Skomaker og restaurant på "fjellet"

Min bestefar Knut Gregoriussen Lid, født i Liabygda, var skomakermester og bosatt i Ålesund med sin kone og deres syv barn. Han hadde verksted og butikk i det som den gang het Erichsenbakken, nå Løvenvoldbakken, i huset som stod der fotograf Sponland holder til i dag.

I 1902 fikk Knut realisert sin plan om å kunne bygge en restaurant på byfjellet Aksla, på tomt bygslet av fabrikkeier Devold i Skaret. Tidlig på vinteren 1904 var bygget kommet opp og så godt som ferdig med tanke på oppstart til sommersesongen. Fjellstua var realisert. Det var Lids mening å drive restauranten på fjellet i sommersesongen og ellers fortsette i sitt skomakeryrke nede i byen. Hans kone Karen var kjent med drift av pensjonat og bevertning.  

Evakuering i storm og gnistregn

Men så kom bybrannen. Da huset i Erichsenbakken var antent, så Lid redningen i at de kom seg opp til Fjellstua. Så liketil var det imidlertid ikke. På veien oppover trappene måtte de rett som det var kaste seg ned for å verge seg mot stormen og gnistregnet. Et teppe som min bestemor hadde fått med seg i farten, var svidd og brent og hadde fått en ille medfart i flukten. Og selv fremkommet til Fjellstua, hadde de sin fulle hyre med å unngå at huset skulle bli antent, for til og med her oppe kom det gnister og brennende treverk med vinden. Flere andre som også hadde flyktet unna brannen, overnattet på gulvet i selve restauranten, og disse kom til å være til god hjelp med vannhenting for å avverge at også Fjellstua skulle bli flammenes rov.

Min far Otto Egede Lied ble på sin 80-års dag den 13.09.1977 intervjuet av Sunnmøre Arbeideravis, og forteller der følgende under tittelen «Til fjells brann-natta»:

Jeg var seks og et halvt år den gangen. Vi bodde like ved St. Olavs plass, der hvor Sponland er nå. Jeg husker godt at bror min, han Olaf, bar meg opp trappene til Fjellstua hvor vi ble boende i 12 år. Det var far min, Knut G. Lid som bygde huset i byen, og de strevet svært, han og ho mor som hette Karen med pikenavnet Langseth. Det var et bra hus etter datidens forhold og alt sammen, rubb og rake, gikk opp i flammer. Far min hadde like før satt opp Fjellstua for egen regning. Han var naturelsker og satset på at en liten kafe der oppe så absolutt måtte ha livets rett. Men så kom brannen, og aldri i mitt liv kan jeg glemme de årene oppe på «fjellets topp», hvor vi nesten var enerådende.

Slik kom Fjellstua til å bli Lid-familiens bolig frem til 1916, da Symra kjøpte restauranten. Bestefar Knut brukte etternavnet Lid hele sitt liv, mens barna endret til Lied.