Nytt lovverk

1. oktober trådte en ny lov for folkeregistrering i kraft. For deg som slektsforsker betyr det at du mye enklere kan få tilgang til informasjon om personer som lever og har levd i vår moderne tid.

Folkeregisteret har opplysninger om personer fra 1946 og frem til i dag. For Oslo finnes opplysninger helt tilbake til 1906. Alle opplysninger fra 1964 og fremover ligger i en elektronisk base, mens alt før dette er papirbasert. Merk at du også får tilgang til opplysninger som ligger i papirbaserte arkiver med den nye loven.

Opplysningene du nå får tilgang til er:

• Fullt navn (inkludert historikk)
• Fødselsdato
• Grunnlaget for registrert identitet
• Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk
• Fødested
• Statsborgerskap
• Sivilstand (alle typer)
• Dødsdato

Du får også tilgang til disse:

• Stadfestet fremtidsfullmakt
• Vergemål

Det er verdt å merke seg noen ting i den nye loven:

• Om du vil ha opplysninger om en person med et veldig vanlig navn, må du ha noen flere kontaktopplysninger for at Skatteetaten skal være sikker på at de sender deg informasjon om riktig person.
• For navneendring og adressebytte får du ikke vite når endringene skjedde, slik loven er i dag.  Du får altså vite de ulike adressene en person har bodd på, men ikke når. Merk at dette kan endres i fremtiden.
• Sivilstand betyr at du får opp sivilstanden til en person, og bare det. Altså gift, skilt osv. Du får f.eks ikke opp hvem en person er gift med.

På denne siden kan du lese mer om hva som fremdeles er taushetsbelagte opplysninger.

Hva er nytt i loven?

Også tidligere har det vært mulig å be om en persons navn, fødselsnummer/D-nummer, fødselsdato, adresse, registreringsstatus og eventuell dødsdato, men du måtte da søke og oppgi en begrunnelse for hvorfor du ønsket disse opplysningene. Veldig mange privatpersoner endte opp med å få avslag.

Hvordan får jeg tak i disse opplysningene?

For å få tak i opplysningene må du ta kontakt med Skatteetaten. Det kan du gjøre via telefon, e-post eller elektronisk kontaktskjema. For dokumentasjonens del er skriftlig form absolutt det beste. Du kan be om opplysninger for inntil 3-4 personer i hver henvendelse. Om du ønsker opplysninger om flere enn det må du betale en sum for dette.

Om du har spørsmål om innsyn i opplysninger, eller loven forøvrig, er det Skatteetaten som kan svare på disse.

Merk at det fra 2018/2019 vil komme på plass en heldigital løsning for denne tjenesten.

(Kilde: Skattetaten og Lovdata.no)