Spanskesyken var influensa

– Spanskesyken var kort og godt en influensa, den samme sykdommen som rammer rundt ti prosent av befolkningen under hver influensasesong. Men dette viruset endres hvert eneste år. Noen år endrer det seg så mye at vi får det vi kaller en pandemi. Slike oppstår tre til fire ganger hvert århundre. En pandemi sprer seg fort fordi ingen er immune mot den, en større andel av befolkningen blir smittet og flere vil derfor også dø. Spanskesyken var en slik pandemi, sier Svenn-Erik Mamelund, forsker 1 på Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Han har forsket på spanskesyken helt siden han skrev hovedoppgave som sykdommen på midten av 90-tallet.

Han sier at legene og myndighetene ikke var forberedt på det som kom.

– Spanskesyken kom som et lite sjokk. Det var lenge siden forrige pandemi, og det hadde ikke vært kritisk høy dødelighet i landet siden 1815. Legene trodde nok de hadde overvunnet det meste.

Enkelte grupper mer utsatt

I 1918 visste ikke legene at sykdommen som rammet landet, og store deler av verden, var en influensa. De visste ikke engang at det var en virussykdom. Isteden verserte teorier om at sykdommen skyldtes bakterier. Noe konkret svar på hvordan den kom til Norge finnes ikke, men en teori anslår at den kom fra Skottland. Grunnen til at den har fått navnet spanskesyken er at Spania var det første landet som innrømte at de hadde et problem med sykdommen. Men i andre land opererte de gjerne med andre navn, for eksempel franskesyken. Et konkret tall på hvor mange som ble smittet i Norge vil vi aldri få. Men en anslår at det var rundt 1,2 millioner. Av disse døde rundt en prosent. Noen grupper var ekstra utsatte.

 – De som bodde veldig tett og under dårlige kår var ekstra utsatt for smitte. Det samme var de som bodde i Nord-Norge, i samiske områder. Der var dødeligheten opp mot 2,5 prosent, mens snittet for hele landet var omkring 0,5 prosent. Det kan skyldes at de levde mer isolert og ikke hadde vært mye utsatt for virus tidligere. Man ser lignende tendenser også blant andre isolerte urfolksgrupper som ble rammet, sier Mamelund.

Unge voksne hardt rammet

Under vanlige sesonginfluensaer er det gjerne eldre med redusert helse som er mest utsatt. Under spanskesyken var det annerledes. Da var de unge voksne mest utsatt, i tillegg til de minste barna med svakt immunforsvar. Det finnes flere hypoteser om hvorfor de unge ble rammet spesielt hardt. En teori går ut på at småbarn eller foster som ble smittet ved den forrige pandemien i 1889 fikk immunforsvaret påvirket. Noe som gav konsekvenser da spanskesykepandemien rammet 30 år senere. Uten at hypotesen kan si noe konkret om hvorfor det eventuelt var slik.

Hvitløk, tjæredamp og sprit

Om du først ble syk, var det få medisiner som kunne hjelpe deg. Men noen remedier ble forsøkt med middels effekt. – Blant annet gikk folk med hvitløk rundt halsen fordi de trodde det kunne hjelpe dem. Andre inhalerte tjæredamp, sikkert fordi de tenkte det kunne ha en desinfiserende effekt. Ellers var også alkohol en vanlig, og omdiskutert, medisin. I 1918 vedtok Stortinget at hver husstand skulle få resept på en flaske brennevin som kunne hentes ut på apoteket. Om de som fikk den hadde brukt den til å vaske hendene med og ikke drikke den, kunne nok dette hatt en større effekt. Da som nå var «basic care» med mat og drikke, rent sengetøy og så videre til god hjelp for å unngå alvorlig forløp av sykdommen. Men i 1918 var det mindre kunnskap om hvordan du fikk, og opprettholdt, en god helse, sier Mamelund. Til slutt tok spanskesyken knekken på seg selv. Da nesten hele befolkningen hadde blitt smittet, og etter hvert var blitt immune, ebbet sykdommen ut i 1919.

Kilder til spanskesyken

Medisinalberetningene

De originale medisinalberetningene finnes i Riksarkivet, mens trykte utgaver ligger på Statistisk sentralbyrås nettsider. Her finnes det rapporter fra de 366 legedistriktene som fantes i 1918. I Riksarkivet ligger alle mapper utenom den fra Hedmark amt, som er blitt borte. Rapportene er stort sett anonymiserte, men gir et veldig godt innblikk over helsesituasjonen i et lite område, om antall syke og behandling, og kan være en god inngang i forskningen på denne og andre sykdommer. I Svenn-Erik Mamelunds hovedoppgave, som du kan lese på researchgate.net, finner du også tabeller som viser når og hvordan sykdommen rammet de ulike legedistriktene. Hvor mange som døde og hvor sykdommen kom fra, der det er kjent.

Dødsmeldinger

Disse meldingene finnes fra tidlig 1800-tall, og ligger i statsarkivene. Noen ligger også digitalisert på Digitalarkivet.no. Dødsmeldingene nevner navn og sivilstatus på den døde, hvor gammel vedkommende ble, med mer.

Lokalaviser

Disse finnes det mange av på Nasjonalbibliotekets nettsider. Der kan du finne dødsannonser og lese mer om hvordan de lokale forholdene var for et område under spanskesyken.

Lokalhistoriske årbøker

Lenge ble spanskesyken mest skrevet om av lokalhistorikere her i landet, og årbøkene til de lokalhistorielagene kan derfor inneholde mange interessante beretninger og nyttig informasjon. Du kan finnes slike bøker blant annet på Nasjonalbibliotekets nettsider.