Over 3000 besvarelser
Etter krigen sendte Hjemmefrontens historieinstitutt ut et spørreskjema med 148 spørsmål til tidligere motstandsmenn og -kvinner. Spørreskjemaet vakte en viss harme og boikott på grunn av et par spørsmål om politisk tilhørighet, men det kom likevel inn over 3000 besvarelser. Disse er svært interessant lesning. Les mer om motstandbevegelsen her.
Om du vil finne ut finne ut om en av dine slektninger sendte inn et slikt skjema kan du ta kontakt med Norsk Hjemmefrontmuseum. Om det finnes et skjema kan du kikke på dette på lesesalen. De har også en rekke kartotekkort over Milorg-medlemmer og intervjuer med over 1000 motstandsfolk i sine arkiver.
Tiden før krigen
De første 34 spørsmålene handler om tiden før krigen. Fra adresse til utdannelse til partitilhørighet. Det blir også spurt detaljert om vedkommendes fritid før krigen. For eksempel om han/hun har vært medlem i idrettslag, speider eller Noregs ungdomslag.
Illegalt arbeid
De neste spørsmålene i skjemaet handler om krigen og arbeidet vedkommende gjorde da. Det blir også spurt om hvilke dekknavn vedkommende brukte under krigen, hvem han/hun jobbet med, hvilke dekknavn de brukte og så videre.
Det er også spurt detaljert om vedkommende noen gang var i fare, om han/hun ble sendt «på skauen» og lignende.
Flukt og fengsling
Den neste spørsmålskategorien handler om flukt og fengsel. Her blir det spurt detaljert om angiveri, fengselsopphold, mishandling, hvem som stod bak mishandlingen og så videre.
En mann forteller blant annet at han ble arrestert av tysk politi og hentet av fem mann. Han havnet senere i fengsel i Møllergata 19 og på Grini. På spørsmål om hvordan han ble behandlet svarer han «strengt men led ingen overlast». Videre forteller han at han at han fikk «vanlig juling» under forhør og hvem som var tilstede. Mishandlingen beskriver han slik «med slag i ansiktet delvis med knyttneve, dog slo saksbearbeideren ikke på munnen så ingen tenner led skade. Mishandling er ikke det rette uttrykk. Dog vil jeg bemerke at saksbearbeideren drakk adskillig brennevin under forhørene».
På spørsmål om hvem som angav han sier han «Navn oppgis ikke da det er helt uforskyldt. Vedkommende fikk efter 12. forhør nervesjokk og kan ikke legges til last».
Han forteller også at kona også havnet på Grini, til tross for at hun var gravid. Dette mener han var en ren gisselaksjon, som en represalie for at broren og svigerinnen hennes hadde reist til USA.
Personlig betydning
Den siste delen av spørreskjemaet handler om mottagerens syn på hva de har vært med på og egen innsats. Her er særlig spørsmålet «Hvilken betydning hadde arbeidet for Dem personlig» interessant.
En mann svarer «Det er en stor tilfredstillelse aa faa være med paa dette arbeide og ha en liten følelse av at man efter fattig evne var med paa aa hjelpe til aa faa Norge fritt igjen. Mange «store» ting blev smaa og man fikk en større følelse av ansvar».
