Bodde hovedsakelig på landsbygda

– I Norge har befolkningen historisk hovedsakelig bodd på landsbygda. Der har håndverket vært en del av allmennferdigheten helt opp mot vår tid. Du skulle kunne klare deg selv, og fikk opplæring i flere oppgaver fra du var helt ung slik at du kunne mestre disse på et visst nivå. For eksempel å bygge hus, sy klær eller slakte. Noen ble selvsagt så flinke at de kunne livnære seg av håndverket, men de hadde ingen formell opplæring i dette. Mange hadde også håndverket som en bigeskjeft, for eksempel ved at de spesialiserte seg som skredder og reiste rundt og solgte tjenestene sine fra gård til gård, sier Inger Smedsrud ved Norsk Håndverksinstitutt.

Håndverk organisert i laugssystem

I byene var håndverket mye mer formalisert. I flere hundre år lå en rekke håndverk inn under et laugsystem. Laugene organiserte håndverkerne, drev i enkelte tilfeller sosiale tiltak og bestemte hvem som skulle bli tatt opp som lærling i faget.

– Det blir diskutert når de første laugene kom. Innen noen håndverk kom de allerede fra 1200-tallet, men fra 1500-tallet var de virkelig etablerte. Laugene fantes i byene, da primært Oslo, Bergen og Trondheim, og det var vanlig at det fantes laug for rundt ti til tolv håndverksfag, sier Smedsrud. I Oslo fantes det blant annet laug for skreddere, skomakere, gullsmeder, vevere, slaktere, smeder, bakere, snekkere og fellberedere.

For å bli lærling i fagene måtte du oppfylle flere kvalifikasjoner.

– Blant annet måtte ikke lærlingen være født utenfor ekteskap. Det var også flere andre slike moralske krav som måtte oppfylles, sier Smedsrud.

Nederst på rangstigen

De lærlingene som ble tatt inn, bodde hos mesteren. Ofte ble de i tre år eller mer. Om foreldrene var velstående, og dermed kunne gi en økonomisk kompensasjon for opplæringen, var læretiden ofte kortere.

– Lærlingene havnet nederst på rangstigen, og de var så unge at de i dag ville blitt definert som barn. Så det var nok tøft. Siden de var nederst på rangstigen, fikk de ofte oppgavene ingen andre ville ha. Som å stå opp først av alle for å fyre i ovnen, sier Smedsrud.

Etter opplæringen var ferdig ble lærlingene svenner. Mange håndverkstradisjoner var sterkt påvirket av verden rundt og kom til Norge via utlandet, blant annet med hanseatene i Bergen. Det var derfor vanlig at svennene reiste nedover i Europa for videre opplæring og erfaring. Om de var virkelig gode kunne de etter hvert bli mester. Hvem som ble det bestemte lauget. Lauget kunne også straffe dem som viste seg å ikke være gode nok i jobben sin og fikk mange klager.

Enker kunne drive videre, under visse krav

Laugene tok også på seg en del sosiale oppgaver. Blant annet kunne de gi økonomisk støtte til enker etter mestere som hadde gått bort.

– Enker kunne drive virksomheten videre, men bare om de hadde en mannlig svenn ansatt, sier Smedsrud.

Endring i laug på 1800-tallet

I 1839 fantes det 44 laug og 1331 mestre i Norge. Siden laugene hadde nesten all makt over næringslivet i byene, ville myndighetene etter hvert ha dem bort. Tre lover, av 1839, 1866 og 1875, bygde gradvis ned laugsvesenet. Senere ble opplæringen gradvis mer offentlig organisert, og fagorganisasjoner vokste frem.

– På midten av 1800-tallet kom det skoler som lærte lærlingene geometri og tegning. Og fra slutten av 1800-tallet kom de tekniske aftenskolene. Fra 1900-tallet, da industrialiseringen kom for fullt til Norge, ble kravet til håndverkeres kunnskap og opplæring gradvis redusert, sier Smedsrud.

Mange yrker har forsvunnet

I kildene kan du støte på mange yrkestitler som ikke finnes i dag. Og yrker som var svært utbredt før, men som nesten ikke finnes lenger.

– Et eksempel er skomakerfaget, som nesten ikke finnes i dag. Jeg har sett statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det var flere skomakere enn tømrere og snekkere rundt 1900. Bare ti år etter var det nesten 30 prosent færre. Årsaken var industrialiseringen som førte til at vi fikk en skoindustri her til lands. Bøkker er en annen yrkesgruppe. I 1920 var det nesten 1500 bøkkere i Norge, nå er det nesten ingen igjen, sier Smedsrud.

Kilder til håndverkere

Arkiver etter laug

Det finnes bevart materiale etter mange laugsvesen/ laug. Her kan det finnes kontraktprotokoller, lærekontrakter, forhandlingsprotokoller og mye mer. Søk på «laug» på Arkivportalen.no for å få en oversikt over hva som finnes hvor.

Borgerbok

I borgerbøkene finner du borgerne i en by, i denne sammenhengen betyr det mennesker som drev ulike næringer innen håndverk og handel. Flere borgerbøker er digitalisert, og du finner dem blant annet på Digitalarkivet.no og Bergen byarkiv sine nettsider.

Arkiver etter fagforbund

Mange håndverkere har vært organisert i fagforbund. Du kan få en oversikt over hvilket arkivmateriale som finnes hvor på Arkivportalen.no. Om du ikke finner noe der, kan materialet fremdeles befinne seg hos forbundet selv.

Arkiver etter bedrifter

Det finnes mange bedriftsarkiver, etter både små og store bedrifter. Blant annet skomakere og gullsmeder. Du kan sjekke om det finnes et arkiv etter akkurat bedriften du leter etter ved å søke på Arkivportalen.no.

Litteratur

• Norges håndverkere. Bind 1 og 2 – Victor Prytz (utgitt 1938)
• Norges håndverksmestere. Bind 1 og 2 – Helge Riis (utgitt 1958)
• Håndverkere 1990 – Karl Ragnar Gjertsen
• Håndverkere 1994 – Karl Ragnar Gjertsen

I tillegg finnes det flere bøker som omhandler håndverkere i en bestemt by og lignende.

Kilde: Store Norske Leksikon – Laug