Postvesen fra 1647

I 1647 fikk vi det første postvesenet i Norge. På denne tiden lå landet under Danmark, og posttjenesten ble derfor styrt fra København.

– At vi får et postvesen akkurat på 1600-tallet skyldes blant annet etableringen av trykkekunsten, som førte til mer kommunikasjon mellom folk. Et behov for en organisert posttjeneste oppsto også på grunn av samfunnsmessige endringer knyttet til næringslivets vekst og statsmaktens voksende innflytelse. Før postvesenet ble etablert ble brev og gjenstander sendt med personer som skulle i den retningen man ville sende noe, sier Gunhild Reiby, bibliotekar ved Norsk Postmuseum.

Måtte være pålitelig, og kunne lese og skrive

De som fikk delegert ansvaret for posthåndteringen var embetsmenn som ble utnevnt av myndighetene. Dette var i starten en bigeskjeft, men ble gradvis en fulltidsjobb.

– For å bli postmester var det et krav at du var pålitelig, men også at du kunne lese og skrive. Samt hadde et så stort hus at det kunne romme et lite postkontor. Disse postmesterne holdt i starten primært til i sentrale strøk og talte ikke så mange personer, men etter hvert ble mange bønder pålagt å ta ansvar for postutdelingen mellom tettstedene. Disse ble utpekt av fogdene, som ofte skrev ut folk til pliktarbeid. Postbøndene fikk ikke betalt, men ble gjerne fritatt andre plikttjenester. Det het seg at kvinner og barn ikke skulle gå med posten, men vi vet at disse reglene tidvis ble brutt, sier Reiby.

1660 var det 13 postkontor med postmester i Norge. I 1690 var det cirka 225 postgårder i Sør-Norge og 45 i Nord-Norge.

Lange dager, få fridager

Fra 1758 ble Postverket mer profesjonalisert. Blant annet ble det innført en ordning med poståpnere. Det var de som hadde myndighet til å låse ut posten som skulle leveres ut fra postkontoret, fra veskene til postbudene. Denne oppgaven falt ofte på prester, lærere, klokkere og andre som hadde stor tillit i samfunnet. Oppgaven ble i begynnelsen bare betalt i fri porto, men fra 1761 fikk de en liten godtgjørelse. Fra 1766 kom også den første postekspeditøren, som hadde mer fullmakt enn poståpneren.

– Utover 1800-tallet førte dampskipstrafikken til raskere postlevering. Det samme gjorde jernbanen. Byene vokste og postbud ble et eget yrke, og fra 1885 kom de første landpostbudene på bygdene. Sistnevnte var ingen attraktiv stilling i begynnelsen, da den ble fordelt etter anbudsrunder der laveste bud vant. I byene var budenes arbeidsdag lange, tolv timer hver dag, med unntak av søndag. Da var den fire timer. De som ble rekruttert til disse jobbene var ofte innflyttere til byene, og i perioder med få jobber i det militære, vet vi at også mange underoffiserer tok disse jobben, sier Reiby.

Kunne ta utdannelse innad i etaten

Fra slutten av 1800-tallet skjedde det en rivende utvikling i Postverket. Etaten ble statlig og samlet, etter å ha blitt organisert av private med direksjoner fra myndighetene siden starten. Det kom flere postkontorer og utdannelse for de ansatte. I løpet av siste halvdel av 1800- tallet økte antall poststeder fra 250 til cirka 2500. De fleste av disse var poståpnerier.

– Fra starten av 1900-tallet tok postkontorene inn det de kalte elever, altså personer som fikk opplæring i bedriften, og fra 1904 måtte disse avlegge en posteksamen. Fra 1918 kom postskolen og det ble laget mange kurs for ulike yrkesgrupper innenfor postvesenet. Utover 1920- og 1930-tallet var det dårligere tider og mindre rekruttering til Postverket, men etter krigen økte den igjen og flere tok utdannelsen sin innen postverket. For å få plass på enkelte av kursene på postskolen måtte du ha middelskoleeksamen, mens de som tok mer praktiske kurs, for eksempel som pakkmester, gjerne hadde jobbet seg opp fra for eksempel bud, sier Reiby.

Hun legger til at det var et stort antall stillingskategorier innen postverket. For eksempel kunne du avansere fra pakkmester til overpakkmester til overpakkmester i særklasse. Veldig mange ansatte hadde også hele sitt yrkesliv innenfor postverket, men kanskje i ulike roller.

Kilder til Postverkets ansatte

Riksarkivet i Oslo og København

Postverkets arkiver finnes i Riksarkivet i Oslo. Det aller tidligste materialet kan finnes i Riksarkivet i København. Noe informasjon om mer lokale forhold kan finnes i statsarkiv og lokale arkiver.

Norsk Postmuseum

Under finner du arkivmaterialet som ligger hos Norsk Postmuseum på Lillehammer.

• Poststedsdatabasen. Denne søkbare databasen finnes på Postmuseets nettsider. Her får du en oversikt over, og informasjon om, norske postkontor, brevhus, poståpnerier og så videre, over hele landet. Det står også informasjon om enkelte ansatte, lønn og så videre.
• Digitalt Museum. Postmuseet har en stor bildesamling, og mange av bildene ligger digitalisert på Digitalt Museum.
• Postens sirkulærer. Disse er en gullgruve for alle som har slektninger som var ansatt i postverket. Her gis det omfattende og detaljerte opplysninger om alt som berører Postverket i Norge, fra ansatte til portotakster til dampskipsruter. For eksempel står det om noen har sluttet eller begynt i en jobb, og om noen har gått bort. Store deler av sirkulærene er digitalisert og finnes på Postmuseets nettsider. Det kan være lurt å bruke sirkulærene og bøkene om postverkets tjenestemenn samtidig, da disse ofte utfyller hverandre.
• Postmuseets poststedarkiv. På Postmuseet samler de all informasjon de finner om de ulike poststedene, som for eksempel avisutklipp.
• Tidsskrifter. De ulike arbeidsforbundene under postverket har gjennom tiden utgitt ulike tidsskrifter til sine medlemmer. Posthornet, Postmannen og Postpakkmesteren er tre av dem. Fra 1950 kom bladet Post til alle ansatte i postverket. I disse bladene står det gjerne personalia og historier om medlemmer som har jubileum i jobben, har gjort noe interessant eller lignende. Postmuseet har et kartotek som henviser til personer som er omtalt i disse bladene, men dette er ikke fullstendig.

Litteratur

• Jens Schanche – Rapporter om tilstanden i det norske postvæsen 1752–1756 – Oddbjørn Salte
• Personalia vedrørende Postvæsenet i Norge 1647–1814 – F. J. J. Olsen fhv. overpostkontrolór i Kjóbenhavn – finnes hos Norsk Postmuseum
• Norges postmestere 1647-1814 – Olaf Jæger