Samler på gatenavn

Ingen av oss heter Haslund til etternavn, men vi har begge Haslundnavnet på morsiden og deler en interesse for slektshistorie. Herunder også å samle på gater og veier vi er i slekt med. Vi har funnet fire med Haslund i navnet. Men hvem er de oppkalt etter? Tre av dem er greie: Fredrik Haslunds gate i Oslo er oppkalt etter skoledirektør Frederik Adolph Haslund (1810-1886) som var skoledirektør i Oslo og fetter av vår felles tippoldefar Frederik Martin Haslund (1818-1896). Margit Haslunds vei i Lillehammer er oppkalt etter Margit Haslund (1885–1963), Norges andre kvinnelige ordfører (H). Hun var gift med fetter av Nils Petters morfar og av Hans Jacobs mormor. Haslunds veg i Skien er oppkalt etter Fredrik Gustav Haslund (1819–99), teolog, leder av Klyve seminar og senere sogneprest. Han var også fetter av vår felles tippoldefar.

En nøtt i Halden

Men så var det den virkelige nøtten: Haslundsvei i Halden. Ifølge lokalhistoriker Ivar Sætrangs bok Kirker og kirkegods i Berg fra 1915 skal Haslundsplassen «maaske» være oppkalt etter «byfogd Haslund». En senere lokalhistoriker, Frank Kiel Jacobsen, gjengir i 1993 dette uten Sætrangs forbehold og mener at Haslundsveien må være navngitt etter Haslundsplassen. Andre lokalhistoriske verk har også reprodusert denne opplysningen. Den mest detaljerte beretningen om lokale stedsnavn finner vi i bind 16 av Kåre Hoels verk Bustadnavn i Østfold, utgitt av Universitetet i Oslo i 2017. Han fester navnet Haslund («Haslunds løkke») til et kart som utkom så tidlig som 1822 og antar at Haslundsplassen og Haslundsvei må referere til samme lokalitet. Noe fornavn finner vi ikke hos Hoel heller, og ikke noe årstall for når plassen og senere veien skal ha fått sine navn. Dessverre finner Halden tingrett ikke noe spor etter en byfogd Haslund, trass i at de gikk gjennom registeret for sorenskrivere for hele landet 1591–1927. Så vi kommer ikke videre den veien heller.

Haslund-navnet stammer fra Jylland, der det fortsatt finnes, bl.a. i en landsby og en skog litt sør for Randers. Det er 542 personer i Danmark som har det som siste etternavn. Til Norge kom navnet gjennom to brødre fra Aalborg, Niels Haslund (1747–85) og Jacob Haslund (1749–1823). Den første av dem bosatte seg i Bergen og skulle bl.a. bli bestefar til Edvard Grieg. Den andre slo seg ned i Fredrikshald som kjøpmann. Han var vår tipp-tipp-tippoldefar. Det må være vår mann! Han var fortsatt i live da kartet med Haslund på kom ut i 1822. Et par av hans etterkommere ble boende i samme by, men virker mindre sannsynlige som kandidater.

Kan arkivene gi svar?

Et naturlig neste skritt var å kontakte Halden kommune. Referatene fra kommunestyret må vel være en god kilde til opprinnelsen til veinavn? Her fikk vi imidlertid til vår store overraskelse avslag på innsyn. Ikke pga. personvern, rikets sikkerhet eller andre vanlige bestemmelser. Avslaget etter Offentleglova var begrunnet med hensynet til de ansattes liv og helse! Det var nemlig funnet muggsopp i arkivet. Ikke kunne vi slippes til, og kommunenes egne medarbeidere kunne heller ikke gå inn der. Det lokale arkivet skal etter hvert overføres til Østfold interkommunale arkivselskap i Sarpsborg, men overføringen sinkes av at Halden kommunes arkiv fortsatt er plaget av muggsopp. Arkivlederen i Halden tok imidlertid kontakt med Teknisk avdeling som ikke hadde noen oversikt over opprinnelsen til gatenavnene, men som kunne opplyse at de første eiendommene som har adresse til veien ble etablert i 1928. Så veinavnet er neppe eldre, mens navnet Haslundsplassen åpenbart er av eldre dato.

Videre til avisene

Andre mulige informanter, som Østfoldmuseene og lokale historielag, kunne heller ikke bringe oss videre. Men hva med Nasjonalbibliotekets enorme samling av digitaliserte aviser? Adressen «Haslunds plass» dukker opp i en annonse i Halden Arbeiderblad fra 18. august 1970, men ingen kommunestyrereferater om «nye gate- og veinavn i Halden» eller lignende. I en artikkel i samme avis 12. juli 1993 forteller en annen lokalhistoriker, Erling Børke, at det som nå heter Stangeløkka i Halden, ble kjøpt av byfogd Haslund i 1857 og at han delte den i to bruk i 1864. Men som sagt, er det tvilsomt om det fantes noen byfogd Haslund, og de mannlige Haslunder som hadde bodd i byen hadde flyttet derfra på det tidspunkt. En annen kuriositet er at samme avis 16. mars 1960 trykte en lengre minneartikkel om den tidligere omtalte skoledirektør Frederik Adolph Haslund, han med gatestubben i Oslo, i anledning av at det var 150 år siden han ble født. Han var barnebarn av Jacob og han ble faktisk født i Fredrikshald, som Halden het den gang, men det var i Oslo han gjorde karriere. At han allerede i 12-årsalderen skulle ha fått sitt navn knyttet til en plass, eller over 40 år etter sin død til en vei, virker ikke særlig plausibelt. Børke og de andre lokalhistorikerne, som har skrevet om dette, er dessverre for lengst avgått ved døden, så dem får vi ikke spurt.

Slekt og Data inviterte til å presentere en slektsgåte, fortrinnsvis en som har blitt løst. Helt i mål kom vi ikke. Vi har søkt om å få kommunestyreprotokollene for de relevante årene desinfisert; alternativt kan vi kanskje få tilgang til å lese dem «under avtrekk» når coronarestriksjonene er lettet. Vi frykter imidlertid at vi ikke finner annet enn at kommunen har kalt veien opp etter Haslundsplassen. Den foreløpige konklusjonen må iallfall bli at Haslundsvei sannsynligvis er oppkalt etter Haslundsplassen og indirekte etter kjøpmann Jacob Haslund.

I alle fall inntil relevante opplysninger skulle dukke opp i det kommunale arkivet i Halden. Eller skarpskodde lesere av dette bladet foreslår enda en kilde vi ikke har tenkt på.

*

Takk til arkivleder Elisabeth Bjerkman Thomasrud i Halden kommune og andre som har bidratt med opplysninger til denne artikkelen. Ansvaret for bruken av dem er bare vårt eget.