Skrevet av: Frank Marton Pedersen

Det er tippoldefar Johan Fredrik som har skrevet dette diktet til sin hustru, Rikka. Diktet er oppbevart i en liten konvolutt datert «8/8 77». Dette er et par måneder etter vielsen samme året, og rundt et år før det første av tre barn kom til verden. Oldefar, Paul Wilhelm Holst Solem (1888–1925), var yngstemann.

Tippoldefar Johan Fredrik

Johan Fredrik Schmedling Solem ble født i Kristiansund i 1852 i gode kår. Foreldrene var handelsborger og lærer Ole Anfinsen Solem (1821–71) og hustru Pauline Sara Marie Holst (1826–1916). Ole og Pauline var begge driftige, og ekteparet er omtalt i diverse lokalhistoriske kilder for Kristiansund. Kristiansunds historie, bind V, forteller at Pauline i årene som enke hadde et veldrevet pensjonat i Hauggata. Schmedling-navnet tok Johan Fredrik fra sin stebestemors andre ektemann, danske Johan Fredrik Schmedling (1806–86), som drev mølle, bryggeri og bakeri i Bolga i Frei.

Johan Fredrik fikk utdannelse, som det passet seg en sønn av borgerstanden. Han kom tidlig inn i telegrafyrket, og ble telegraffullmektig i Lødingen i Nordland i 1877, kun 25 år gammel. I 1881 ble han telegraffullmektig i Bergen, senere også vaktsjef, en stilling han hadde frem til han gikk av med pensjon i 1922. Parallelt med dette var han også lærer i naturfag ved Hambros skole i Bergen frem til skolebygningen gikk tapt i bybrannen i 1916.

Johan Fredrik ble tildelt den prøyssiske kroneordenen «den røde ørns orden» ved keiser Wilhelms siste Norgesbesøk i 1914, like før første verdenskrig brøt ut. Da han gikk av med pensjon i 1922, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Sakspapirene i forbindelse med tildelingen sier blant annet følgende: «Ved sine sjelden gode kunnskaper, arbeidsinteresse og arbeidsglede er fullmektig Solem en fremdragende vaktchef. Han har i de mange aar været Telegrafvesenet, en meget sjelden god mann.»

Tippoldemor Rikka

Tippoldemors fulle dåpsnavn var Sara Edeline Marcusine Coldevin Paulsen (1851–1938). Hun ble født i Bø i Vesterålen av foreldrene Anton Martin Paulsen (1821–1903) og Wilhelmine Christiane Strøm Holst (1819–93). Sara Edeline, kjent som bare Rikka, kom også fra gode kår. Hennes far var snekker og vaktmester ved Smedvikas distriksarrest i Kabelvåg, og hennes mor kom på farssiden fra Holst-slekten i Hemne, Sør-Trøndelag, hvis røtter går helt tilbake til Angell-slektens stamfar i Norge, Lorentz Mortensen Angell (1626–97).

Johan Fredrik og Rikka var halvsøskenbarn. Mødrene til Johan Fredrik og Rikka, henholdsvis Pauline og Wilhelmine, var halvsøstre med felles biologisk far, Paul Irgens Holst (1780–1826).

Vielsen i Vågan

Johan Fredrik og Rikka ble viet i Vågan kirke i Nordland den 30. mai 1877. Dette var i glansdagene til både Holst- og Schmedling-slektene, og det er all grunn til å tro at disse slektene pleide nært vennskap i tillegg til slektskap. I brevkorrespondanse i slektsarkivet etter mormor fortelles det om stor selskapelighet på Schmedling-godset i Bolga på denne tiden: «...[pikene] ble hentet i store robåter med roere og fløyelstepper, og så bar det avsted til Bolga med flagget slepende i sjøen etter båten på orlogsvis.»

Johan Fredrik og Rikka har nok hatt kjennskap til hverandre i oppveksten. Med tanke på velstanden til stor-slekten disse var en del av, er det gjerne ikke helt uventet at akkurat disse to, født med ett års mellomrom, giftet seg med hverandre.

Dette var velkjent praksis på denne tiden, og så kan man spekulere hvorvidt ekteparet først og fremst kom til denne konklusjonen selv eller om dette ble tilrettelagt av stor-slekten. Kanskje er svaret en kombinasjon?

Kjærlighetsdiktet

Det er flere ting som tilsier at Johan Fredrik og Rikka hadde et godt ekteskap og at de var glade i hverandre. Et par måneder etter vielsen skrev Johan Fredrik et kjærlighetsdikt til sin hustru. Diktet er datert 8. august 1877 og lyder slik:

«Til Rikka den 8. August 1877
Tomt stod Hjemmet langt mod Nord
Nær ved Strand, hvor Bölgen synger
Gamle Minder, Maningsord -
Fortid, Fremtid sammenslynger.
Saa kom Mö som Viv i Hjemmet
Mörkets Taage - Tristhed svandt.
Alt fik Liv, jeg var ei fremmed;
Thi et bedre "jeg" jeg fandt.

Og for 2 Aar just i dag
Fandt for förste Gang mit Hjerte
Klarhed, Kraft til Fremtids Sag,
Haab og Tro i Glæde, Smerte.
Trofast gav du Hjertet hen,
Trofast stod Du ved min Side;
Trofast staar jeg som din Ven.
Trofast vil vi fremad stride.

(...)

Tak for Freden, du mig gav,
Tak, min kjære, for dit Følge.
Tak, naar videre i Kav.
Det gaar frem paa stormfuld Bölger.
Tak for Troen paa en Sommer,
Tak for Mindet om en Vaar,
Tak for Kjærlighet, der blommer
Evig rigt i sölvhvidt Haar.

Din Fredrik.»

Mormor Paula, som levde tett på Johan Fredrik og Rikka i oppveksten, snakket varmt om sine besteforeldre. Det går en historie som sier at Johan Fredrik skal ha sagt følgende til Rikka i en spøkefull tone: «Når en av oss dør Rikka, så flytter jeg tilbake til Kristiansund.» Johan Fredrik døde et par måneder før Rikka i 1938. Paret var gift i over 60 år.

Brev og notater som kilde

Private brev og notater er unike kilder som supplerer de tradisjonelle kildene for slektsforskning. Sporene anene våre legger igjen i offentligheten er ofte «tørre» fakta. Interessant nok, men ikke alltid tilstrekkelig for å danne seg et bilde eller forståelse av hvordan tidligere generasjoner levde og tenkte.

Her kommer brev, notater og andre personlige kilder inn. Disse kan gi et helt unikt innsyn i livene våre tidligere slektninger levde, og hjelper oss etterkommere å bli litt kjent med våre forfedre og formødre på tvers av tid og sted.

Kilder

• Notat og brev fra Paula Fjeldtvedts slektsforskningsarkiv (privat eie).
• Johnsen, A.O. Kristiansunds historie. 5: Den store veksttid: 1814–ca. 1900: (avslutning). Byen som brant: Kristiansund 1900–1942, første del. 1963.
• Studentene fra 1873, III. Trykt i anledning av femtiaarsjubilæet 1923. 1923.
• Riksarkivet. Arkivet etter Det Kongelig Slott, Hoffetaten, eske Dc-0017.

---

Toppbilde: Kjærlighetsdiktet og tippoldemor og tippoldefar. Eier: Privat / Rawpixel