«Et fotografi er et fragment av tid som ikke kommer tilbake», uttalte den britisk-belgiske fotografen Martine Franck. Nettopp derfor er dette viktig å ta vare på, både for egen del og for kommende generasjoner. Da er god organisering helt vesentlig for å finne frem.

1. Fysisk bildelagring

Først må du finne frem alt du har av gamle fotografier, og eventuelt dokumenter, som du ønsker å få digitalisert. Mange oppbevarer dette på ulike steder. Noe kan være i gamle konvolutter i et lagerrom, i en boks bakerst i et skap i kjelleren eller i en pose på gulvet på loftet.

Like viktig er en trygg og oversiktlig oppbevaring av fysisk bildelagring, som tross alt er originalmaterialet. Det er viktig at du har de liggende på et mørkt, tørt og temperaturregulert, kjølig sted, slik at fotografiene ikke falmer eller blir fuktige. Plast, tape og lim kan i tillegg til varme og lys, ødelegge kvaliteten på bildene. Ønsker du for eksempel å lagre papirbilder i stabler, er det lurt å skille hvert bilde med syrefritt papir.

Arkivmaterialet kan gjerne organiseres i ulike bokser, der du har en liten lapp på utsiden som kort beskriver hva som befinner seg oppi. Det kan være en egen boks for gamle papirbilder, det samme for negativer, gamle brev og så videre. Vi anbefaler å kjøpe foto-oppbevaringsprodukter hos Arkivprodukter, som blant annet tilbyr arkivlommer, syrefrie konvolutter, mapper til ringperm, esker i ulike størrelser, med mer.

2. Digitalisering

Etter at du har fått en oversikt over alt du ønsker å digitalisere, er neste steg å skanne eller avfotografere materialet. På den måten sikrer du en digital kopi, som blir enkel å dele med andre. Husk at gamle fotografier kan samle mye støv gjennom årenes løp. Bruk derfor en mikrofiberklut og tørk forsiktig bort støv eller bruk en alkoholbasert klut til å fjerne smuss.

Skanne-app

En enkel og rask måte å skanne papirbildene dine på er å bruke en skanne-app på mobilen, for eksempel Fotoskanner fra Google Foto eller Microsoft Lense. Disse kan brukes på både iPhone og Android, og gir et hederlig resultat. Kvaliteten blir best hvis du foretar skanningen i dagslys. Vær oppmerksom på skygge og gjenskinn i bildene når du gjør dette. Husk også å rengjøre mobillinsen før du skanner.

Har du fotoalbum med mange bilder pr. side, kan appen Reimagine, utviklet av slektsprogrammet MyHeritage, sjekkes ut. Her kan man skanne hele albumsider, deretter vil appen identifisere de enkelte bildene og dele dem opp i et og et bilde. En behøver ikke et abonnement på Reimagine hvis det skal skannes et begrenset antall bilder og albumsider. Det kreves imidlertid hvis man skal skanne mange bilder. I Reimagine kan du også justere bildene slik at de blir skarpere, får farger med mer.

Appene kan naturlig nok ikke konkurrere med en ordentlig skanner, som har både bedre lys og oppløsning. Ønsker du å ha bildene digitalisert i best mulig kvalitet, må en skanner tas i bruk.

Hjemmeskanner

Det finnes flere typer skannere. Noen kan skanne papirbilder og dokumenter, andre tar lysbilder og negativer, men det finnes også skannere som gjør begge deler, som den ofte brukte Epson Perfection. De skannede bildene lastes opp til datamaskinen, og gir ypperlig kvalitet. Pass på å rengjøre skanneren, da selv de minste støvkorn kan vise seg på et skannet bilde.

Det finnes både rimelige og svært dyre skannere, alt avhengig av ditt behov. Med skanningen følger det også med ulike innstillinger, slik at de digitale bildefilene blir best mulig. Selv om hjemmeskannere gir et godt resultat, kan du også få arbeidet gjort av profesjonelle aktører.

Avfotografering

En annen mulighet er å fotografere de gamle papirbildene med et kamera. Dette gjøres helst med et systemkamera hvis du har det, men det fungerer også med et mobilkamera. Det er viktig at kameraet er helt nøyaktig og vannrett over bildet du vil fotografere, samt at dette gjøres i godt lys. Unngå gjenskinn og skygger på papirbildet. Vær stødig på hånden når bildet tas, slik at detaljene på papirbildet kommer best mulig frem. Gjør du dette, vil også dette gi et godt resultat.

Felles for alle de tre alternativene er at materialet blir tilgjengelig også digitalt. Det kan også være aktuelt å redigere bildene, slik at de blir enda bedre. Dette kan leses mer om her.

3. Digital bildeorganisering

Etter at de gamle bildene er blitt digitalisert, er neste steg å organisere dette slik at du vet hva og hvor du har dette lagret. Det anbefales å gjøre dette på en datamaskin for å få god oversikt, selv om det også finnes muligheter for dette på mobilen.

Mappesortering

Ikke legg nye og gamle bilder inn i én og samme mappe, da vil du ikke finne frem. Du bør heller lage et mappehierarki, som gjerne skiller mellom gamle bilder du har hatt liggende og nyere bilder du har tatt selv opp gjennom årene. Det samme gjelder dokumenter du har digitalisert. Å skille mellom bilder og dokumenter gir lettere gjenfinning av informasjon fordi man bruker dem ofte i forskjellige sammenhenger.

