Allerede før sommeren har vi klart høstens program med foredrag på våre møter.
Vi møtes en gang i måneden på torsdager på Arkivenes hus.
Kvelden starter kl 1800 med foredrag og så blir det litt kaffe og kaker mens vi kan fortsette med slektsdrøs og diskusjoner.
I høst planlegger vi følgende:
25. september kommer Stein Auestad med foredrag om "Tro og tvil gjennom 10.000 år"
Foredraget handler om de trosforestillingene mennesker på våre trakter har hatt fra de første menneskene kom hit etter istiden, og fram til reformasjonen. Fra reinsdyret som et hellig byttedyr til Luther.
Stein Auestad er fra Tau og kjent for sitt store engasjement innen lokalhistorie med artikler, kåseri, foredrag og historiske rundturer. Vi gleder oss til å få han på besøk til oss.
Stein Auestad "Tro og tvil gjennom 10.000 år" - Temamøte 25.09.2025 | Slekt og Data
30. oktober kommer Tove Galta med foredraget "Riv raben!"
Tove Galta ved Museum Stavanger holder et humoristisk og fartsfylt bildeforedrag om Stavangers ansikt i endring gjennom 200 år.
Saneringen på 1950- og 1960-tallet vektlegges, men det blir også noen historier om bygninger som fremdeles står, og om menneskene som bodde i dem.
Tove Galta "Riv raben!" - Temamøte 30.10.2025 | Slekt og Data
27. november kommer Tom Hetland med foredrag om "Rogaland – samspel og rivalisering gjennom tidene"
Helt siden bronsealderen har det vært to tyngdepunkt i Rogaland – et nord og et sør for Boknafjorden. Mellom nord og sør i Rygjafylket, som det før het, har det vært både samspill og rivalisering opp gjennom historien, i alt frå skipsfart og høyare utdanning, til politikk og fotball.
Tom Hetland er historikar og tidlegere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. Han gir oss et innblikk i forholdet mellom nordfylket og sørfylket i et tusenårsperspektiv som munnar ut i tanker om dagens situasjon, der det kan virke som om Boknafjorden er blitt dypere.
Der sjøen tidlegare knytte fylkesdelane saman, kan det vera grunn til å spørja om bilen har gjort avstanden mellom nord og sør større, trass i nye tunnelar og raskare ferjer.
Medieutviklinga kan også ha gjort nordfylket og sørfylket meir sjølvsentrerte. Og har den sterke veksten på Nord-Jæren endra likevekta mellom nord og sør så grunnleggjande at dei to fylkesdelane framover oftare vil dra i ulik retning?