Tidligere i år annonserte Statistisk sentralbyrå topp 10-navnelisten for 2022, og er nyheter som vekker de ulike mediers interesse hvert år. Hvilke nye navn har kommet inn og hvilke har havnet utenfor? Hvorfor skjer dette, og hva er tendensen?

En som ofte kontaktes da er navneforsker Ivar Utne, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Er det noen som har full oversikt over faget og navnetrender generelt, er det ham.

Internasjonale navn

Listen for 2022 viser at vi finner mange internasjonale navn høyt oppe, samtidig som at tendensen er at stadig flere nordiske navn er på vei tilbake.

– De typiske internasjonale navnene som gjør det godt i dag er navn som Olivia, Leah, Ellie, Amelia, Luna, Noah, Lucas, Oliver, Filip, Matheo, Muhammad, Birk, Leon og Leo. Disse har enten liten eller ingen norsk tradisjon, sier Utne.

Han viser til at mange internasjonale navn alltid har kommet og gått i Norge, for eksempel latinske og tyske fra Europa på 1800-tallet, samt engelske rundt år 1900 og senere.

– Særlig fra 1970- tallet for jentene og 1990-tallet for guttene økte bruken av navn fra utlandet, slik som Heidi, Monika, Anita, Mona, Linda, Thomas og Aleksander. Dessuten er det jo mange navn både med tradisjon fra Norge og som samtidig har blitt styrket fra utlandet. Med få unntak har ti på topp for begge kjønn siden sent på 1900-tallet vært fylt av navn vi deler med mange andre land. Viktige unntak er Ingrid og Magnus, poengterer han.

I motsetning til etternavn, der man i større grad tenker tradisjonelt og ønsker et særpreg for å vise slektsopphavet sitt, som en får med et gårdsnavn, følger man heller hva en oppfatter som et fornavn som passer i tiden. De siste tiårene har dette vært internasjonalt.

Navn kommer tilbake

Når det gjelder navn som har kommet tilbake og blitt populære igjen de siste årene, har disse enten vært mye brukt i Norge på 1800-tallet og før, eller fra rundt år 1900.

– De som har kommet sterkest tilbake er navn brukt rundt 1900 og tidlig 1900-tallet. Disse var brukt i store deler av Vest-Europa, ofte inspirert fra USA. Det kan også være navn som hadde gammel tradisjon i Norge, og navn som rundt 1900 ble hentet frem fra middelalderen, blant annet kongesagaene.

– Vi ser også navn som er hentet frem fra tiden før midten av 1800-tallet, og først og fremst brukt i gammel norsk tradisjon i flere århundrer. Disse navnene fra før midten av 1800-tallet blir noe mindre brukt enn navn fra rundt 1900, men det er i de eldre lagene at foreldre henter navn som er mer uvanlige og som ofte har gammel tradisjon lokalt eller i slekten, forteller navneforskeren.

Impulser fra utlandet

Beveger vi oss utenfor 2022s topp 10-navneliste, og kikker nærmere på topp 50, får man opp gjensyn med flere kjente navn. Utne trekker frem noen navneeksempler og hvor de kommer fra:

– Blant navn som er hentet frem fra 1800-tallet og før, er det navn som viser bredden på den tiden. Det er særlig navn fra Bibelen, tyske navn, klassiske navn, kongelige navn, ine-navn, former fra naboland og eldre lokale navneformer.

– Fra Bibelen er det blant annet Lea/Leah, Sara, Anna, Hanna, Jakob, Isak, Johannes, Mathias og Markus, Elias, Tobias og Marie, som er en form av Maria. Tyske navn er Amalie, Hedvig, Mathilde, Ludvig/ Ludvik, Henrik, Ulrik og Herman. Klassiske, altså greske og latinske, navn er Sofie, Emilie, Julie, Agnes, Emil, Theodor/ Teodor og Kristian. Kongelige navn er Karl, Johan og Oskar. Ine-navn er Hermine med tysk bakgrunn og Josefine med bakgrunn i bibelske Josef. Navneformer fra naboland er danske Aksel, av bibelske Absalon, samt Jens av bibelske Johannes. Eldre utbredde eller lokale navneformer er Live, Mikkel, Even, Vetle og Iver, sier han, og legger til at noen ble tidligere helst brukt muntlig som kortformer, som Maja, Vilde og Thea.

Blant navn som er hentet fra rundt år 1900, er det særlig opphavlige nordiske navn, engelske former av navn med mange slags opphav og andre i bruk internasjonalt på den tiden.

