Lærlingtjeneste

Frem til 1750-tallet forgikk opplæringen for det meste i form av en slags lærlingtjeneste, der unge gutter ble tatt under vingene til en offiser. Det var en utsiling i prosessen, men forbindelser var en viktig faktor. Av denne grunn havnet mange offisersbarn og andre barn fra embetsmannsfamilier i offisersyrket.

Krigsskolen fra 1750

Formaliseringen av opplæringen skjedde med opprettelsen av Krigsskolen, Den frie matematiske skole, i 1750. Før den tid var skoler i Danmark det eneste alternativet, utenom den før nevnte praksis. Også til skolen i tvillingriket ble barn av embetsmenn prioritert I 1785 kom den første underoffiserskolen. Kavaleriet var først ute, men både infanteriet og artilleriet fulgte tett etter. Disse skolene tok sikte på at underoffiserene skulle få ferdigheter innen lese-, skrive og regnekunsten. Underoffiserer var de som i den daglige tjenesten sto nærmest soldatene og derfor måtte eksersisen og også drillen være vel kjent. I tillegg tok underoffiserer seg i stor grad av regnskapsførselen, forsyningstjenesten og øvrig administrasjon innen avdelingen. Underoffisersskolene ble en viktig utdannelsesvei for mange bondegutter som ikke hadde mulighet til å utdanne seg andre steder, og vi vet blant annet at mange ordførere, som kom etter kommunene fikk selvstyre fra 1837, hadde gått på disse skolene. Den administrative vektleggingen innen utdannelsen kom nå godt med. Opptak til underoffisersskolene bygde nok også på en viss grad av bekjentskap og nettverk, men det var lettere for gutter fra bondestanden å skaffe seg en militær karriere gjennom dem.

Ingeniørutdannelse gjennom det militæret

På et felt var den militære utdannelsen helt spesiell, og det var innen ingeniørkunsten. I starten var alle ingeniører utdannet gjennom det militære. Tittelen «sivilingeniør» antyder at det fra et tidspunkt også var mulig å bli ingeniør ad sivil vei. Av dem som fikk en militær grunnutdanning på de militære skolene var det ikke bare vanlig, men ofte nødvendig å skifte yrke etter en tid. Det militære var ikke stort nok til at alle kunne bli stående til oppnådd pensjonsalder. For eksempel førte den store omleggingen av hæren i 1818 til at mange ble sagt opp. Ikke alle fikk ny stilling med en gang, men mange fikk en eller annen lavere stilling innen statlig administrasjon, og som sagt kunne mange få tillitsverv. Militær bakgrunn ble regnet som en solid grunnstein for en mann den gangen.

Verneplikt fra 1814

Når vi ser på dem som var inne i militæret i mer kortvarige perioder, gjennom en førstegangstjeneste, var vernepliktsparagrafen i Grunnloven av 1814 viktig. Der ble det fastslått at alle unge menn, i en begrenset periode, skulle være soldater. Men en ting var verneplikt, noe annet var virkelig tjeneste. Det militæres behov for soldater var avhengig av den til enhver tid gjeldende forsvarsordning. I 1818 ble styrken sterkt redusert, noe som medførte at langt fra alle behøvde å trekke i uniform, i hvert fall i fredstid. Fram til 1814 hadde utskrivning vært en såkalt delt byrde: Plikten var knyttet til jordeiendommen, men den som ble skrevet ut var selvsagt personlig forpliktet til å møte. Da hærordningen ble innført i 1628 sto fire fullgårder bak hver soldat.

Hundre år senere var størrelsen redusert til en fullgård, og hæren var dermed fire ganger større enn ved starten. En slik samling av gårder ble kalt et legd, derav navnet legdshæren. Legdet hadde også ansvar for å finansiere utstyret soldaten trengte. Dette var praksisen på 1600- og 1700-tallet, men leveransene i faktiske militære effekter ble avløst av faste skatter.

Etter hvert ble legdets oppgave redusert til bare å ha ansvaret for å oppbevare utstyret. Den plikten forsvant midt på 1800-tallet. Et annet poeng rundt innføringen av verneplikt i 1814 var at soldater som ble utskrevet til tjeneste i linjen, kunne stille med en stedfortreder, hvis han fant en som var skikket til tjeneste. Denne ordningen, stillingsretten, ble først opphevet i 1876.

Faste avdelinger i nord fra 1897

I de tre nordligste fylkene var det ikke organiserte militære avdelinger før i 1897. Men befolkningen var ikke fritatt verneplikt av den grunn, som det ofte beskrives i populære framstillinger. Unge menn ble vurdert gjennom sesjonen, men det fikk ingen praktiske følger før faste avdelinger ble organisert i 1897. Det kan også kort nevnes at det var først etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 at en egen norsk marine og en egen norsk offisersutdannelse for marineoffiserer ble etablert. Sjøkrigsskolen regner 1818 som stiftelsesåret.

Kilder til militære

Militære ruller

Dette er den første kilden du bør undersøke når du skal lete etter en slektning som var innrullert i det militære systemet. Før du går til rullene, som ligger på Digitalarkivet.no og i Arkivverket, må du finne ut hvilken avdeling personen tjenestegjorde i. Om ingen i familien din vet dette, kan du for eksempel få en oversikt over militære avdelinger mellom 1628 og 1900 via Olai Ovenstads 53 plansjer, som du finner på Forsvarsmuseets nettsider, under Dokumentasjon/forsvar- og militærhistoriske arkiver. Det finnes også flere Facebook-grupper for militærhistorie der du kan spørre om hjelp.

Militære avdelinger og institusjoners arkiver

Det finnes arkiver etter en rekke militære avdelinger og institusjoner, men hva disse inneholder kan variere. Eksempelvis er arkivene mer fyldige for perioder der landet har vært involvert i en konflikt.

Forsvarsmuseets bibliotek

Her finner du mye litteratur og annet materiell som kan fortelle noe om hvordan hverdagslivet i militæret var og hvordan det var å være der. Informasjonen kan for eksempel fortelle deg hvilke reglement og pensum som gjaldt da din slektning var i Forsvaret.

Litteratur og tidsskrifter

Det er utgitt mange bøker og oversikter over norsk forsvarshistorie og militærpersonell. Blant annet har det kommet ut et bokverk som heter Krigsskoleutdannede offiserer 1750–2001 (2012). Det gir en gir en oversikt over alle elever ved Krigsskolen siden 1700-tallet. Det finnes også mange tidsskrifter utgitt av Forsvaret, som Mannskapsavisa/Forsvarets Forum, Norsk militært tidsskrift og Underoffisersbladet. Her kan det finnes interessant informasjon. En del av avisene og tidsskriftene ligger digitalisert på Nasjonalbibliotekets nettsider. Som en kuriositet kan det nevnes at det første manntallet som ble tatt opp i Norge omhandlet menn i vernepliktige alder. Vi må gå ut ifra at det var det som var mest interessant for myndighetene å få oversikt over.