• Soldater.no: Kom til nettsiden her >>

Mennesker fra alle deler av landet brøt opp og meldte seg til tjeneste under tyskernes angrep på Norge i 1940, som varte fra invasjonen 9. april til den norske kapitulasjonen 10. juni samme år.

Historien om felttoget handler først og sist om enkeltmennesker. Lenge har det vært klart at vi mangler oversikt over hvem og hvor mange, uten at de fleste har forstått det.

Veien mot et soldatregister

I tiden 1990 til 2002 utkom bøker om avdelinger fra 6. divisjon som deltok på Narvikfronten. Daværende Nordland Røde Kors Krigsmuseum var bidragsyter og begynte registreringer av navn på mannskaper nevnt i disse bøkene. Vel 5300 soldater på Narvikfronten kunne dermed kartlegges, men registreringene ble gjort på mangelfullt informasjonsgrunnlag, selv fødselsdatoer manglet. Museet tok senere navnet Narvik Krigsmuseum og gjennom en sammenslåing med Stiftelsen Nordnorsk Fredssenter oppsto forsknings- og formidlingsinstitusjonen Narviksenteret.

Gradvis fikk publikumshenvendelsene til Narviksenteret et mer personfokusert preg, og de kom i et stabilt jevnt tempo. Nye generasjoner søkte etter mer informasjon om bestefar, far eller onkel. Hvilken tropp var han med i, hva gjorde han og hvor befant han seg under felttoget? Mennene selv hadde i sin levetid fortalt den nære familien for lite eller ingenting om sine møter med krigen. Omfanget på etterspørselen bare understreket behovet for en bedre oversikt.

Inspirasjonskildene kom i tur og orden. Særlig Krigsseilerregisteret.no i 2016 og Fanger.no i 2020, som de mest vellykkede eksemplene på at nettbaserte registre er i vinden. I 2020 var tiden inne for Narviksenteret til å stå frem med ambisjonen om et nettbasert register i Narvik for nettopp denne gruppen, Soldatregisteret.

Målsettingen ble å skape et nasjonalt register som favner om alle deltakerne i felttoget, alle over hele landet. I 2021 og 2022 kom de første større statlige bevilgningene og med det ansatser til økonomiske rammebetingelser til å ta de kraftigere takene for å drive prosjektet fremover.

Motto: «Alle skal med»

Soldatregisteret, som er et militærhistorisk, lokalhistorisk og slektshistorisk prosjekt, opererer med en vid definisjon på hvem som er kvalifisert for å føres inn der. Alle, det betyr i praksis alle som tjenestegjorde i Forsvaret den 9. april og alle som de neste to månedene meldte seg til tjeneste, uavhengig av om avdelingen deres havnet i aktiv kamp eller ikke. Totalt godt over 60 000.

Felttoget i 1940 er også historien om hvordan Norge på kort tid bygget opp noe likt det senere totalforsvaret. Bak fronten ble det trommet sammen et støtteapparat av sivile frivillige som bisto den militære organisasjonen gjennom sanitets- og helsearbeid, gjennom opprettholdelse av kommunikasjonslinjene og gjennom å sørge for transport til lands og til vanns. Disse, kanskje over 20 000 sivilistene, nevnes nesten ikke i krigslitteraturen, men Soldatregisteret skal innlemme dem så langt tjenesten deres kan dokumenteres.

Soldatregisteret baserer sitt registreringsarbeid på materiale ved forskjellige arkivinstitusjoner, i første rekke Riksarkivet. Kildematerialet er fragmentert, spredt over et vell av arkiver. En samarbeidsavtale inngått med Arkivverket gjør et krevende arkivarbeid litt mer lystelig og mildner følelsen av å gå i konstant oppoverbakke.

Men til sist er det vi selv som må sørge for identifiseringen av arkivkildene, gjennomgangen av dem og prosesseringen av informasjonen. Med et voksende dokumentberg får registreringsarbeidet mer akutt betydning. Presentasjonen av enkeltdeltakere er prosjektets hovedoppdrag og eksistensberettigelse.

Detaljert registrering

På en manuell måte føres samtlige navn inn i registeret én og én. Det dokumentene gir av informasjon om enkeltpersoner, kanaliseres inn der. Essensiell informasjon i profilene er fødsels- og dødsdato, bosted, så vel som grunnleggende informasjon om militær tjeneste eller annen krigstjeneste.

Soldatnummer hører med. Helt avgjørende er det at vi finner ut hvilke avdelinger, ned til minst bataljonsnivå eller tilsvarende, som soldaten tjenestegjorde i. Opplysninger om tidsperioden for tjenesten, eventuelt tid og sted for krigsfangenskap etter avsluttet felttog, er en bonus å finne.

