For å gjøre det mest mulig oversiktlig vil jeg først gå nærmere inn på det kirkelige kildematerialet, deretter om de digitale arkivene og søkedatabasene.

Kirkelig kildemateriale

Nattverdbøker og husforhørsprotokoller

Den største forskjellen mellom Norge og Danmark sammenlignet med Finland og Sverige, er at det i sistnevnte gruppe finnes kirkebøker kalt nattverdbøker i Finland (på finsk «rippikirjat») og husforhørsprotokoller i Sverige. Disse bøkene gjør det lettere å følge en families historie år for år.

Bøkene ble ført sokn for sokn slik at hver bygd er nedtegnet, og i hver bygd er det én eller flere sider for hver gård. Først er vanligvis mann og kone med barna og muligens eldre generasjoner, for eksempel foreldrene til mannen eller husmoren. Da kan det være tjenestefolk og tjenestejenter og andre folk som bodde på gården.

Det som står på en slik side på finsk side, er navn, fødselsdato og fødselssted for personene, deres kristendomskunnskap, vaksinasjon, tidspunkt for ekteskapet, når man ble konfirmert, nattverdsbesøk (ofte med datoer), samt eventuelle anmerkninger om personen og om noen døde i den perioden boken ble ført, også dødsdato.

I Finland (og Sverige) ble det ført nattverdbøker allerede på slutten av 1600-tallet etter at kirkeloven fra 1686 trådte i kraft. Ikke alle menigheter fulgte umiddelbart loven. I mange tilfeller kom de først i gang i løpet av 1700-tallet. Under den store nordiske krigen (1700–21) var Finland også okkupert av russerne i åtte år, og i den perioden gikk mange kirkebøker tapt og ødelagt.

Fra 1600- til 1720-tallet eller senere ble nattverdbøker og husforhørsprotokoller ofte ført som to separate bøker, men så kom den geniale ideen om å slå begge disse sammen til én bok. Med det sparte de fattige sognene penger.

På finsk side av det svenske riket var det i denne tiden to bispeseter: Åbo og Viborg (etter 1721 Borgå), og denne avgjørelsen ble gjennomført i begge. I den vestlige delen av riket skjedde dette ofte mye senere, avhengig av hvilket bispesete det var snakk om. Et særtrekk finnes for Viborg / Borgå bispedømme. Der hadde biskopen fra starten av bestemt at barn som ikke ble konfirmert, ikke skulle stå i nattverdboka, men i en spesiell barnebok. Det betyr at når man skal følge en familie gjennom årene, må en bla i to bøker parallelt, noe som tar litt mer tid.

Disse nattverdbøkene ble vanligvis ført i en periode på fem eller ti år, før man startet en ny bok. I fattigere prestegjeld kunne det være betydelig lengre perioder, opptil 15 eller 20 år, før man starter en ny.

Kirkebøker

Når det gjelder terminologien, er det én særegenhet for Finland som skiller landet fra både Norge, Sverige og Danmark. Det som kalles ministerialbøker i de tre sistnevnte landene, kalles historiebøker i Finland. Denne særegenheten er sannsynligvis av senere dato.

Her er det snakk om fødsels-, vigsels- og dødsprotokoller. I Finland regnes også flytteregistre i denne kategorien. I flytteregistre førte presten årlig ned datoer av alle personer som flyttet inn og ut, samt fra hvor i prestegjeldet de flyttet og til hvilket sokn eller by, og omvendt.

Alle kirkebøker ble ført på svensk fra begynnelsen av. Først i perioden 1870–90 gikk de finsktalende menighetene over til å skrive dem på finsk. I de svensktalende fortsatte de på svensk. Det spesielle med de finskspråklige bøkene er at selv navn på personer ble endret til finske navn. Selv om en svensktalende bodde i en finsk menighet, forvansket presten navnet til finsk. De forhåndstrykte overskriftene og andre spaltetekster er fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet på begge språk.

Når en person skulle flytte fra et sted til et annet, fastsatte loven at han skulle bringe prestebrev eller flytteattest til presten i det nye soknet som på bakgrunn av opplysningene i det, la inn opplysningene om personen som flyttet inn i nattverdbok. Hvis du hadde blitt dømt til bot for slåssing eller for å ha født et barn utenfor ekteskap, ble alt markert både i nattverdboken til forrige menighet og den nye, takket være disse flytteattestene.