Her er et eksempel på mappestruktur: Den overordnede mappen kan hete «Bilder og arkiv». Under den finner du de fire mappene «Bilder årlig», «Bilder slekt», «Arkiv årlig» og «Arkiv slekt».

I forbindelse med «Bilder årlig» menes bilder du har tatt selv, om det for eksempel er digitaliserte lysbilder fra noen tiår tilbake eller bilder tatt med et digitalt kamera fra de siste årene. Dette gjelder særlig hvis du har tatt og tar mye bilder. Under «Bilder årlig» kan det være en mappe for hvert år. Har du tatt årlige bilder siden for eksempel 1990, blir det 33 mapper, inkludert 2022. Undermappene der igjen for hvert år kan du ha ulike mapper for hendelser, der du kan navngi mappen med år, måned, dato og beskrivelse – for eksempel «2017-09-30-Fjelltur i Jotunheimen med familien» eller «2020-04-23-Rydding i garasjen». Du kan også navngi hvert bilde, men det viktigste er å gjøre dette med mappen som beskriver hendelsen. Det vil dermed bli flere slike mapper for hvert år.

I forbindelse med «Bilder slekt» handler det om eldre fotografier du har tatt vare på, og som gis videre i generasjoner. Dette kan typisk være fotografier fra midten og slutten av 1800-tallet og videre utover 1900-tallet. Disse trengs ikke sorteres årlig, da det ble tatt vesentlig færre bilder da enn nå. Under «Bilder slekt» kan du for eksempel ha ulike mapper som handler om slektninger, steder og så videre. For eksempel «Oldefar Jørgen», «Tippoldemor Helga», «Hytta før krigen» eller «Bestemor og bestefar på sørlandsferie». Under slike mapper plasserer du gamle bilder etter der de hører hjemme.

Klarer du likevel å tidfeste de gamle fotografiene, kan du eventuelt i stedet for lage mapper som tar for seg ulike tiår, som «1900–10», «1930–40». Da blir organiseringen mer lik som «Bilder årlig». Det er ingen fasit på dette. Det viktigste er at det lages et system som funker bra for deg, og som gjerne er lett å forstå for andre. To viktige stikkord er gjenfinning og identifisering.

Tilsvarende strukturering kan også lages til «Arkiv årlig» og «Arkiv slekt», som tar for seg nye og eldre dokumenter som har blitt skannet. Gamle dokumenter kan for eksempel være et brev din tippoldefar skrev til sin bror i USA, en kårkontrakt fra 1890, postkort fra 1920 eller lignende.

Sikkerhetskopiering

Det er lurt å ha en hovedbase der du organiserer dine nye og gamle bilder. I tillegg er det viktig å investere i en ekstern harddisk som en sikkerhetskopi. Det anbefales også å lagre filene på en skytjeneste, som for eksempel Dropbox, OneDrive, iCloud, Google Drive eller norske Jottacloud. Noen av tjenestene er gratis, andre ikke.

Ettersom dette lagres på nett, sørger du for at bildene geografisk er et helt annet sted enn på hovedbasen og den eksterne harddisken, samt at du er sikret selv ved brann og tyveri. Kort sagt er bildene trygt lagret på tre forskjellige steder.

4. Tilgjengeliggjør for andre

Nå som de gamle bildene er organisert på en datamaskin, kan de også enkelt deles med andre. Kanskje har du et søskenbarn, barnebarn eller onkel som er interessert i å få tilsendt disse eldre fotografiene? Dette kan i så fall sendes på flere måter.

Bruker du en skytjeneste, kan du dele mappen med bilder som du ønsker at vedkommende kan få adgang til, ved å oppgi e-postadressen til ham eller henne. Ved oversending av små filer kan du bruke vanlig e-post. Skal du sende mange bilder i en eller flere mapper samtidig, kan du bruke nettjenester som spesialiserer seg på overføring av store filer, som blant annet WeTransfer eller norske Filemail. Alle disse alternativene sørger for at bildene bevarer sin originaloppløsning. Sender du bilder via for eksempel Facebook Messenger, blir derimot oppløsningen dårligere, da de komprimeres.

En annen måte å tilgjengeliggjøre de gamle fotografiene på er å bruke de i forbindelse med laging av slektsbok, hefte, fotobok eller kanskje en liten film eller bildekarussel? Det viktigste er at du har en historie du har lyst til å formidle, om for eksempel en eller flere personer i slekten. Har du digitalisert bilder, brev og andre dokumenter, organisert i mapper, har du fått mye materiale å bruke i denne sammenhengen.

Aktuelle bokprogram kan være CEWE Fotobok, BookWright eller Word eller Publisher i Microsoft Office. Få det til slutt trykt hos et trykkeri, og få et fint produkt å vise andre familiemedlemmer. Plutselig har gamle bilder gått fra å være fysisk til å bli digitalisert, for så å bli fysisk igjen i en annen innpakning. Alt dette viser i alle fall én ting: Vi har behov for å ta vare på minnene.