Samlet inn av folkeminnesamler

Edvard Langset som var en stor folkeminnesamler, har skrevet ned mange historier fortalt av folk fra bl.a. Lyngstad i Eide der hans kone var fra. Den 20. juli 1922 fortalte Iver Ellevsen Lyngstad, Eideboka b. 7, s. 528, om «Gryt-Andreas som rodd ette tobakk», å som mest live.

«De va ein gong tile om vår’n han Gryt-Andreas å guten hass skull ro uti øyann. Han for ette tobakk å lite skreihauv åt se. Å om da’n da dæm skull innatt te Lyngsta, kom de eit skaver på dæm. Å så mått dæm unna. Å dæm kom se attom ein hålme så hette Trovikhålmen. Trule ha dæm gått ifrå båta å opp på hålmen å sett på vere. Så jekk festa åv, å dæm sto att på sa litj holma borti fjora. I Jærtvikjen haur dæm skrekk, men de va bærre kvinnfålk hæm, å dæm kunn ikkje ta ut i slikt ver.   Å mårgån ette att leita fålk ette dæm. Å da satt dæm oppi ei lita bærjekløft å va stivfråss’n. Å kall’n ha tåjje tobakk å spøtta så snø’n va rauv ikringom dæm. Ette di ti’n va de ein draug der utpå Låvøyfjora. Å han skreik der, særle når de va væståvinn hell norvæst.

Historia levde gjennom mange år

Dette sagnet er gjengitt på s. 19 i boka Segner – Gåter – Folketru frå Nordmør av Edvard Langset, trykt av Norsk Folkeminnelag i 1948. Edvard har også notert litt andre ting i forbindelse med denne hendelsen:

«Han Andreas klampa (bøtt) grytå å slikt nå, å så vart’n kalla «Gryt-Andreas», sie færtæljar’n. Gut’n hass (sonen hass) va vel ein ti-tålv år gammall, sie færtæljar’n. Uti øyann betyr uti eit fiskevær utafor Lyngstad. Skaver står for ovér, stårm eller orkan».

Denne historia har jeg sjøl hørt fortalt av bl.a. Olaf Lyngstad og Sigvart Lyngstad, begge to bosatt på Lyngstad.  

Tradisjonen rundt denne hendelsen var fortsatt levende blant enkelte folk i bygda 70 år etter at Edvard hadde skrevet den ned. De hadde sjøl hørt historia for- talt av personer i bygda som levde en generasjon før dem igjen. Olaf og Sigvart kalte ham også for GrytAndreas og visste at han hadde bodd nede på Fransosa på Lyngstad. Hans egentlige navn var Andreas Kristensen. Han og familien bodde på en liten husmannsplass nede på Fransosa kalt «Petrineplassen», Eideboka b. 7, s. 674. Tufta etter huset deres finnes fortsatt nede på Fransosa.

Hvem var gutten?

Støa der Andreas hadde båten sin, kalles den dag i dag for Andreasstøa, Grytstøa eller Grisstøa. Edvard Langset sin informant fortalte at gutten som omkom sammen med Andreas, var sønn til Andreas. Mine fortellere fortalte imidlertid at denne gutten bodde på Nystedet på Lyngstad og at han var med Andreas som hjelpesgutt. De fortalte meg at Andreas var ute i øyene rett før jul for å reparere kjeler og gryter. Denne gutten, Jon Jonsen, født ca. 1829, er ikke nevnt blant de barna som var med Ingeborg og Jon, da de kom flyttende hit til Lyngstad fra Tylldalen i Tynset, Eideboka b. 7, s. 485. Han kan godt være en sønn av Ingeborg eller Jon, men da født utafor ekteskap.

Kan finnes flere kilder

Gjennom å bruke kirkebøkene som kilde, har jeg funnet ut dato og årstall for når denne hendelsen skjedde. Trolig finnes det enda flere kilder i Statsarkivet i Trondheim hvor det kan finnes opplysninger om de som omkom og hvor de bodde.

Det «artige» oppi alt dette er at denne hendelsen har blitt et sagn som Edvard Langset skrev ned 79 år etter at det skjedde. Han skrev nok ned denne historia først og fremst for å få med seg den delen som handla om draugen og overtroa i forhold til den. Så kom historia om de to som omkom, som et tillegg uten at han prøvde å finne ut når dette skjedde.