Genealogiska Samfundet i Finland har for øvrig laget en ordliste over terminologien som blir brukt i kirkebøkene.

Andre kilder

I tillegg til kirkebøker finnes det mange andre digitaliserte kilder når man driver med slektsforskning i Finland. Jeg nevner noen uten å utdype de noe nærmere. Denne artikkelen ville blitt en bok hvis jeg hadde gått detaljert inn på hver av disse. De viktigste er:

• Folketellinger (mantalslängder/henkikirjat), rettsprotokoller og kart. Eldre folketellinger 1635–1809, yngre folketellinger etter 1809–1923, rettsprotokoller og kart finnes på Digihakemisto.
• Militærruller. For å se disse kreves et medlemskap i Finlands Släkthistoriska förening (FSHF). Noen av dem er også fritt tilgjengelig på det svenske Riksarkivets «Digitala forskarsalen».

Digitale arkiver og søkedatabaser

FSHFs digitalisering og brukervennlighet

I Finland er det to forskjellige digitale arkiver. Digitaliseringen av kirkebøkene ble ikke startet av det finske Riksarkivet, men av en forening stiftet med det formål å digitalisere både kirkebøker og andre kilder som er viktige for slektsforskere. Foreningen heter Finlands Släkthistoriska förening (FSHF) og fylte 20 år i år.

En tid etter at foreningen startet digitaliseringen, begynte også Riksarkivet å digitalisere de samme kildene. Først ble bildene digitalisert i svarthvitt fra mikrofilm, men allerede for en del år siden begynte FSHF å digitalisere originaldokumenter i farger. Digitaliseringen i svarthvitt har nesten opphørt. De siste årene har Riksarkivet også begynt å digitalisere i farger. FSHF er trespråklig, noe som betyr at sidene er tilgjengelige på svensk, finsk og engelsk.

FSHF jobber ved hjelp av frivillige fotografer, som uten lønn utfører sitt arbeid, med digitalisering av alle slags kilder som kan være nyttige for slektsforskere. Foreningen mottar ingen statlige eller andre tilskudd, men driver utelukkende fra det medlemskontingentene innbringer.

FSHFs digitale arkiv eksisterer i to former: For det første er en gratis del åpen for allmennheten, hvor alle bilder er i svarthvitt og fra tiden før 1860–80, avhengig av menighet og dels av medlemssider hvor det er mange fargebilder. Den dekker også vesentlig nyere tid, i mange tilfeller frem til tidlig på 1920-tallet (krever medlemskap).

At det ikke finnes nyere opplysninger skyldes den finske lovgivningen som forbyr utgivelse av kirkebokmateriale yngre enn 100 år. Eneste unntak er dødsregistrene, hvor fristen er 50 år. Noe annet materiale kan være vesentlig yngre enn kirkebokmaterialet.

Hvorfor jeg først og fremst snakker om FSHFs digitale arkiv skyldes hovedsakelig brukervennligheten. Det er lett å finne det du er interessert i. Det krever ikke en grad i informasjonsteknologi for å finne det du leter etter. Dessverre er dette nettopp tilfellet med det digitale arkivet til det finske Riksarkivet. Hvis du ikke kan finsk og ikke har de nevnte studiene (bare tuller!), er det utrolig vanskelig å finne noe der.

Helt fra starten har det vært vanskelig å finne noe der, men etter at de fornyet sitt digitale arkiv for en tid tilbake ble det enda verre. Selv kunnskap i finsk hjelper lite. Jeg anbefaler ingen å begynne forskningen på sin finske familie ved hjelp av Riksarkivets digitale arkiv. Det ender med at du mister interessen for din finske familie og kanskje hele slektshistorien.

Her er det imidlertid hjelp, men bare indirekte. Det er mulig å bruke Riksarkivets digitale arkiv, men ikke gjennom egne sider. For en del år siden startet en privatperson, kunnskapsrik på data, et frivillig prosjekt kalt Digihakemisto, som i grove trekk betyr digitale søkeregister. Det er ikke et eget digitalt arkiv, men lenker til bildene av Riksarkivets digitale arkiv. Tanken er at hvem som helst her kan utarbeide registre for alle bildene i Riksarkivet, som selv mangler alle slags registre.

