Opphevelsen av Navigasjonsakten

En viktig historisk hendelse skjedde i 1850. Da ble Navigasjonsakten opphevet Les mer her: https://snl.no/Navigasjonsakten

Denne loven ga engelske redere monopol på oversjøisk frakt fra de engelske koloniene. Før denne tiden må man i de militære ruller for å finne sjøfolk.

Før 1850 var det kun marinesoldater som ble rulleført, så det finnes sikkert mange sjøfolk som ikke er ført noen steder.

Etter 1850 begynte den norske handelsmarinen å vokse, så sivile myndigheter tok hand om rulleføringen, selv om de militære fortsatt brukte rullene for kontrollens skyld. Rulleføres er å bli ført inn i en rulle, en protokoll eller en bok. 

Fylkene Vestfold og Østfold innerst i Viken hadde nesten felles arbeidsmarked, men kildene fra øst- og vestsiden av Oslofjorden er organisert noe ulikt. 

Veier inn i sjøinnrulleringa

Den enkleste måten er å begynne i statsarkivet og mange av protokollene er nå skannet inn i Digitalarkivet.

 http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Sjoeinnrullering

Viken innrulleringsdistrikt strekker seg fra Drammen og til og med Larvik og kildene består av annotasjonsruller, hovedruller med registre og diverse mønstringsjournaler. Det finnes også egne mønstringsjournaler for skippere, styrmenn og tømmermenn.

Rolf Dahls påstand er at ikke alle innrullerte var norske. Mange sjøfolk både i Vestfold og Østfold kom fra Sverige, seilte på norske skip noen år, tjente seg opp penger og kjøpte gård. De døde enten mette av dage på land eller til sjøs, av sykdom eller forlis.

På østsiden av fjorden, ser det ut til at mange innvandrere tok del i den utbyggingen og driften av industrien der, med sine vassdrag, og ikke minst med sine store handelshus basert på sagbruk og tømmereksport. Handelshusene drev dette som en helhetlig industri, der de hadde hånd om hele produksjonssiden. De drev også sin egen rederivirksomhet. Når det gjelder arbeidsplasser i Viken, så kan det se ut til at sjøfolk på vestsiden av Oslofjorden i stor grad var ansatt der hvor redere og båter, altså kapital holdt til og de store handelshusene brukte også sin kapital. De store handelshusene brukte sin kapital på Vikens østsiden og her må det ligge en gullgruve for slektsforskere.

Mønstringsprotokollene

Originalene til sjøinnrulleringens mønstringsprotokoller ligger på statsarkivene. I Oslofjorden fra svenskegrensa til Kristiansand består av 6 innrulleringsdistrikter, dvs distriktskontorer som administrerte mannskapene. Alle distriktene har kretser, så det ble mange hyrekontorer etter hvert. Alle mannskaper fikk patentnummer når de tok hyre via hyrekontorene. Halvbefaren ble man etter det første året i utenriksfart, og man står i den såkalte Annotasjonsrulla. Enkelte kom aldri lenger.

Fortsetter man utenriksfarten blir man fullbefaren, og overført til Hovedrulla. En utfordring er naturligvis at patentnummeret for halvbefarne ble byttet ut når man ble fullbefaren. Ofte er det dessverre slik at man kun har navnet på sjømannen.

Det finnes registre til Hovedrullene på begge sider av fjorden. Noen av disse på Vestfoldsida er ført etter fornavn, men ikke helt alfabetisk, men på østsida er alle ført etter etternavn. Disse registrene er til god hjelp for den som leter. Mønstringsjournalen peker mot Hovedrullen, men er  ikke ført etter 1882.

Den rikeste perioden i seilskipefarten er aller siste del av 1800-tallet. Det ligger mye informasjon i de originale dokumenter fra statsarkivene blant annet mannskapslister. I arkivene etter de store handelshusene kan det være gode kilder for å finne sjøfolk, for eksempel lønningslistene for de ulike fartøyene. I regnskap føres sjøfolk som utgifter og disse regnskapene kan brukes til å finne våre slektninger

Mange av opplysningene i rullene kan være viktige å ta med seg videre for å finne informasjon i de ulike arkivene. Arkivmateriale kan være avlevert ved blant annet arv eller av andre grunner som privatarkiv i lokale samlinger. Det finnes også forsikrings- og assuransedokumenter som forteller mye om skipene. Mange lokale samlinger inneholder arkivmateriale om skipsfarten i sitt område. 

Tekst: Helén Tangen