– Nordiske navn er Ingrid, Sigrid, Solveig, Signe, Olav, Gustav, Håkon og Sverre. Linnea er også laget i Sverige, men med latinsk form. Navn i engelske former, som også var brukt internasjonalt før, er Jenny (av Jennifer og Johanna), Lilly (av mange opphav), William (av tyske Wilhelm) og det opphavlig engelske Alfred. Andre med internasjonal bruk rundt 1900 var Nora, Emma, Olivia, Ella, Alma, Selma, Ada og Mia, sier Utne.

Han påpeker at dersom et navn skal komme tilbake i navnetoppen i vår tid, må det også ha internasjonal støtte.

– Ganske mange av disse navnene har både norsk tradisjon fra rundt 1900 eller før, og var på samme tid del av internasjonale bølger. Når mange av navnene kommer tilbake, blir man inspirert både av eldre norsk tradisjon og sterke internasjonale bølger i vår tid. For navn med bare norsk tradisjon, er det bare dette som inspirerer, og de kommer sjelden så høyt opp som navn med internasjonal støtte. Dette ser jeg ut fra hvilke navn som er høyt i Norge, og om de er brukt i utlandet, forklarer han.

Navnemoter går i syklus

Som vist gjennom eksemplene ovenfor, er det lenge siden mange av dagens navnetopper var populære sist gang. Det sies nemlig at oldeforeldrenavn er i vinden igjen om dagen, og at det kan ta oppimot 120 år mellom toppene for et navn. Dette er ikke tilfeldig. Utne forklarer:

– Navnemoter fungerer slik at foreldre vil unngå navn som er vanlige i eldre levende generasjoner, som vil si foreldregenerasjonen til barna og tidligere. Når vi imidlertid kommer 100–120 år tilbake i tid, er de ikke vanlige navn i levende generasjoner lenger.

– Jeg husker ei mor som ringte til meg i 1990 fordi hun var i tvil om Simen, da det var navn på gamle folk. Da fant jeg vel ut at hun kunne nok ha kjent til Simen på eldre i sin barndom, men at det neppe var så mange på den tiden hun ringte, og skulle gi navn til barn. Navnestatistikken viser nettopp at Simen steg med full fart fra 1990-årene, og er jo nesten ute av bruk igjen nå, sier navneforskeren.

Varianter av oppkalling

Selv om eldre generasjoners navn ligger høyt oppe på navnelistene i dag, betyr ikke det nødvendigvis at foreldre kaller opp barnet etter en olde- eller tippoldefar av den grunn – dette fordi personlig smak og internasjonal popularitet veier tyngre.

Utne påpeker likevel at det finnes undersøkelser svart av foreldre, som viser at 30–40 prosent av dem hadde oppkalt barnet etter noen i slekten. Hva de faktisk har ment med oppkalling, er derimot noe uklart.

– Mest sannsynlig er det to typer oppkalling: Det er enten med forbokstav fra foreldre eller besteforeldre, og da som bare samme forbokstav eller en variant som passer i tiden. Eller det er navn brukt av oldeforeldre eller tidligere generasjoner, som også passer med trendene nå. Hos noen kan det være en kombinasjon av forbokstav hos foreldre og navn fra eldre ledd. Det er i alle fall dette foreldre forteller meg når de kontakter meg for å spørre om råd for navnevalg.

– Om det er en endring, kjenner jeg ikke undersøkelser om. Men siden det nå er knapt 20 prosent som får to fornavn, mot over 50 prosent på 1950-tallet, kan en regne med at det ikke er så vanlig å føre samme navn videre, sier han.

Korte nordiske navn

Ingrid, Live, Signe, Sigrid, Elida, Ingeborg, Liv, Solveig, Iver, Vetle, Olav, Even, Sigurd, Erik, Sverre, Odin, Håkon, Sondre og Amund. Dette er bare noen av de nordiske navnene som er høyt oppe på navnelisten igjen.

– Men minst like spennende er navn med nordisk opphav som knapt har vært brukt før, og der noen er laget på 1800-tallet og senere. For jentene er det blant andre Saga, Eira, Frida, Vilde, Erle, Tuva, Ylva, Alva, Tiril, Lykke og Frøya. For guttene er det særlig mytologiske navn som Ask, Trym, Brage, Loke og Skage, sier Ivar Utne.

Felles for disse, og som også kan ses i lys av alle navnene på topplisten, er at det er korte navn med to stavelser som gjelder nå, samt lite bruk av doble fornavn. Dette kommer også av navnemoter som kommer og går.

– Lengre sammensatte navn med mange konsonanter, som Ragnhild, Borghild, Hjalmar og Torvald, er foreløpig lite brukt. Og vi ser også lite til enstavede, som Gerd, Karl, Odd og Knut, men de var jo også mye brukt et stykke inn på 1900-tallet. De kommer kanskje tilbake etter hvert. Navnene var veldig korte fra et par tiår før midten av 1900-tallet, deretter på det lengste rundt 1990-årene og kortere igjen etter det. Alt går i syklus, poengterer Utne.

