Norske myndigheter så behov for å holde kontroll med emigrasjonen på 1800-tallet, først og fremst med de agentene som på vegne av linjeselskapene solgte billetter til utvandrerne. Agentene tegnet kontrakt med utvandrerne på sine kontorer, ga dem videre til politikammeret i byen, som utstedte reisekontrakter til utvandreren, undertegnet av politimesteren.
Navnene på utvandrerne ble samtidig innført i politikammerets emigrantprotokoll. Disse protokollene er ført siden slutten av 1860-tallet, og årgangene frem til 1930 har lenge vært tilgjengelige på Digitalarkivet.
Nye årganger og oppgraderinger
Nå er 35 nye årganger blitt digitalisert og gjort søkbare, nemlig årgangene 1930–1964 for åtte byer: Oslo, Larvik, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim. For disse byene er det nå lagt ut til sammen 18 nye emigrantprotokoller.
Emigrantprotokollene fra perioden 1867–1930 har vært søkbare i Digitalarkivet siden cirka 2003, men det har hatt en del skavanker. Spesielt materialet fra Oslo har vært fordelt på «databaser» med mange dubletter, betydelige mangler, og til dels dårlig kvalitet på transkripsjonen. Arkivverket har derfor det siste året satt i gang et prosjekt for å oppgradere hele materialet fra emigrantprotokollene i anledning migrasjonsåret 2025.
Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) fikk oversendt Arkivverkets skannede bilder fra emigrantprotokollene i 2020, og vi fikk deres transkripsjoner tilbake i 2022. I prosjektet har vi utnyttet disse transkripsjonene på to måter:
For den perioden der vi ikke har noen norsk transkripsjon fra før (1931–1975), har vi korrekturbehandlet og supplert AMF-transkripsjonen til god kvalitet for publisering i Digitalarkivet. For den perioden der vi har en norsk transkripsjon fra før (1867–1930), har vi brukt AMF-transkripsjonen til kompletthets- og rekkefølgekontroll av innførslene.
Hva blir nytt for brukerne?
Etter denne oppgraderingen vil det søkbare materialet fra emigrantprotokollene fremstå slik for brukerne av Digitalarkivet:
- Materialet er utvidet til å dekke hele perioden 1867–1964.
- Materialet er ordnet protokollvis, og følger protokollene nøye side for side, linje for linje.
- Personene har fått påført en «bildelenke» til den skannede siden der de står oppført i protokollen.
- Personopplysninger som tidligere var stuet sammen i yrkesfeltet og merknadsfeltet, er blitt fordelt på flere spesifikke felt for ulike typer opplysninger.
- Utvandrerne er blitt inndelt i reisegrupper bestående av personer som reiste på samme dag, og der det er oppgitt også på samme skip eller med samme linjeselskap innenfor denne dagen.
- Det er til sammen 129 protokoller i materialet. De tre avskriftene fra emigrantprotokoller som er transkribert fra arkivet til Statistisk Sentralbyrå, er tatt med som egne protokoller (Stavanger 1903–1929, Arendal 1903–1916 og Ålesund 1923–1930).
- For noen byer er det ført emigrantprotokoller helt frem til slutten av 1970-tallet. Av personvernhensyn blir de ikke publisert på Digitalarkivet før de er 60 år gamle. Det innebærer at 1965-årgangene blir publisert til neste år (og så videre for de neste årgangene etter hvert som de er blitt over 60 år gamle).
Endringer i masseutvandringen
Det er en vesentlig forskjell på den masseutvandringen vi ser i perioden frem til cirka første verdenskrig og trafikken fra årene etterpå. Det er særlig to grunner til dette:
USA begrenset den helt frie innvandringen til landet med lov i 1921. Etter dette måtte man ha en «gyldig grunn» til innvandring, og det begrenset utvandringen fra Norge til USA betydelig.
Den andre forskjellen kom med etableringen av Den norske Amerikalinje (N.A.L.), og deres linjetrafikk mellom fire norske byer (Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen) og USA. Dermed ble det mye enklere å reise fram og tilbake mellom Norge og Amerika, og til en overkommelig pris.
Protokollene avslører nye detaljer
Konsekvensene av dette kommer til syne blant annet i de to emigrantprotokollene fra Bergen 1931–1938 og 1939–1962. Rubrikkene «Utvandringens årsak» og «Linje» er utfylt og transkribert for nesten alle personene.
I den førstnevnte går det klart fram hvem som virkelig emigrerte, hvem som skulle gifte seg eller gjenforenes med familien, hvem som var på besøk den ene eller andre veien, hvem som var på forretningsreise, hvem som skulle studere der, hvem som var sjømenn for påmønstring i Amerika og så videre. Emigrantene var i et soleklart mindretall.
I den sistnevnte rubrikken over «Linje» ser vi tydelig hvor viktig Den norske Amerikalinje var for trafikken begge veier på denne tiden. Den første protokollen inneholder 5960 navn. Ikke mindre enn 83 prosent reiste med et N.A.L.-skip, hvorav 46 prosent reiste med D/S Stavangerfjord og 30 prosent med D/S Bergensfjord.
I den neste protokollen (for 1939–1962) ser vi hvordan flytrafikken kommer inn fra slutten av 1940-tallet og gradvis tar over fra rundt 1960. Selskapene SAS, Braathens og islandske Loftleidir dominerte her. Men D/S Stavangerfjord holdt stand og hadde 55 prosent av trafikken i perioden 1939–1962. Dette dampskipet betjente linjefarten mellom Norge og Amerika i hele 45 år, mellom 1918 og 1963, bare avbrutt av noe tid i opplag og som losjiskip for tyskerne under krigen.
Det må bemerkes at det er regionale forskjeller på hvordan politikamrene førte emigrantprotokollene etter 1930. Vi ser at Bergen har ført for alle typer reisende (også besøkende og turister), mens Oslo nesten utelukkende har fortsatt å føre dem kun for emigranter.
Flere kilder på vei
Arkivverket vil fortsette å legge ut kildeinformasjon om innvandring og utvandring utover året. Tidligere i år la vi ut passasjerlistene for White Star Line og Finnemanntallet fra 1686, slik at de ble søkbare på navn. Senere i år vil den store samlingen med Amerikabrev også bli søkbare på navn.
Av kommende, nytt innhold på Digitalarkivet kan vi nevne register til statsborgersaker, altså innvandrere til Norge for årene 1889–1990.
Interesserte kan følge med på månedlige oppdateringer på Digitalarkivet: Migrasjonsåret 2025 - Digitalarkivet.
---
Toppbilde: Library of Congress / Arkivverket