Vervekontor
De som ønsket å bli frontkjempere måtte oppsøke et vervekontor. Germanische Leitstelle in Norwegen, som var tyske Waffen-SS' vervekontor, ble opprettet i 1941, mens Frontkjemperkontoret, som var drevet av norske NS-myndigheter, ble opprettet i 1942. Merk at det var rundt 12 000 nordmenn som søkte seg til frontkjempertjeneste, men at flere tusen av disse ikke bestod opptaksprøvene.
Når du skal se hva som finnes av arkivmateriale knyttet til dette temaet, er det lurt å ta i bruk Arkivportalen og søke bredt for å finne informasjon. Arkivet etter Frontkjemperkontoret finner du f.eks mer informasjon om på denne siden. Legg spesielt merke til underarkivet Frontkjemperregisteret.
I arkivet etter Frontkjemperkontoret finnes også et underarkiv for Frontkjemperskolen i Kviteseid. Under krigen ble det i alle fall laget en artikkel fra denne skolen, av NS-tidsskriftet Munin. Du finner artikkelen her.
Aviser og tidsskrifter
Nettopp aviser og tidsskrifter er en annen interessant kilde til informasjon om frontkjemperne. Under 2. verdenskrig gav okkupasjonsmaktene og andre tilknyttet disse ut flere publikasjoner, hvor frontkjempere av og til blir nevnt. De fleste norske aviser hadde i tillegg etter hvert en NS-vennlig redaktør, så også her kan det dukke opp relevante opplysninger.
Nasjonalbiblioteket
Mange aviser fra denne perioden ligger digitalisert på Nasjonalbiblioteket, men en del, som «Germaneren», må du gå til et bibliotek for å få tilgang til. Du kan likevel få en oversikt over hva som finnes hjemmefra. Husk at du kan søke både på publikasjonsnavn og personnavn.
Ulike publikasjoner kan være en god kilde til informasjon om frontkjempere også for perioden etter krigen. Om du søker på «frontkjemper» på Nasjonalbiblioteket får du opp mange ulike treff, blant annet bøker skrevet av frontkjempere selv.
«Folk og Land»
Det er også verdt å merke seg publikasjonen «Folk og Land». Tidligere medlemmer av NS stiftet i 1949 Forbundet for Sosial Oppreisning. Dette ble oppløst i 1975 og Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie ble stiftet. Det var disse organisasjonene som gav ut «Folk og Land». Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie ble nedlagt i 2003 og arkivene deres ble overført til Riksarkivet. Du finner mer informasjon om dette på denne siden. Merk at deler av arkivmaterialet er klausulert.
Du kan også finne digitaliserte kopier av «Folk og Land» på denne siden. Den er drevet av Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, som er en videreføring av Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie. Her ligger også andre dokumenter knyttet til tematikken.
Landssvikarkivet
Da krigen var slutt ble mange frontkjempere dømt for landssvik. Landssvikarkivet ligger i Riksarkivet og er åpent for publikum. Du kan lese mer om det som finnes i arkivet på denne siden.
Kilder i Tyskland
Det tyske arkivet Deutsche Dienstelle har arkivmateriale for soldater knyttet til tysk side under 2. verdenskrig. Om du leter etter informasjon om en spesiell person kan du fylle ut og sende inn et skjema fra denne siden.
De som falt
Nesten 1000 frontkjempere døde under 2. verdenskrig av ulike årsaker. I følge Arkivverket finnes det få kilder i deres arkiver til frontkjempere som døde. Men noen kan finnes i landssvikerarkivet.
En som har skrevet mye om denne gruppen er NRK-journalist Eirik Veum, forfatter av boken «De som falt». Denne navngir frontkjemperne som døde under krigen.
I forbindelse med prosjektet sendte Veum inn en metoderapport til Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP), og denne gir et interessant innblikk i de ulike kildene han og teamet brukte for å spore opp disse frontkjemperne.
Den enklest tilgjengelige kilden som blir nevnt er boken «De falt for Norge». Denne ble utgitt av Frontkjemperkontoret under krigen. Her får du navn, fødsels- og dødsdag og hjemstedet til de som døde, og i mange tilfeller også et fotografi. Merk at Veum i metoderapporten sier at denne boken kan være en litt upålitelig kilde.
I rapporten blir også den tyske krigsgravtjenesten nevnt som en viktig kilde. Her kan du også søke selv i en stor database.