Satser aktivt på digitalisering

Et av arkivene som satser mye på digitalisering er fotoavdelingen til Finnmark fylkesbibliotek i Vadsø.

– Den første registreringen av et fotografi i våre arkiver var i 1982. Digitalisering begynte vi med i 1999, da vi hadde et prosjekt som het «Fra asken til internett», der bilder fra Finnmark fra før andre verdenskrig ble digitalisert. Dette var et treårsprosjekt, og det var også dette prosjektet som gjorde at jeg kom til Norge, fra Finland. Siden har jeg vært her. Etter hvert har vi også fått ansatt en fotoarkivar, for å kunne håndtere den store pågangen arkivet har, sier Sonja Siltala, fotograf i Finnmark Fylkesbibliotek.

Privatpersoner donerer bildene sine

Bibliotekets fotoarkiv har til nå digitalisert rundt 30.000 av sine 120.000 arkiverte fotografier. Alle har en tilknytning til Finnmark.

– Veldig mange av bildene vi har i arkivet kommer fra privatpersoner. Disse har levert inn bilder og album til oss helt siden 1980-tallet. Vi har også fått inn arkiver fra fotografer som Elisabeth Meyer og Henrik Ørsted. I tillegg er det noen bedrifter og organisasjoner som har avlevert bilder til oss, som Finnmark Husflidslag og Sanitetsforening i Vadsø.

– Hvorfor velger folk å donere sine private familiebilder til dere?

– Ofte vet de ikke hva de skal gjøre med materialet, som gamle negativer og visittkort, og vil at dette skal oppbevares på en fornuftig måte. Noen er også redd for at fotografiene skal bli ødelagt om de oppbevarer dem hjemme. De donerer derfor fotografiene, og får en digital kopi tilbake fra oss. Dette er den optimale løsningen også for oss, slik at vi kan lagre originalmaterialet. Men det er i tillegg noen som får originalmaterialet tilbake, når fotografiene er digitalisert, sier Siltala.

Fotoarkivet i sjokoladeboksen

Den dagen Slekt og Data snakker med Siltala har de nettopp fått inn en ny fotosamling fra en privatperson.

– En dame ringte inn og spurte om vi var interessert i å ta imot noen gamle negativer etter faren hennes, som var militærlege i Alta i 1939/1940. Vi fikk så avlevert bildene som hadde vært oppbevart i en sjokoladeboks. Det er veldig få vi sier nei til, så lenge bildene er relevante for Finnmarks historie. De eneste gangene vi sier nei er i situasjoner der rettighetene er uklare. Det er heller ikke alt arkivmateriale vi digitaliserer, om det er veldig mange bilder som ligner på hverandre. Da tar vi de beste motivene.

Har lov til å bruke mer enn du kanskje tror

Nettopp rettigheter er viktig når det gjelder fotoarkiver. Veldig mange kvier seg for å ta i bruk gamle bilder, fordi de ikke vet om de får lov. Men reglene er ganske klare når det gjelder bruk av fotografier, og du har ofte lov til mer enn du tror.

– Vi kan dele fotografiene inn i to kategorier. Den første kategorien er fotografiske verk. Disse har en vernetid på 70 år etter utløpet av fotografens dødsår. Hva som er et fotografisk verk er en vurderingssak som arkivene må ta, men vi har veldig få bilder i denne kategorien. Fotografiske verk er stort sett fotografier som har fått en tittel og blitt presentert som et kunstverk, sier Siltala.

Den andre kategorien er fotografiske bilder.

– Disse har en kortere vernetid. Enten 15 år etter utløpet av fotografen dødsår eller 50 år etter at fotografiet ble tatt. I tillegg må man undersøke om bildet er falt i det fri før 1995, da er vernetiden kortere, 25 år etter bilde er tatt. Hvis vi vet når fotografen døde velger vi det første alternativet. Om fotografiet er et privat foto, tatt av en ukjent fotograf, bruker vi regelen om 50 eller 25 år, sier Siltala, og legger til at rettighetsarbeidet er tidkrevende, men samtidig veldig viktig for å få folk til å ta i bruk bildene.

Bruker mest skanner for å digitalisere

Når Finnmark Fylkesbibliotek har mottatt nye bilder begynner digitaliseringsarbeidet av disse.

– Om bildene ligger i et album, begynner vi med å ta en kopi av selve albumsidene slik at vi slipper å røre originalmaterialet mer enn nødvendig. Deretter merker vi sidene med nummer, og begynner å skanne bildene. Når bildene er digitalisert registrerer vi dem i en fotoprotokoll vi har. Alle bilder får et nummer som kan fortelle oss noe om hvilken serie de hører til og hvilket år de kom inn. Til digitaliseringen bruker vi stort sett bare skanner, både til bilder og negativer. Om vi får inn glassnegativer digitaliserer vi dem ved hjelp av lysbord og kamera.

20 000 bilder fra 2. verdenskrig

De digitaliserte bildene blir tilgjengeliggjort via Digitalt Museum. Dette er en formidlingsportal for de fleste av landets museer og arkiver, og en kilde til veldig mange bilder og gjenstander, per i dag 1,9 millioner. Men det er ikke alle bilder som Finnmark Fylkesbibliotek har fått donert som blir lagt ut på nettet. Noen må du fysisk til arkivet for å kikke på.

– Vi deponerer fotosamlingen til krigshistoriker Rune Rautio, som inneholder 20.000 fotografier fra 2. verdenskrig på Nordkalotten. Men siden mye av dette materialet er sensitivt, blir det ikke lagt ut på nettet. Likevel er det mye brukt og mange kommer hit for å kikke på det.

Om du skulle ha gamle bilder liggende som du ikke vet hvor du skal gjøre av, råder Siltala deg til å ta kontakt med ditt lokale arkiv eller museum og spørre om de er interessert. Du kan også ta kontakt med arkiver og museer som sokner til stedet bildene kommer fra, om du vet dette. Disse kan ofte også vise deg videre, om du har kommet feil.