Ikke alle nordiske navn har imidlertid kommet tilbake.

– Det dreier seg ofte om de med vokalene o og u, sammensatte gamle nordiske navn og navn med mange konsonanter inntil hverandre. Slike navn, som i alle fall foreløpig ser ut til å vente på seg, er Borghild, Oddlaug/ Odlaug, Gerd, Gudrun, Gunhild/ Gunnhild, Olaf, Gunvald/ Gunnvald og Ingolf. Men det har også kommet noen få med slike lyder, som Olav og Solveig, sier han.

Fremtidens navnetrend

Hva blir så navnetrenden i fremtiden når det gjelder navn med tradisjoner i Norge? Navneforskeren tror at dagens tendens, at en henter navn fra generasjoner som ikke lever lenger eller som det er få levende fra, vil fortsette. I så måte vil foreldre plukke navn lenger og lenger utover 1900-tallet.

– Siden det kan se ut som vi er i en periode med korte navn, vil det nok helst si navn med to stavelser, eller kanskje bare én. Det kan dessuten se ut som foreldre liker at det er omtrent like mange vokaler som konsonanter. Og det er foreløpig helst mest mulig stemte konsonanter for jentene, men det kan være også ustemte for guttene (p, t og k).

– Med tiden kan vi kanskje vente oss navn som Kari, Mari, Eli, Guri, Ruth/Rut, Else/Elsa, Karl, Harald, Arne, Leif/Leiv og Odd. Navn som allerede er noe i bruk, som Liv, Astrid/ Astri, Einar og Ole, vil vi også se mer av. Kanskje navn med en stor del konsonanter lar vente på seg, som Gerd, Rolf og Bjørn. Det er nok også mange utenlandske navn fra tidlig på 1900-tallet som vil komme, spår Utne.

Når han forutser navnetrender i Norge, som både gjelder de med nordisk og internasjonal bakgrunn, gjøres det flere diverse målinger.

– Jeg ser på statistikk og år. Det samme gjelder for lydene; som antall lyder og hvilke konsonanter og vokaler som finnes inne i og sist i navn. Var navnet populært på starten av 1900-tallet er det et godt tegn. Jeg ser også på søkerstatistikker på nettet og litt på trendene i Sverige, sier han, og legger til:

– Hvis foreldre i dag gir barna et navn fra dagens besteforeldregenerasjon, vil de dermed få et populært navn for barn når de blir voksne!

---

Hva skal barnet hete? Tips til hvordan finne navn med tradisjoner i Norge:

• Se i slektstreet deres. Pass på fornavn nummer to. Der kan det være mye uvanlig.
• Se i bygdebøker og slektsbøker, gjerne fra områder der dere har slekt. Mye av dette finnes også på nettet. 
• Dåpslister i menighetsblader i vår tid har mange (sjeldne) gamle navn fordi mange, som tidligere nevnt, velger det.
• Bruk gjerne varianter av navn helt frem til foreldre. Dette kan for eksempel være Kari/Karin/ Karen/ Katrine/ Katrin/ Kaja, Ellen/ Elen/Elin/Eli/Helene/ Helen, Anne/Anna/Ane/Anniken/ Annette/ Anette/ Anja/Anine, Lars/Lavrans/ Lorentz/ Laurits, Erling/ Elling, Ingebrikt/ Ingebrigt/ Engebret/ Engebrekt/ Brigt/Brikt/Embret og Margaret/ Marit/ Marte.
• Se på navnetopper fra rundt år 1900 og tidligere. Mye statistikk ligger på Statistisk sentralbyrås nettside, som topp 50-navn for ulike tiår fra 1880 og frem til i dag. Topp 100-navn for ulike perioder fra 1850–1982 ligger ute på Universitetet i Bergens nettside.
• Gjør et navnesøk på Statistisk sentralbyrås nettside, da kan du se den historiske utviklingen som navnet har hatt fra 1880 til i dag. Er det på tur opp eller ned?
• Norsk personnamnleksikon av Kristoffer Kruken og Ola Stemshaug (2013) er den fyldigste boken om navn brukt i Norge i mange hundre år. Her står det mye om hvor og når navn har vært brukt, varianter og opphav. Den finnes i bibliotek og nettbokhandler.
• Dersom lokal identitet er viktig for dere, så velg navn som har tradisjon i samme landsdel og ikke bare andre steder. Ådne har f. eks. særlig tradisjon på Sør-Vestlandet og Embret på Østlandet.
• De fleste navn vil nok gå brukbart i utlandet. Dersom dere synes det er viktig at navnet blir lett å bruke i andre land, kan dere prøve ut om vokaler og konsonantkombinasjoner går lett å uttale utenfor Norge.

Kilde: Ivar Utne