1. Hvordan registrer du Christoffer Knutsen når han står oppført i kildene også som Kristoffer Knudson?

En av utfordringer med navn i de skriftlige kildene er at navn kunne opptre i forskjellige former. Et navn som Christoffer kunne f.eks. bli skrevet Christopher av én prest mens en annen skrev Kristoffer og en tredje skrev Kristopher. Du kan også oppleve at en og samme prest brukte forskjellige skrivemåter på samme navn, - til og med i samme dokument.

Vær konsekvent

I de fleste slektsprogrammer kan du legge inn flere varianter av navn på hver person. Det er ikke etablert noen faste regler blant slektsforskere for håndtering av navn. Velg den løsningen du synes er mest praktisk, men vær konsekvent. 

Når du skal registrere personer i et slektsprogram, anbefaler vi at  du bestemmer deg for en normert skrivemåte for både fornavn og etternavn. Normering av skrivemåten betyr at du bestemmer deg for en versjon av navnet. Om du vil bruke K eller Ch først i navnet er ikke så viktig, bare du er konsekvent. 

Normeringen mister noe av sin relevans når vi kommer inn på 1900-tallet. Da ble nemlig både embedsverket og folk selv gradvis mer bevisst på at navn skulle ha en fast skrivemåte. 

Mulighet for å bruke "Alias"

Slektsprogrammene tillater at du registrerer alternative navn (såkalt «Alias»). Der kan du også søke på alle variantene. Likevel må du bestemme deg for hva du skal velge. Etternavn har samme dilemma. Skal vi gjengi alle varianter av Knutsen, Knutssen, Knutson, Knudsen og lignende, eller skrive Knutsen. Uansett bør normalversjonen, Knutsen, registreres som ett av navnene.

2. Skal du bruke kallenavn eller navnet som står oppført i kildene?

Skal du bruke Tulla eller dåpsnavnet Anne Cathrine? Om en person er registrert med et navn, men bruker et muntlig kallenavn i det daglige, må du vurdere hvilke navn du skal registrere.

Vi anbefaler at du bruker de skriftlige navneformene som utgangspunkt, altså Anne Cathrine. Det vil imidlertid gi best oversikt om du kan søke på alle variantene. Da må du legge variantene inn som «alias». Det gjør ikke noe om det er mange av dem så lenge du og programmet ditt vet at det er snakk om samme person.

3. Skal du velge pikenavnet til oldemor eller etternavnet hun tok da hun giftet seg? 

For kvinner som skiftet navn da de giftet seg, – ja, menn også – anbefaler vi at du bruker etternavnet fra tiden før giftermålet. Dette er det lang tradisjon for blant slektsforskere. Det gir nemlig ekstra informasjon om kvinnens bakgrunn som det er viktig å ta vare på også i navnet.

4. Hvilket gårdsnavn skal du bruke som etternavn for personer som har flyttet i løpet av livet?

I Norske navnetradisjoner var bosted i realiteten også en del av navnet. Når folk flyttet, endret denne delen av navnet seg.  Det er bare de norske slektsprogrammene som har egne felt for patronym og det er derfor lurt å bestemme seg for hvordan man skal registrere dette i et program som ikke kjenner begrepet. Fornavnet har eget felt så det er naturlig å la det stå der. Et alternativ er å skrive «Nilsen Huseby» i feltet for etternavn. Hvis han skulle flytte med familien til Nordby, vil han få et alias etternavn «Nilsen Nordby». Da ser vi at det er samme person.

Noen vil gjerne bruke gården eller plassen der personen ble født som etternavn. Andre argumenterer med at det må være riktig å bruke det etternavnet personen brukte da han eller hun døde. Det finnes ingen fasit på dette. Bestem selv hvilken praksis du ønsker å bruke for å bruke for personer som flyttet i løpet av livet, men vær konsekvent.

5. Skal man bruke det gamle gårdsnavnet eller dagens navn på gården?

Når etternavnet er et gårdsnavn, bør også dette normaliseres. Det anbefales at de bør skrives etter dagens rettskrivningsregler. Også her må man kunne gjøre unntak for familier som har tatt med seg gammel skrivemåte i etternavnet opp mot vår tid, – f.eks. Aas med to a-er i steder for å.