Slektsbøker er en av de viktigste måtene man kan bevare historien sin på, og kanskje den mest tilgjengelige for andre. Da for eksempel barn og barnebarn ikke nødvendigvis vil gå inn i slektsprogrammet ditt for å kikke, er det større sannsynlighet for at de plukker opp en bok for å lese.

I denne sammenhengen er bilder helt sentrale – historien blir mer levende, slik at den også blir mer spennende å lese.

Godt bildemateriale

En god historie krever at du vet hva det bør skrives om. En mulighet er å skrive om veldig mange personer, for eksempel en slektsgren. Da blir det riktignok bare få oppramsede opplysninger om hver, slik at det ikke gås i dybden på hver enkelt person.

Et annet alternativ er å skrive om én eller få personer i en slektsbok. I så fall kan det skrives flere bøker om andre slektninger, da det blir mer overkommelig og enklere å komme i mål med hver enkelt bok. Du kan også skrive om gården eller stedet slekten din kommer fra, eller om ditt eget liv. Mulighetene er mange.

Å få god oversikt over bildematerialet er vesentlig, og varier hva slags illustrasjoner du bruker. Bruk gjerne store bilder som får god plass, men også bilder i frimerkestørrelse som står tett i tett. Det er også lurt å lage slektsboken i liggende format, da det gagner bildebruken.

Har du for øvrig et lite, gammelt foto du ønsker å ta med, kan dette enkelt avfotograferes med mobiltelefonen, eller et digitalt kamera om du har det. Et digitalt bilde kan tilpasses i den størrelsen du selv vil, men sjekk om oppløsningen blir god nok.

1. Familiebilder

Dette er ofte de enkleste bildene å få tak i, særlig hvis du har tilgang til gamle fotoalbum hjemme hos deg eller andre i familien. Du kan også høre med andre slektninger som er lenger ut i slekten. Da slike album ofte går i arv, er det vanlig at de tilhører de eldre i en slekt. Husk at det potensielt er mange etterkommere av den du søker etter, avhengig av hvor langt tilbake i tid det er snakk om.

Gir ikke dette resultater, må du gå enda bredere ut for å høre om bilder. Da kan et alternativ være å legge ut en etterlysning i Facebook-grupper der folk deler gamle bilder. Det finnes mange slike grupper rundt omkring i landet, som ofte kan hete «Gamle bilder fra …», «Svunnen tid i …» og så videre.

2. Bilder av steder og bygninger

Hvordan så det ut på stedet eller stedene dine forfedre bodde, i den perioden de levde? For å skape et bilde av dette kan det være lurt å ta med gamle stedsbilder til slektshistorien.

Noen forslag til nettsider hvor du kan finne disse bildene er DigitaltMuseum, Nasjonalbiblioteket, Widerøes skråfotoarkiv (flyfoto), Wikipedia og Facebook-grupper der folk deler gamle bilder.

Bilder av bygninger kan også være fine å ta med. Kanskje finner du et fotografi av skolen dine slektninger gikk på eller kirken de ble døpt, konfirmert, gift eller begravet i? Også disse kan finnes på nettsidene vi nevnte over.

Til steder og bygninger kan det også være interessant å ha med før-og-nå-bilder. Finn et relevant eldre bilde, og dokumenter hvordan det ser ut fra samme vinkel i dag. Dette gir en følelse av hvordan slektningene levde og hva som har endret seg.

3. Bilder til jobb, fritid og reiser

Om du vet hvor dine slektninger jobbet, kan du prøve å finne et bilde av disse arbeidsplassene på den tiden de jobbet der. På DigitaltMuseum finner du mange slike fotografier. Noen steder ble det også tatt bilder av de ansatte. Kanskje finner du slektningene du leter etter? Hvis ikke, fungerer det også å bruke et bilde som illustrerer arbeidsoppgavene som slektningene gjorde. Jobbet for eksempel oldemoren din på et veveri? Eller var bestefaren din gruvearbeider?

Å reise var ikke noe alle gjorde før, men mange har slektninger som fikk oppleve verden – enten på ferie eller via arbeid. Kanskje var en av dine slektninger sjømann? I så fall kan det vurderes å illustrere historien din med bilder fra landene han besøkte, fra den tiden han besøkte dem. Slike bilder kan du blant annet finne på nasjonalbiblioteket til de ulike landene eller på Wikipedia.

Om du ikke vet hvor han var, kan det finnes informasjon om dette i sjømannsrullene. Lurer du på hvor et rederi seilte, kan du forsøke å be om hjelp i ulike Facebook-grupper som tar for seg skipsfart. For eksempel «Sjøfolk i utenriksfart».

4. Bilder av eiendeler og dokumenter

Det er ikke bare gamle fotoalbum som du kan lete etter hjemme eller hos andre slektninger, men også eiendeler og dokumenter som har tilhørt de du ønsker å lage slektsbok om.

Kanskje finner du gamle brev, dagbøker, postkort og bibler? Ta bilde av materialet og bruk det som illustrasjon. Dette er verdifullt, da en kan få et detaljert innsyn på hvordan de hadde det på den tiden.

5. Bilder fra aviser

I en slektshistorie er det fint å ta med notiser der den du skriver om er nevnt, om det er i forbindelse med for eksempel forlovelser, bryllup, jobb, møter eller dødsfall.

Gjorde vedkommende noe spesielt, er det godt mulig at det ble skrevet om dette. Er du riktig heldig kan du kanskje spore opp et intervju? Både aviser og tidsskrifter finner du på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Kan alle bilder brukes til slektsbøker?

Om du finner et bilde på en Facebook-gruppe, bør du spørre den som har lagt ut bildet om du kan bruke det og under hvilke vilkår. Noen synes for eksempel at det er greit at det blir trykket i en slektsbok, men kanskje ikke lagt ut på en nettside.

Det er ikke slik at gamle bilder umiddelbart er fritt tilgjengelig for bruk på nettsider, på trykk i slektsbøker eller lignende. Det er mange faktorer som spiller inn, ikke bare alder.

Heldigvis har de fleste store bildebasene god merking på hvilken «lisens» som gjelder for de ulike bildene og beskrivelse av denne. Noen er fritt tilgjengelig for bruk, noen kan ikke brukes i kommersielle sammenhenger og noen kan ikke gjenbrukes i det hele tatt.

Mange av bildene krever også kreditering av fotograf og eierinstitusjon. Dette kan for eksempel skrives slik: «Foto: Navn på fotograf / Navn på eierinstitusjon». Det er en god hovedregel uansett å skrive dette på alle bildene du bruker, også de som ikke krever dette. Da vet du også hvor du har hentet dem.