Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Det er ikke alltid like enkelt å vite hvilke opplysninger du bør ta med i en slektshistorie. Her er får du derfor tips til en del spørsmål det kan være lurt å finne svar på for å skape en god fortelling.
Toppbilde
Bilde
Hovedinnhold

Konsentrer historien om en eller få personer

Et godt råd er å konsentrere seg om en eller et lite antall personer i historien du skriver. Da blir det enklere å skrive en god historie og morsommere for andre å lese. Det er selvsagt lov å ha rene lister med oppramsing av navn og datoer også, men disse er det lurt å vie en egen bok til.

Start med å lage en oversikt over opplysninger som du har som fødsel, dåp, oppvekst, familiemedlemmer, skolegang, konfirmasjon, yrkesliv, giftemål og barn. Opplysninger man finner i tradisjonelle kilder rett og slett.

Bygg videre på grunnlaget

Når du har lagt dette grunnlaget kan du prøve å bygge ut alle disse opplysningene du finner. Under finner du derfor noen spørsmål knyttet til livets ulike epoker som du kan ta utgangspunkt i når du skriver. Dette er bare et forslag, det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva du kan ta med. Skal du intervjue noen så finner du forslag til en rekke spørsmål her. 

Det er nok ikke alle svar du kan finne i de tradisjonelle kildene, så da må du bruke andre kilder og din egen evne til å resonnere for å finne svar. Vær likevel nøye med å understreke om noe er antakelser. Det er viktig å kunne dokumentere hvor man har opplysningen sine fra, men ingenting sier at ikke litt fantasi er lov.

Noen av spørsmålene kan kanskje også gi deg en pekepinn på hvilke kilder du kan lete i. Her kan du bruke Arkivportalen til å søke deg frem.

Husk også at det kan være lurt å flette inn noen historiske hendelser fra tiden personene levde i, for å skape et inntrykk av hva som kan ha opptatt dem.

Her finner du også en artikkel med fiktivt eksempel på hvordan du kan bruke ulike kilder for å følge en persons liv fra vugge til grav. 

 

Thumbnail

Fødsel og dåp

  • Hvordan foregikk en fødsel på tiden vedkommende ble født? Var det vanlig med hjemmefødsel, eller dro man til sykehus? Var jordmor vanlig eller måtte man klare seg uten?
  • Når et barn ble døpt på tiden vedkommende ble født, var det obligatorisk å døpe barnet i kirken?
  • Var det vanlig med hjemmedåp?
  • Hvilke navnetradisjoner ble fulgt når dette barnet skulle få navnet sitt? Var det for eksempel andre i familien med samme fornavn, slik at vi kan tenke at han/hun ble oppkalt etter noen?
  • Hvem var fadder for barnet, var det familie eller venner av familien?
  • Hvilke oppgaver hadde faddere på den tiden personen levde?
  • Hvilke jobber hadde disse personene?

Oppvekst

  • Hvordan så de ut på stedet på den tiden din formor eller forfar ble født og vokste opp?
  • Hvor mange innbyggere var det?
  • Om det var en landsbygd, hvordan var det å leve i en slik på denne tiden? Eller hvordan var det å vokse opp i en by?
  • Bodde familien på liten plass med mange personer rundt seg, eller var de heldig å ha et hus alene? Det kan si noe om hvor bemidlet familien eventuelt var.

Familie

  • Hvilket yrke hadde foreldrene til barnet?
  • Hvor mye var det vanlig å tjene i dette yrket på tiden de arbeidet?
  • Hvor lange arbeidsdager var det?
  • Hvilke arbeidsoppgaver hadde et slikt yrke?
  • Fantes det noen form for barnepass på denne tiden?
  • Hadde din formor eller forfar noen søsken, og hvor var hun/han i søskenflokken?
  • Hadde disse et nært forhold?
  • Fortsatte de å bo i nærheten av hverandre senere i livet?
  • Hvor lenge levde foreldrene og søsknene?
Thumbnail

Skolegang

  • Hvilket skoletilbud fantes det på tiden din formor eller forfar var i skolealder?
  • Hvordan var undervisningen lagt opp?
  • Hvilke fag hadde de og hva var innholdet i undervisningen? Her kan du for eksempel søke etter gamle skolebøker fra denne tiden på Nasjonalbiblioteket for å finne svar.
  • Var det vanlig med fysisk avstraffelse på denne tiden?
  • Hvem var læreren? Og hvilke kvalifikasjoner trengte du for å få lov til å undervise?
  • Hvilken type skole gikk vedkommende på? Var det for eksempel forskjell på en landsbyskole og en byskole?
  • Hvor lang skolegang hadde du rett til på denne tiden?
  • Hvor lang tid var det vanlig å gå på skole?
  • Hvilke muligheter fantes for å ta høyere utdannelse og hva krevdes for å kunne ta dette?
Thumbnail

Konfirmasjon

  • Hva var innholdet i konfirmasjonsundervisningen på denne tiden?
  • Hva skulle til for å få stå til konfirmasjon?
  • Var det obligatorisk å stå til konfirmasjon?
  • Var det vanlig med konfirmasjonsgaver på denne tiden?
  • Markerte man konfirmasjonen på samme måte som i dag?
  • Betydde konfirmasjonen en endring i livet? Var du for eksempel nå voksen og måtte gå ut i jobb?

