1. Navnevariasjoner
Hvordan registrer du Christoffer Knutsen når han står oppført i kildene også som Kristoffer Knudson?
En av de vanligste utfordringene med navn i de skriftlige kildene er at navn kunne opptre i forskjellige former. Et navn som Christoffer kunne for eksempel bli skrevet Christopher av én prest, mens en annen skrev Kristoffer og en tredje skrev Kristopher. Du kan også oppleve at en og samme prest brukte forskjellige skrivemåter på samme navn, attpåtil i samme dokument.
Vær konsekvent
I de fleste slektsprogrammer kan du legge inn flere varianter av navn på hver person. Det er ikke etablert noen faste regler blant slektsforskere for håndtering av navn. Velg den løsningen du synes er mest praktisk, men vær konsekvent.
Når du skal registrere personer i et slektsprogram, anbefaler vi at du bestemmer deg for en normert skrivemåte for både fornavn og etternavn. Normering av skrivemåten betyr at du bestemmer deg for en versjon av navnet. Om du vil bruke «K» eller «Ch» først i navnet er ikke så viktig, bare du er konsekvent.
Normeringen mister noe av sin relevans når vi kommer inn på 1900-tallet. Da ble nemlig både embetsverket og folk selv gradvis mer bevisst på at navn skulle ha en fast skrivemåte, særlig som følge av Navneloven fra 1923.
Mulighet for å bruke «Alias»
Slektsprogrammene tillater at du registrerer alternative navn, såkalt «alias». Der kan du også søke på alle variantene. Likevel må du bestemme deg for hva du skal velge. Etternavn har samme dilemma.
Vi kan enten gjengi alle varianter av Knutsen, Knutssen, Knutson, Knudsen og lignende, eller bare skrive Knutsen. Uansett bør normalversjonen, Knutsen, registreres som ett av navnene.
2. Kallenavn eller korrekt navn?
Skal du bruke kallenavnet eller navnet som står oppført i kildene? For eksempel Tulla eller dåpsnavnet Anne Cathrine? Om en person er registrert med et navn, men bruker et muntlig kallenavn i det daglige, må du vurdere hvilke navn du skal registrere.
Vi anbefaler at du bruker de skriftlige navneformene som utgangspunkt, altså Anne Cathrine. Det vil imidlertid gi best oversikt om du kan søke på alle variantene. Da må du legge variantene inn som «alias». Det gjør ikke noe om det er mange av dem så lenge du og programmet ditt vet at det er snakk om samme person.
3. Pikenavn eller gift etternavn?
Skal du velge pikenavnet til oldemor eller etternavnet hun tok da hun giftet seg? For kvinner som skiftet navn da de giftet seg, som også gjaldt menn, anbefaler vi at du bruker etternavnet fra tiden før giftermålet.
Dette er det lang tradisjon for blant slektsforskere. Det gir nemlig ekstra informasjon om kvinnens bakgrunn som det er viktig å ta vare på også i navnet.
4. Hvilket gårdsnavn?
For personer i slekten som flyttet mye i løpet av livet; hvilket gårdsnavn skal du bruke som etternavn da? I norske navnetradisjoner var bosted i realiteten også en del av navnet. Når folk flyttet, endret denne delen av navnet seg.
Det er bare de norske slektsprogrammene som har egne felt for patronym og det er derfor lurt å bestemme seg for hvordan du skal registrere dette i et program som ikke kjenner begrepet. Fornavnet har eget felt, så det er naturlig å la det stå der. Et alternativ er å skrive «Olsen Huseby» i feltet for etternavn. Hvis han skulle flytte med familien til Nordby, vil han få et alias etternavn «Nilsen Nordby». Da ser vi at det er samme person.
Noen vil gjerne bruke gården eller plassen der personen ble født som etternavn. Andre argumenterer med at det må være riktig å bruke det etternavnet personen benyttet da vedkommende døde. Det finnes ingen fasit på dette. Bestem selv hvilken praksis du ønsker å bruke for personer som flyttet i løpet av livet, men vær konsekvent.
5. Gammelt eller nytt gårdsnavn?
Navnet på en gård kan endre seg opp gjennom årene. Skal du da bruke det gamle gårdsnavnet eller dagens navn på gården?
Når etternavnet er et gårdsnavn, bør også dette normaliseres. Det anbefales at de bør skrives etter dagens rettskrivningsregler. Også her må en kunne gjøre unntak for familier som har tatt med seg gammel skrivemåte i etternavnet opp mot vår tid, for eksempel Aas med to a-er i steder for å.
Eksempler på slektsprogrammer:
- PC-basert: Brothers Keeper, Disgen, Legacy, Embla Familie og Slekt, Family Historian, MyHeritage Family Tree Builder, Genbox Family History, Gramps, Heredis, Holger, Min Släkt og RootsMagic.
- Mac-basert: Reunion, MacFamilyTree, RootsMagic, Heredis, Gramps og Family Tree Maker.
- Nettbasert: FamilySearch, TNG, Ancestry, MyHeritage og Geni.
- Norsk eller engelsk? Flere av programmene finnes tilgjengelig på norsk. Sjekk før du kjøper eller les mer om dette på denne siden.
---
Toppbilde: Leif Ørnelund / Oslo Museum