SEO
Tittel
DNA i slektsforskning
Ingress
Her får du informasjon om hvilke DNA-tester du kan ta for å finne slektninger. Les mer>>
Toppbilde
Bilde
Ingress
De finnes i hovedsak tre typer DNA-tester du kan ta.
Relaterte Nyheter
Av
Hovedinnhold

Autosomal test

Når vi tar en autosomal test så får vi opp en liste over andre som har testet seg, og har felles segmenter av DNA-et som er det samme som ditt eget. Jo mer som er likt, jo nærmere i slekt er vi.

Slike tester kan angi med en viss sannsynlighet hvor nært eller fjernt du er i slekt med de som kommer opp på din liste, og gir forslag til slektskap. Her vil det alltid være endel usikkerhet. Det er fordi vi ikke arver DNA-et etter helt bestemte regler. For eksempel vil du alltid få 50 prosent fra mor og 50 prosent fra far. Men det du ikke vet er hvor mye av mors 50 prosent som er fra morfar og hvor mye som er fra mormor. Det kan være tilfeldig. For eksempel kan du ha fått mer DNA fra mormor enn din søster har fått, men hun kan ha fått mer av morfars DNA.

Fordi dette er tilfeldig er det ikke mulig å fastslå helt eksakt hvilket slektskap du har med folk som du har match med, og etter 5-6 generasjoner blir det veldig usikkert.

Hvilke selskaper tilbyr denne testen?

De tre vanligste selskapene som tilbyr denne testen er Family Tree DNA, MyHeritage og Ancestry DNA.

Les mer: Få tips fra DNA-guru Peter Sjölund.

Test for å finne mannslinjer

For å finne de lange mannslinjene bakover tester man det som kalles Y-kromosomet. Det er det ene av de to kjønnskromosomene vi har. En sønn arver sitt Y-DNA fra far. Dette er en kopi av fars Y-DNA, som igjen har fått sitt Y-DNA fra sin far, og slik går det bakover fra far til sønn.

Noen ganger kan det skje en feil i kopieringen, og da oppstår det et lite avvik mellom fars Y-DNA og sønnens. Dette avviket, eller «kopieringsfeilen», kalles en «mutasjon», og lager et merke, eller en «markør», som vi kaller det, i DNA-et. Dette merket er unikt for denne ene sønnen, og alle hans barn og alle etterkommere vil arve det. Samtidig vil ikke hans bror får det samme merket, fordi det oppstod i befruktningen eller rett etterpå. Derfor vil to brødre ha en liten markørs forskjell mellom seg. 

Slike markører oppstår med ujevne mellomrom, sånn cirka hvert 300 - 500 år. Men det kan variere en del og er ikke helt fast. Ved å avlese hvilke markører en mann har i sitt Y-DNA kan vi sammenlikne med andre menn. Dersom de har felles markører, vil de på ett eller annet tidspunkt ha hatt en felles forfar. Kanskje for 200 år siden, kanskje for 10.000 eller mer år siden.

Hvilke selskaper tilbyr denne testen?

Y-DNA-tester tilbys av selskapet FamilyTreeDNA.

Test for å finne kvinnelinjer

For å finne kvinnelinjene bakover tester vi noe som heter «mitokondrier». Mitokondriet ligger i cellene våre og har som oppgave å forsyne cellene med energi, de er cellenes «kraftverk». De har sitt eget lille DNA.

Vi arver mitokondrier fra mor, og dermed kan vi bruke dette til å teste kvinnelinjene bakover. Her kan det også skje kopieringsfeil, markører som du kan følge bakover i tid. På den måten kan vi kartlegge kvinnelinjene og alle de som hadde denne kopieringsfeilen bakover, slik vi kan gjøre med mannslinjen.

Hvilke selskaper tilbyr denne testen?

FamilytreeDNA tilbyr rene mtDNA(kvinnelinje)-tester

Finnes det en nybegynnertest?

Om du er helt nybegynner kan det være lurt å først gå for en autosomal test, da det er denne som krever minst forkunnskaper og med størst sannsynlighet vil gi deg en eller flere matcher. I begynnelsen blir det litt som å dra på fisketur og håpe på napp. Etter hvert som flere og flere tester seg, blir sannsynligheten større for å få matcher.

Relaterte Lenker Tittel
Trenger du hjelp?
Kun for medlemmer
Av