Jeg synes at det er litt rart at Iver som fortalte dette til Edvard, ikke hadde mer kunnskap om personene som omkom. Det levde fortsatt folk i bygda som var født rundt 1840 og som må ha hatt mer kunnskap om dette enn Iver. Tradisjonen med å fortelle om tidligere hendelser burde ha vært sterkere enn dette. Det blir som om vi i dag skulle ha skrevet ned en hendelse fra bygda som skjedde i 1930-åra.

Navna på de som omkom

I Romsdals Amtstidende si utgave den 30. desember 1843 er denne stormen kommentert. I reportasjen går det fram at denne dagen, fredag den 15. desember, hadde mange fra landet, som vanlig før jul, segla til Kristiansund for å handle inn til jul. Mot middagstider, kl. 12, kom et plutselig og «meget voldsomt Uveir». Uværet ga seg ikke før etter bortimot to døgn og da hadde flere hus bl.a. fått store skader. Da flere av de som omkom, ikke ble gjenfunnet og dermed ikke kunne gravlegges, ble de heller ikke ført inn i kirkeboka. Der skulle bare de føres inn som ble gravlagt på kirkegarden.

Skriveren i avisa Romsdals Amtstidende forteller at 15 mennesker fra Kornstad sokn omkom, men nevner kun en av dem ved navn, fyrforvalter Henrik Reinert ute på Kvitholmen. Han, sammen med Andreas og Jon, er de eneste som er ført inn i kirkeboka for Kvernes prestegjeld. I avisa står det at fire gardmenn, én gard-mannskone, to husmenn, én kårmann, ei jente og fem tjenestekara omkom i stormen utenom fyrforvalteren, samt én fattig husmann fra Bremsnes sokn. Reportasjen i avisa avsluttes med at «Medens disse Linier nedskrives, ryster Præste- gaardens Hovedbygning af Storme».

Skiftene gir svar

Fra skifteprotokollen har jeg funnet ut at alle de tre gardbrukerne ute i Gautvika i Eide kommune omkom i denne forferdelige stormen. De hadde trolig reist i samme båt til Kristiansund denne dagen for å handle inn til jul.

Ole Olsen i Tronsgarda var 43 år da han drukna. Han etterlot seg enka Berit Olsdtr., 38 år, og fire barn som var 4, 8, 10 og 17 år. Arnt Olsen i Reitå var 30 år, og hadde vært gift i vel ett år med Kanutta Knutsdtr. som var 34 år. De etterlot seg sønnen Johan Martinus født i begynnelsen av september og var dermed bare tre mnd. gammel da faren drukna. Fra sitt første ekteskap med Jon Olsen, som drukna under vårfiskeriet i 1840, hadde Kanutta tre barn som var 5, 9 og 12 år gamle.

Erik Hansen i Skarda, uttales Skala med tjukk l, hadde nettopp fylt 52 år, og etterlot seg enka Dåret Pedersdtr., 51 år, og seks barn som var 7, 11, 13, 16, 18 og 23 år. Det var også skifte etter tjenestekaren Ole Pedersen på Vevang som omkom denne dagen, 21 år gammel. Han var født på Male i Hustad hvor mora, Anne Gudmundsdtr. var fra. Hun ble gift med Johan Hansen som eide bruket Hågen under Vevang, og Ole ble da med mor si dit. Vel tre måneder før Ole døde, var han blitt far til ei jente som fikk navnet Olina da hun ble døpt, se Eideboka b. 1, s. 206 hvor hun er omtalt.

Var fyrforvalter

I skiftet etter Henrik Jørgen Reinert står det at han var ansatt som fyrforvalter på Kvitholmen fyr og at hans 11-årige sønn Henrik bodde sammen med ham ute på Kvitholmen. Kona og de fem andre barna bodde i Sandefjord. Henrik var født 18. januar 1795 i Sandefjord og var den første fyrforvalteren på Kvitholmen etter at fyret ble tent 1. september 1842. Han ble gift i 1828 i Korup ved Odense i Danmark med Mathilde Christine Steenfeldt. Sammen fikk de sju barn, men en av disse døde før 1843. De seks barna som var i live da Reinert drukna, var 3, 4, 9, 11, 12 og 14 år gamle. Henrik Andreas som bodde ute på Kvitholmen sammen med far sin, var født 17. september 1832 og bosatte seg seinere i Moss. Han var medlem i bystyret der, var ordfører ei tid og representerte Venstre på Stortinget i 1892–94. I en av protokollene fra Kvitholmen går det fram at Reinert forlot Kvitholmen kl. 8.00 om morgenen 15. desember sammen med en dreng som omkom sammen med ham, se illustrasjon fra denne protokollen.