Yrkesliv

  • Hvilket yrke valgte vedkommende?
  • Var det et yrke som krevde noen form for formelle kvalifikasjoner eller utdannelse?
  • Var det andre i familien som hadde lignende yrker?
  • Hva var det vanlig å tjene i et slikt yrke?
  • Hvilke arbeidsoppgaver hadde man i dette yrket?
  • Hvor lange arbeidsdager var det?
  • Hadde personen denne jobben resten av livet?
  • Var det en jobb som innebar risiko? Hvor vanlig var det i så fall med arbeidsulykker?
  • Hvor lenge var det vanlig å jobbe på denne tiden?
  • Hvilke velferdsgoder fantes det? Var det for eksempel vanlig med ferie?
  • Fantes det fagforeninger for denne yrkesgruppen? Hvilke saker jobbet disse i så fall med?

Giftemål og barn

  • Når giftet personen du skriver om seg?
  • Hvem giftet han eller hun seg med?
  • Hvem var denne personen?
  • Var de fra samme område, og kan ha kjent hverandre i oppveksten?
  • Hvor fri vilje hadde du til å få gifte deg med den du ville på denne tiden?
  • Hva var den gjennomsnittlige giftealderen?
  • Hvordan ble et bryllup markert? Var det for eksempel forskjell på by og land?
  • Hvilke gaver var det vanlig å gi?
  • Når kom første barn?
  • Hvor mange barn fikk de totalt?
  • Hvor mange barn var det vanlig å få i gjennomsnitt?
  • Hvilke velferdsgoder fantes for barnefamilier på denne tiden?
  • Hvilket hus bodde familien i?
  • Var det mulig å ta opp lån for å finansiere dette, eller måtte man bygge opp alt selv stein for stein?

Spiss gjerne historien

Du har nå fått en del tips til spørsmål du kan stille om de hendelsene som alle mennesker opplever. Det er absolutt mulig å fylle en hel bok med bare disse opplysningene, men det er også mulig å spisse historien etter hvert. Opplevde personen noe ekstraordinært, gjorde han/hun noe spennende i løpet av livet eller var det spesielle hendelser i livet som rammet vedkommende? Da kan dette også bygges inn i historien.

Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hvilke historier du kan ta for deg, men her er tre eksempler, samt noen opplysninger som kan være interessante å ta med.

«Bestefars liv på de sju hav».

  • Når dro han ut første gang, og hvor gammel var han? Var det flere i familien som var sjømenn eller var han den første? Det kan si noe om dette var en egenbestemt handling eller noe som det var en forventning til i livet.
  • Hvordan var det å være førstereisgutt på den tiden han dro ut? Om du mangler informasjon om hvordan akkurat bestefar opplevde dette, kan du hente inn annen referanselitteratur for å krydre historien med. Det er nemlig skrevet mange bøker om å være førstereisgutt.
  • Hvor mye var det vanlig å tjene som sjømann på denne tiden?
  • Var det lett å stige i gradene og hva krevdes da?
  • Hvilke båter var han med og hvordan så disse ut? Var det norsk eller internasjonalt mannskap?
  • Hvilke land besøkte han og hvordan så disse ut på denne tiden?
  • Hvor ofte fikk han dra hjem?

«Farmor – byens første kvinnelige lege»

  • Hvor studerte hun, og hvor stort var universitetet?
  • Hva lærte man på medisinstudiet på denne tiden?
  • Hvilke fag måtte du gjennom?
  • Hvor mange kvinnelige medisinstudenter fantes det på denne tiden?
  • Hvilke muligheter hadde kvinner til å ta høyere utdannelse da farmor tok det?
  • Hvordan var studiehverdagen?
  • Hvilke velferdsgoder fantes det, fikk man for eksempel studielån?
  • Hvordan ble kvinnelige studenter tatt imot, og ble de anerkjent i yrkeslivet etterpå?
  • Hadde hun noen spesialisering?
  • Hvor lenge jobbet hun?

«Far - fange i Tyskland under andre verdenskrig»

  • Hvorfor ble han tatt til fange?
  • Hvilken leir satt han i, og hvordan ble han transportert dit?
  • Hvilke forhold var det i leiren han var i?
  • Hvor mange fanger var det der?
  • Hvilke arbeidsoppgaver måtte han gjøre?
  • Fikk han kommunisere med familien hjemme i Norge?
  • Når og hvordan ble han satt fri?
  • Overlevde alle han kjente?
  • På hvilken måte preget oppholdet han senere?
  • Dro han tilbake til leiren, og hva gjorde den opplevelsen med han?

Men hva med bildene?

En god historie bør også akkompagneres av gode bilder. Men ikke alle har et stort lager av bilder av personen de skriver om. Da kan du fylle ut med bilder fra de mange bildebasene som finnes på nettet. Husk bare å sjekke om du får lov til å bruke dem.

Det er ikke nødvendigvis slik at du finner bilder av akkurat personen du skriver om eller huset vedkommende bodde i her, men da gjelder det å bruke fantasien. Finnes det bilde av byen eller bygda han/hun bodde i? Om han var sjømann, finnes det bilder av båten eller de landene han besøkte? Kanskje finnes det et bilde av kirken vedkommende ble gift eller døpt i? Eller kanskje det finnes en faksimile av en avisforside den dagen hun/han ble født? Da kan man få et innblikk i hva som opptok folk akkurat den dagen. Prøv å tenke kreativt om du står fast, det finnes nemlig alltid en måte å krydre historien din på med illustrasjoner.

Relaterte Lenker Tittel
Flere tips til deg som skriver slektshistorie
Kun for medlemmer
Kategorier