Kjeleflikkeri og annet vedlikeholdsarbeid

De første rom kom til Norge fra 1860, da norske myndigheter opphevet passtvangen for utenlandske borgere. De kom fra Romania og Ungarn, hvor de var underlagt slaveri i flere århundrer. Frem til vår moderne tid har gruppen stort sett blitt omtalt som sigøynere.

– De som kom fikk etter hvert norske statsborgerskap og deres barn blir også norske borgere. For å livnære seg drev de blant annet med kjeleflikkeri og annet vedlikeholdsarbeid på gårdene de kom til på sine reiser, sier Lars Lien, historiker og formidler ved HL-senteret i Oslo. Han er medforfatter av rapporten Å bli dem kvit og boken Et uønsket folk. Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom 1915–1956.

Skrev ut statsløse pass

Selv om de norske rom var storvandrere og hadde store deler av Europa som sitt bostedsområde, var det i Norge de følte tilhørighet. Men utover 1900-tallet begynte skepsisen mot dem å øke, og flere myndighetspersoner og etater tok til orde for at de burde kastes ut av landet.

– I 1921 ble ansvaret for rom overført fra Sosial- departementet til Justisdepartementet. Da begynte myndighetene utstrakt registreringsarbeid av dem. Målet var å få alle ut av landet, sier Lien.

For å få til dette begynner norske myndighetene å skrive ut statsløse pass til rom som ønsker å fornye passene sine. På 1920-tallet var det utstrakt analfabetisme blant gruppen, så dette ble ikke oppdaget før de sto på grensen til Norge etter opphold i utlandet og ikke slapp inn.

Sigøynerparagraf fra 1927

Dette tiltaket førte likevel ikke frem slik myndighetene hadde sett for seg, så de innførte enda hardere tiltak mot gruppen. En sigøynerparagraf ble derfor vedtatt i 1927.

– Karoli-familien prøvde å komme inn i Norge etter at paragrafen ble innført, men ble avvist på grensen mellom Norge og Sverige. Men det viste seg at de satt på vigselsattester og annen dokumentasjon som bevis på at de var norske statsborgere, og norske myndighetene tapte til slutt saken mot svensk diplomati som hadde ført saken for familien. De fikk derfor komme tilbake, sier Lien.

Han legger til at svenske myndigheter ikke gjorde dette for å være «snille». Det var rett og slett ingen som ville ha rom innenfor sine grenser, og de ble derfor en kasteball mellom flere europeiske land.

64 norske rom dør i Auschwitz

Etter at sigøynerparagrafen ble innført er det ingen mulighet for norske rom å slippe inn igjen i Norge. Neste gang de prøvde på dette, i 1934, ble de forvist på grensen mellom Tyskland og Danmark og sendt til Belgia. Friheten deres ble gradvis mer innskrenket og i 1944 ble 64 norske rom sendt til Auschwitz. Bare fire av dem overlever. Det er disse fire, samt en liten gruppe rom som overlevde krigen i Frankrike, som utgjør stammen av norske rom i dag. De teller mellom 500 og 800 personer.

– Etter krigen er det ikke alle norske rom som ønsker å vende tilbake til Norge. De som ønsker det har heller ikke muligheten til dette før i 1956. Da blir sigøynerparagrafen opphevet. De siste norske rom kommer tilbake først på 1970-tallet, sier Lien.

Om slektsforskning på rom

Tre av de største utfordringene du vil støte på om du skal slektsforske på norske rom er navn, flyttemønsteret deres og at det finnes få nedskrevne fortellinger om dem før vår moderne tid.

På grunn av analfabetisme blant norske rom, ble navnene deres ble skrevet ned slik de ble uttalt. Det gjør at stavemåten av navn ofte varierer fra arkiv til arkiv og fra land til land.

Norske rom hadde store flyttemønster, så for å finne dem må du gjerne oppsøke arkiver i flere europeiske land.

Når det gjelder mangelen på nedskrevne fortellinger, skyldes dette at minoriteten har hatt en sterk muntlig fortellertradisjon. Få historier om dem har derfor blitt skrevet ned. En av få bøker som tar for seg deres egen fortelling er En for hverandre, som du kan lese mer om senere i denne artikkelen.

Om kildematerialet til rom

Før 1860, da de første rom kom til Norge, er det ifølge Lars Lien, vanskelig å finne informasjon om dem i kildene.

Etter 1860 dukker de oftest opp i kilder knyttet til myndighetene, som arkiver etter Justisdepartement og politikontor. Det betyr ikke at de gjorde mye kriminelt, men at de ble sett på som et uønsket folk av norske myndigheter. Deres eksistens var derfor nesten i seg selv som en kriminell handling å regne, ifølge myndighetene. De ble derfor svært hyppig registrert, kontrollert og arrestert. I disse arkivene finnes det ofte mye person- informasjon om enkeltmennesker, og gjerne bilder.

Kilder i Norge

Kirkebøker og folketellinger

Norske rom hørte fra starten til den katolske kirke. Men på grunn av sitt flyttemønster hadde de sjelden noe fast bosted eller en kirke de tilhørte.

