnets syn var at barn var «ingenting» før de ble voksne. Det er først i vår tid at barn har fått en egenverdi som selvstendige individer. Før ble de bare sett på som miniatyrvoksne som økte i størrelse og skulle fylles med kunnskap. Det man kan kalle flaske-påfyllingspedagogikk. At man åpnet hodet og fylte på en desiliter norsk og en desiliter matte, og så var bare å pugge og gjenta. Barna skulle ikke tenke og komme med egne innspill, sier Clausen og Hesjedal.

Mange underviste etter anskuelsesteorien

Gradvis utover 1900-tallet kom det pedagogiske strømninger fra Europa til Norge, som førte til at man gikk bort fra denne teorien. Blant annet tok mange lærere i bruk anskuelses-pedagogikken. – Den sier at elevene lærer gjennom visuelle inntrykk. Om de skal lære om trær, er det for eksempel aller best å kunne gå ut og se på et tre. Det nest beste er å ha en modell av treet og det tredje beste alternativet er å ha en plansje. Dette er grunnen til at plansjer, utstoppede dyr og dyr på sprit blir svært utbredt i undervisningen utover 1900-tallet. Når du følger denne pedagogikken er det også barnet selv som skal fortelle hvilken farge treet har, hvilken størrelse det har og så videre. Når barna har gjort det kan læreren ta over og fylle på faktaopplysninger og kunnskap, sier Clausen og Hesjedal.

Kvinner blir lærere

Noen av forkjemperne for anskuelsesteorien og andre nye pedagogiske metoder var kvinnene. Da folkeskole-loven ble innført i 1889 kom de med full fart inn i arbeidslivet. – Da ble det et ekstremt stort behov for flere lærere. Men det var veldig dyrt, så kommunene var «lure» og bestemte seg for å tillate kvinner å bli lærere. Også tidligere hadde noen kvinner undervist, men bare i husstell og håndarbeid. Nå fikk de undervise alle jenter og de yngste guttene i alle fag. Men til halvparten av lønna til de mannlige lærerne. Disse kvinnene kom i stor grad fra borgerskapet, og hadde økonomi til å ta mer utdannelse etter den sjuårige folkeskolen. I tillegg hadde de råd til å si nei til å gifte seg, sier Hesjedal.

Frem til slutten av 1800-tallet hadde lærere utdannelse fra ulike kortvarige seminar med lite pedagogikkfokus. Etter hvert hadde mange fått høyere utdannelse, for eksempel på universitet.

Kilder til elever

Skolearkiver

I skolearkivene kan det finnes mye interessant informasjon. Disse arkivene finner du i de kommunale arkivene, men noe kan også fremdeles ligge på skolene. Her er noen eksempler på hva som kan finnes i disse arkivene:

• Elevprotokoller. Disse protokollene inneholder ofte navn på eleven, forsørgers navn, adresse, oppmøte, fravær og fraværsgrunn. Skolebytte og fødselsår vil også stå. Da kan man se om en elev har gått om igjen, om han/hun er eldre enn de andre
• Straffeprotokoll. I 1936 ble det forbudt å straffe elever, uten at det ble håndhevet av alle lærere. Frem til dette ble reglene for avstraffelse gradvis strammet inn. Blant annet ble det innført en regel om at over-læreren måtte være til stede om et barn skulle straffes, og at straffen skulle protokollføres
• Tilsynslærerens rapporter. Tilsynslæreren var den som dro hjem til barn som hadde mye fravær, og ordnet med gratis skolemat, sko og bøker om en familie var veldig fattig. Om en elev fikk denne gratisordningen står det også av og til i skoleprotokollen. Da har gjerne læreren skrevet «Fri».
• Skolefoto. Skolefotografering var noe veldig mange elever var med på i løpet av skoletiden. Ofte finnes disse bildene primært i privat eie, men du finner også mange skolebilder på nettsiden Digitalt Museum.
• Skoleavis. I en del skolearkiver kan det finnes eksemplarer av skoleaviser.
• Elevarbeider. I enkelte skolearkiver finnes det arbeider elever har gjort. I skolearkivene kan det også finnes informasjon om lærere ved skolen. Om du ønsker mer informasjon om andre kilder du kan finne lærere i, kan du ta en kikk på artikkelen om høyere utdannelse. Om du lurer på hva som finnes av materiale etter skolen eleven du er på jakt etter gikk, kan du ta en kikk på Arkivportalen.