Geir Hafsås, som har avfotografert vedlagte bilde, opplyser at bildet er en såkalt ambrotypi, eid av Leif Johansen. Det er kanskje det eldste bildet i Sunndal. Trolig fra omkring 1865. Originalbildet kunne ikke lages i mer enn det ene eksemplaret. Fotografiet er speilvendt som følge av teknikken med ambrotypier, som ble oppfunnet i 1851. Siden ble det utviklet teknikker for å kopiere flere bilder, og da ble det slutt på ambrotypier, som derfor er sjeldne.
Slektsforsking under en pandemi
Et innlegg fra Tor Ålbu på Facebook-gruppa Sunndal Slekt og Data nylig fikk fram nysgjerrigheten i meg igjen. I forbindelse med avskrift av kirkebøker for Sunndal, 1847-1877, etterlyser han tolking av dødsfallet til Rebekka, da blekket som presten Müller brukte for 159 år siden har falmet.
Teksten du nå leser er skrevet av lektor, forfatter og lokalhistoriker i Sunndal, Petter Erik Innvik, fast leverandør av spalten «Tanker fra Nuten» i Aura Avis. Artikkelen gjengis med tillatelse fra Innvik og Aura Avis. Kontakt med andre historie- og slekt-interesserte kan være nyttig når man dypdykker på leting i ulike kilder.
Selv har jeg ingen mulighet til å tolke skriften. Tor derimot har det meste klart, men er usikker på et par ord, derfor innlegget. Knut Sæther, med solid ballast innenfor området, er som alltid til god hjelp, og begge er enige om at det står: «...Halsen, saa at hun forblødet sig». Problemet er verbet. Står det «overskar» eller «skar sig over Halsen»?
Tor kontaktet meg også på Facetime, og det ble en lang og trivelig samtale mellom to tidligere kolleger, som ofte diskuterte slekt og historie. Tor har gjort en utrolig stor jobb innenfor dette feltet på Nordmøre, og arbeidet han legger ned for å digitalisere historiske opplysninger om Sunndal er gull verd.
Kontakt med slektninger
Jeg kontaktet også Ingrid Nisja Viseth på Messenger, da vi har felles tippoldeforeldre. Svaret rørte meg: «Jeg har hørt at ho skar over pulsåra i halsen. Margrete Andersson har fortalt at det siste Rebekka sa, var: vær snill med Teodor (2 år) (din oldefar) før ho gikk på loftet og tok livet av seg. En trist historie. Ingrid».
Deretter fulgte noen tanker om livet på denne tid, og igjen tillater jeg meg å sitere Ingrid: «Kunne nok ikke være bare enkelt å leve sammen med bajasen Ivar. Kanskje var ho en sart sjel fra Kristiansund som i tillegg hadde problemer med det tøffe miljøet på Øra den gangen. Ikke bare enkelt.»
Jeg skulle ønske jeg visste mer om flere av mine forfedre. Ivar har fått mange sider i Sunndalsboka bind 3 og bind 7, men jeg savner mer om oldefar Teodor. Hvordan gikk det med han da han ble morløs? Hvem vokste han opp sammen med, siden også faren døde da Teodor så vidt hadde kommet i skolealder?
Tilsynelatende gikk det bra, for han giftet seg på Østigard, Musgjerd med Oline, og ble gardbruker. Der ble han blant annet far til min bestemor Randi, født 1886. Teodor døde i Spanskesjuka i 1918. Men bestemor Randi snakket aldri om sin bestemor Rebekka.
Sunndal Slekt og Data
Sunndal slekt og data er ei forening som ikke roper høyest i Sunndal, men som gjør et uhyre viktig historisk arbeid. Bakgrunnen er interesse for egen slekt og historie, men dette har utviklet seg til at det blir lagt ned mye arbeid for at også vi andre har nytte av virksomheten.
I seinere år har Ola Jakobsen, med god støtte av kona Gunhild, ledet foreningen. Selv har jeg deltatt på noen møter, der ulike tema innenfor slektsgransking har blitt tatt opp. Uten forkleinelse for noen, har nevnte Tor Ålbu og Knut Sæther bidratt med mye.
Et interessant trekk ved foreningen er at flere av de tidligste initiativtakerne ikke nødvendigvis har røtter i Sunndal, som Per Utne og Øystein Lindheim. Det syns jeg er bra!
En annen aktivitet som foreninga har bidratt med, blant annet ved Jon Kristian Schnell og Ola Jakobsen, er avfotografering av gravstøtter både i Sunndal og andre kommuner på Nordmøre. Disse er lagt inn digitalt i gravminner.no.
Tor Ålbu forteller at han blant annet har gjennomgått alle skifteoppgjør fra 1600-tallet og fram til ca 1805 for hele indre Nordmøre, og alle kirkebøkene fra 1752 fram til 1877 for indre Nordmøre (Rindal, Surnadal, Stangvik, Halsa og Sunndal). De aller fleste er også koblet opp mot de aktuelle manntall og folketellinger.
Tor skriver også: «Jeg har lagt alle personer inn i en database og den har nå 136.627 personer på Indre Nordmøre (Halsa, Surnadal, Stangvik, Rindal og Sunndal, samt en del i Meldal og Oppdal). Det er 1.189.929 ulike tekstlinjer (hendelser med dato, og hvor eller hva personen gjør).
Andre kommuner, som Rindal og nå sist Surnadal, har hatt uhyre stor hjelp av dette arbeidet. Når våre nabokommuner får det til, var det ikke en idé å ta opp igjen de samme tankene for Sunndal? Etter et initiativ for noen år siden har det ikke skjedd noe.
Jeg er fortsatt «sur» for at jeg ikke er nevnt i Sunndalsbøkene, sammen med mangfoldige tusener av andre beboere i kommunen, så få ut fingeren!
Tekst til hovedbilde
Tippoldefar Ivar med sin andre kone Sigrid Olsdatter omkring 1865. Tippoldemor Rebekka avsluttet livet i 1862, og er dessverre ikke avbildet. Etter råd fra et medlem i Sunndal Slekt og Data er etternavn utelatt, da selv opplysninger som går 159 år tilbake i tid kan være problematisk for enkelte etterkommere. Bildeeier: Leif Johansen.