Under registreringen av Josef Karolis bryllup, i Ministerialbok for Onsøy prestegjeld, Onsøy sokn 1899–1966, står det for eksempel «Viet av den katholske prest i Fredrikstad. Samtlige opholdt sig tilfældigvis i Onsø under deres vandring jorden rundt».

Når det gjelder registreringer av fødsler og lignende finnes det ikke så mye av dette. Få fødselsattester finnes og mange norske rom visste ikke nøyaktig når de var født.

Arkivet etter Justisdepartementet

Dette arkivet ligger i Riksarkivet. Noen av underarkivene som nevner norske rom er: «4. Politikontor P4», «Den nye fremmedloven», «Fremmede lands fremmedprotokoll. Danmark, Sverige», «Fremmedloven», «Grensekontroll», «Justisdepartementet, 3. Politikontor P3 Journaler, Journaler og overgripende registre», «Passforskrifter. «Pass» reise- kort for statsløse», «Sigøynere», «Statsborgersaker 1924-P 2258-2700» og «Statsborgersaker 1924-P 2701-3000».

Arkivet etter Sentralpasskontoret/Statens utlendingskontor

Dette arkivet ligger i Riksarkivet. Noen av underarkivene som nevner norske rom er «G17-B-02/24. Norge-dv. Land. Ang. Utstedelse av norsk pass til sigøynere og spm. om innreisetillatelse til Norge», «G17-F-03/31 Danmark – Norge. Visumsøknader fra kapellmester Berenys sigøynerorkester», «P-15-D-20/16 Russland-Norge. Leg. Petrograd. Anmodning UD om å undersøke hvorvidt sigøynerfamilien Taikonen var statsborgere» og «P20-N-02/15 Sverige-Norge. Leg. Stockholm. Ang. Sigøynerfamilien Dejkon som skal sendes fra Gøteborg til Norge. Anmodning om at familien må videresendes direkte til Danmark hvor den har hjemstavnsrett».

Arkivet etter Sosialdepartementet

Dette arkivet ligger i Riksarkivet. Et av underarkivene som nevner norske rom er «Omstreifere (A og P)».

Arkivet etter Utenriksdepartementet

Dette arkivet ligger i Riksarkivet. Noen av underarkivene som nevner norske rom er «G17-B-02/24. Norge-dv. Land. Ang. Utstedelse av norsk pass til sigøynere og spm. om innreisetillatelse til Norge», «G17-F-03/31 Danmark – Norge. Visumsøknader fra kapellmester Berenys sigøynerorkester», «P-15-D-20/16 Russland-Norge. Leg. Petrograd. Anmodning UD om å undersøke hvor- vidt sigøynerfamilien Taikonen var statsborgere» og «P20-N-02/15 Sverige-Norge. Leg. Stockholm. Ang. Sigøynerfamilien Dejkon som skal sendes fra Gøteborg til Norge. Anmodning om at familien må videresendes direkte til Danmark hvor den har hjemstavnsrett».

Fangeerstatning til norske sigøynere

Dette arkivet ligger i Oslo Byarkiv. Arkivet består av korrespondanse om fangeerstatning til norske rom etter krigen. Det var Leif Nordstrand, formann i arbeidsutvalget i Erstatningsrådet for tidligere politiske fanger, som førte saken for dem.

Våre falne

De 64 norske rom som ble drept under andre verdenskrig ble tatt med i Våre Falne-basen i 2015. Denne databasen ligger på VGs nettsider.

Kilder i utlandet

Polen

Państwowe Muzeum Auschwitz-Birkenau

I dette museet finnes det blant annet arkivmateriale knyttet til norske rom og liste over kvinner som ble plukket ut til medisinske, vaginale eksperimenter 20. januar 1944. Det finnes også innregistreringsprotokoller fra Zigeunerlagen, som var leiren der sigøynere ble sendt i Auschwitz/Birkenau.

Tyskland

International tracing service

I dette arkivet finnes det mer enn 30 millioner dokumenter fra ulike konsentrasjonsleirer, blant annet mange dokumenter om enkeltmenneskers opphold om leirene. Du kan be om å få tilsendt dokumenter på e-post mot et administrasjonsgebyr.

Belgia

Direction Générale Victimes De La Guerre

I dette arkivet finnes det arkivmateriale knyttet til ofre etter andre verdenskrig. Norske rom, fra flere ulike familier finnes her.

Archives Générales Du Royamu

I Nasjonalarkivet i Belgia ligger det flere personlige mapper etter norske rom, fra flere ulike familier. Som Kristian Joseph Modeste, Karl Modis, Dika Zikali, Czardas Josef, Josef Karoli, Kall Josef (Karl Josef), Oskar Bo Josef, Marie Karoli, Josef Bello, Polykarp Karoli, Clara Kall (Klara Karoli), Jeanne Galut-Modis og Stevo Karoli.

KILDER:

• Lars Lien
• Rapporten «Å bli dem kvit» av Maria Rosvoll, Lars Lien og Jan Alexander Brustad. Flesteparten av kildene til norske rom som er nevnt i denne artikkelen er hentet fra denne rapporten.