Spesielt når det gjelder kirkebøker er det mange, nesten komplette indekser til bildene. Denne siden fungerer også på svensk, finsk og engelsk. Det eneste problemet som kan oppstå her, er at alle overskrifter er Riksarkivets egne, og de har nesten utelukkende brukt finske overskrifter. Dette gjelder også mange helt svensktalende menigheter. Hvis du ikke har kunnskap i finsk, blir du lett skremt. Men husk at du enkelt kan oversette hele nettsider direkte til norsk, sett bort fra finske originalkilder selvsagt.

Boken «Släktforska i Finland»

Ønsker du å få en dypere gjennomgang av slektsforskning i Finland, kan jeg nevne at undertegnede har gitt ut boken «Släktforska i Finland», som ble utgitt i fjor, på forlaget til Sveriges Släktforskarförbund. Der gis det mange forklaringer på finske overskrifter som dukker opp i det finske Riksarkivets digitale arkiv og også på Digihakemisto. Boken er å få kjøpt hos foreningens Rötterbokhandel. Den er skrevet for personer i Sverige med røtter i Finland, men passer like godt for personer i Norge med finske røtter. Det svenske språket skal ikke skape noen problemer for en nordmann.

Boken har også et kapittel om stedsnavn i Finland med både det svenske og det finske stedsnavnet, samt at genitivformen til det finske navnet også er angitt, fordi det finske genitiv av og til endrer en stor del av ordet slik at det blir ugjenkjennelig for de som ikke kan finsk. I tillegg er Riksarkivets katalogoverskrifter for lokaliteter vanligvis i finsk genitiv.

Aviser

Du kan også sjekke ut det digitale avisarkivet i Finland, som du finner hos Kansalliskirjasto (Nasjonalbiblioteket). Her kan du finne alle dagsavisene digitalisert i hele Finland fra den første avisen ble utgitt i Åbo på 1700-tallet og frem til 1930-tallet.

Svenskspråklige aviser er digitalisert nesten opp til vår tid, men er tilgjengelig på det åpne Digitalarkivet til 31. desember 1949. Men ved Svenska Litteratursällskapets arkiv i Helsingfors og Vasa, samt Åland landskapsarkiv i Mariehamn, kan du få tilgang til alle svenskspråklige aviser på stedet til og med 2018. Her kan du finne mye om familien.

Databaser

Til slutt litt om digitale databaser for slektsforskere. Den eldste, og som dekker hele landet, heter HISKI, som er en forkortelse for den finske «historiakirja», det vil si ministerialbok. Her kan du søke blant fødsler, ekteskap, dødsfall og flyttinger i prestegjeld i hele Finland, men den er ikke komplett. Det, som så mye annet, gjøres av frivillige, som på fritiden skriver ned informasjon i originalkilder for å gjøre personene søkbare. Som slektsforsker i Finland har man stor nytte av tjenesten, men du må alltid huske på at dette ikke er en kilde, men et søkehjelpemiddel. Det kan være, og er, noen feil her. Husk å sjekke informasjonen i originalboken.

For de som har røtter i den finske siden av Karelia, som er den østlige del av området Karelen som deles mellom Russland og Finland, og andre områder som Stalin tok fra Finland, vil ha stor nytte av Karelen-databasen. I tillegg til de overnevnte opplysninger registrert av HISKI, er det også opplysninger fra nattverdbøkene fra menighetene i dette området. Både Karelen-databasen og HISKI kan brukes på svensk. Også her er det et søkehjelpemiddel, ikke en kilde.

Finlands genealogiske forening har også en egen gravminnedatabase. Her kan du finne informasjon om dem som er gravlagt i Finland, men også noe fra land som USA, Canada og Sverige. Foreningen har for øvrig også et diskusjonsforum, kjent som Suku Forum. Det finnes også flere Facebook-grupper i Finland om slektsforskning du kan sjekke ut.

Lykke til med slektsforskningen i Finland!

---

Skrevet av Peter Ragnvaldsson, forfatter av boken «Släktforska i Finland».

Toppbilde: Eies av Helsinki bymuseum