Til slutt vil profilen stå og falle på at vi klarer å dokumentere og verifisere at dette er personer som virkelig har levd og tjenestegjorde for landet under felttoget. Dette er et annet tidkrevende punkt rundt registreringsarbeidet, særlig når vi tilstreber å sørge for at navnet til vedkommende er riktig skrevet, en utfordring som alle slektsforskere kjenner til.

I tillegg registreres tildelte krigsmedaljer. En slik oversikt er ikke publisert tidligere og pr. i dag har ingen forsøkt å kartlegge tildelinger av den syvende og siste norske krigsdekorasjonen, Deltagermedaljen, som flertallet av felttogsdeltakerne fikk. Slik blir Soldatregisteret også et Krigsdekorasjonsregister som forhåpentligvis møter et visst behov.

Nasjonal historietime

Tilgjengeliggjøring av informasjon som kan komme et interessert publikum til gode og gi svar på spørsmål man bærer på, er en viktig del av Soldatregisterets oppdrag. Men oppdraget har også en horisont ut over det. Prosjektet gir rom for å produsere ny kunnskap og bane veien for nye forskningsoppgaver.

Vårt fokus på enkeltmenneskene åpner for å høste nye innsikter om felttoget generelt. Arbeidet vi gjør bekrefter at en stor del av de tilgjengelige primærkildene som kaster lys over det norske felttoget, er forfattet av offiserer. I bokform finnes forsvinnende få beretninger fra fotsoldatene selv, ryggraden på de forskjellige norske krigsskueplassene i 1940. Funn av upubliserte soldatberetninger skjer sjelden. Men vi leter – og den som leter finner.

Prosjektet er styrt av en kvalitetssikrende historiefaglig hånd. På samme måte som Krigsseilerregisteret.no og Fanger.no får vi dermed muligheter til å formidle kunnskap om vår epoke av norsk historie i bred skala, tilpasset et bredt publikum. På personsidene til soldater kan det dukke opp opplysninger som vekker spørsmål og undring, og som gjerne etterlyser nærmere redegjørelse.

Soldatenes avdelinger presenteres nærmere. Store og små hendelser og forhold knyttet til felttoget skildres gjennom et voksende antall tematiske artikler. Slik holder vi et blikk på det historiske bakteppet til hendelsene i 1940 og kan sette både felttoget og enkeltmenneskers innsats inn i en større sammenheng. Like mye som å være en digital dokumentasjon, satser Soldatregisteret på å vokse til en solid læringsressurs på sitt fagfelt, med en sterk orientering mot primærkildene.

Hva må gjøres og hva kan du gjøre?

Soldatregisteret må ta tiden til hjelp for å innfri sine ambisjoner. Soldater.no lanseres 10. desember i år under et arrangement i Narvik. Produktet vil da inneholde over 7000 personer du kan søke etter, og kan i fortsettelsen bygges ut i full offentlighet og dra nytte av løpende dialog med mennesker som sitter på den ekstra kunnskapen vi trenger. I den neste oppbyggingsfasen går kvantitet foran kvalitet. Totalantallet registrerte soldater må presses opp slik at vårt nettbaserte register raskere kan komme flere mennesker til hjelp og nytte.

Soldatregisteret har fremtiden foran seg. Bare kunnskapene og fantasien til de involverte i prosjektet vil begrense hvor langt det kan nå. Men vi er i dag få. Antallet frivillige hjelpekrefter som til enhver tid støtter oss med sin deltakelse, vil diktere hvor raskt vi blir en ressurs som kan sammenlignes med Krigsseilerregisteret.no og Fanger.no. Det gjenstår pr. i dag fortsatt å registrere over 50 000 personer.

Vi har en god offisiell samarbeidspartner i Slekt og Data og nettopp du som medlem kan hjelpe prosjektet på sin videre ferd. Du kan være med på å utvikle nettsiden videre ved å stille deg til disposisjon for registreringsarbeid, ved å skrive tekster om utvalgte temaer og ved å bidra med kunnskaper vi kan trekke veksler på.

Høres dette interessant ut, må du gjerne kontakte undertegnede. Da kan vi diskutere og komme frem til hvordan du kan medvirke til å gjøre dette kollektive prosjektet enda sterkere.

Send en e-post til Gunnar D. Hatlehol, faglig ansvarlig for Soldater.no: [email protected]. Du kan også kontakte ham pr. telefon: 917 28 546.

Sjekk også ut Slekt og Datas webinar om Soldatregisteret, som ble holdt 20. oktober.