Hestetrikk og sporvogn
Sporveiene i Oslo har sine røtter helt tilbake til hestetrikkene/-sporvognene. Den første hestetrikken kom i 1875 til hovedstaden, og det var Kristiania Sporveisselskab som stod for driften. Den gangen var vognene grønne og tilnavnet ble grønntrikken. I 1894 begynte overgangen til elektriske trikker, da Kristiania Elektriske Sporvei med sine blå trikker kom på banen, og navnet på folkemunne ble endret til blåtrikken. Begge selskaper, som hadde hver sine linjer, ble kommunale i 1924. Året etter slo de seg sammen og A/S Kristiania Sporveier, senere Oslo Sporveier, så dagens lys. I 1927 ble driften utvidet med busser i tillegg til trikkene. T-banen, som er et velkjent transportmiddel i Oslo, kan spore sine røtter helt tilbake til 1898, men rent offisielt så den dagens lys i nåværende form i 1966.
Men hvem var de ansatte som jobbet med kollektivtransport i hovedstaden? Hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) kan man finne noen spor etter ansatte og fagforeningsvirksomhet ved Oslo Sporveier. Jeg skal i denne teksten ta for meg to foreninger og vise noen eksempler på hva deres arkiver kan fortelle om de som var medlemmer der.
Oslo sporveisbetjenings forening (OSBF)
Den første foreningen er Oslo sporveisbetjenings forening. Den hadde for eksempel bussjåfører, trikkeførere og konduktører som medlemmer. Den var et produkt av en sammenslåingsprosess: I 1924 slo Kristiania Sporveiselskaps Funktionær Forening (stiftet 1894) og Kristiania Elektriske Sporveis Forening (tidligere Sporveiskudskernes Forening, stiftet 1895) seg sammen for å danne den nye foreningen. Den nye foreningen klarte å inkorporere andre foreninger også: Holmenkollbanens forening (1899-1985), Ekebergbanens forening (1918-1921 og 1929-1966), Bærumsbanens forening (1925-1937) og Østensjøbanen Forening (1925-1937). Foreningen stod tilsluttet Norsk kommuneforbund.
Et ord om alle disse forløperforeningene: Det finnes ikke så alt for mange spor av dem i Arbarks arkivsamling. Det som finnes, er del av Oslo sporveierbetjenings forenings arkiv. Jeg vil komme inn på dette senere.
Oslo sporveierarbeideres forening (OSAF)
Oslo sporveiarbeideres forening sporer sin historie tilbake til Sporvognreperatørenes forening, som ble stiftet i 1900. Det tilsluttet seg sporveisforbundet i 1901 og Norsk jern- og metallarbeiderforbund i 1903. I 1905 meldte den seg inn i Arbeidernes faglige landsorganisasjon (senere LO).
I 1924 ble Sporvognreperatørenes forening og Sporveiarbeidernes forening til en forening, OSAF, og ble en del av NKF, Norsk kommuneforbund.
Foreningen organiserte primært det som da ble regnet som arbeidere i Oslo sporveier: reparatører/verkstedarbeidere og banearbeidere.
Hva finnes i disse arkivene?
Møteprotokoller og beretninger
Begge arkiver har en serie eller arkivdel med møtebøker eller møteprotokoller/-referater. Disse er primært for styrende organer, som styre og representantskap. Men også de såkalte gruppene hadde egne møtebøker, som er bevart. Dette gjelder begge arkiver. Grupper i dette tilfellet vil tilsi underordnete deler av foreningen, for eksempel var organiserte på baneverkstedet ved Sagene stasjon en egen gruppe i OSAF. Men det finnes også andre møtebøker som har en mer avslappet dimensjon enn å diskutere fagforeningssaker. Til og med festkomiteen for 30-årsfesten til OSBF hadde en egen møtebok. Fest var såpass seriøse greier at det skulle protokollføres.
Erfarne arkivforskere vet at som en slags tommelfingerregel blir protokollene mer utførlige desto eldre de er. Her kan man få oversikt og navn over tillitsvalgte i foreningene og sakene som ble diskutert. I disse protokollene kan man få god oversikt over hvem som sa hva, skrevet med sirlig håndskrift. Ikke minst, vanlige medlemmers utsagn kunne også bli nedskrevet i debatter, for eksempel på medlemsmøter.
Sakene som ble diskutert kan gi et tidsbilde; hva som opptok foreningen på bestemte tider. Og da bidra til å «fylle ut bildet» av fagforeningsorganiserte, hva de faktisk var opptatt av og holdt som viktig. En liten tilleggsdetalj her er at det går an å finne sakspapirene i møtebøkene, slik at det blir klarere hva som ble diskutert.
Her skal det sies at OSBF har møtebøker fra sine forgjengere. OSBFs arkiv kan på fagspråket sies å ha sekundærproveniens, som her vil tilsi at arkivmateriale fra andre foreninger har kommet inn i arkivet til OSBF. Disse møtebøkene og noe mer materiale i OSBF-arkivet (serie Y) er de sporene Arbark har etter de foreningene som dannet og gikk inn i Oslo sporveierbetjenings forening.
En annen god kilde her kan være de trykte beretningene. De summerer opp årets (eller flere år hvis de er jubileumsberetninger) viktigste saker og begivenheter, men gir også navn på medlemmer med verv. De finnes i serie X i begge arkiver.
Feriehus
Begge foreninger eide og drev egne feriehjem. OSBF eide feriehjem på Kjeholmen utenfor Fornebu og Herøya i Porsgrunn. OSAF eide Sagakollen, som ligger mellom Drøbak og Hvitsten. Feriehus var viktig for arbeiderbevegelsen; her kunne arbeidere gjenvinne sine krefter og få en ferie uten at det kostet skjorta. I arkivene er det først og fremst protokoller som er bevart, feriehusene hadde egne organer som styre og generalforsamling. Her finner man da navnene på de som hadde verv. Arkitekttegninger finnes også.
Feriehus var som sagt viktige. Til og med under 2. verdenskrig skulle feriehusene holde det gående. OSBF sitt feriehus på Herøya måtte ha ny bestyrer i 1942, og ansatte Arne Danielsen, «tømmermester av fag» og hans kone var en «dugelig kokke», et pluss i margen.
Men det at feriehusene også skulle ha en viss drift i en krevende tid, viser hvor mye arbeiderne likte sine feriehus. De kunne ikke forfalle selv om krigen raste, de skulle vedlikeholdes. Og feriehus kunne trolig være en nyttig måte å få litt avstand fra krigen. Selv om krigen forløpt seg forholdsvis rolig i Oslo sammenlignet med frontavsnitt i Europa, var tyskerne i byen en konstant påminnelse om en okkupasjonstilstand. En slik tilstand kunne mange sannsynligvis være interessert i få en liten «pustepause» fra.
Medlemsserie
Slektsforskere er vant med kirkebøker. I Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks arkiver er det ikke alltid man kan finne medlemsregistre. Mange av dem har av ulike grunner aldri blitt avlevert til Arbark. OSAF har derimot en såkalt serie P – medlemserie/-arkivdel. Her finner man en medlemsprotokoll for Bærumsbanens verkstedklubs bibliotek. Protokollen er et håndfast tegn på opplysningstankegangen i arbeiderbevegelsen. Det var viktig at arbeiderne skulle være skolerte, så de ikke skulle godta alt det arbeidsgiverne kom med. Kunnskap var en kilde til makt og frigjøring. Dessverre røper ikke protokollen noe om hva slags bøker som ble lest, altså biblioteksbestanden. En annen kilde til medlemsnavn er noen få medlemskort bevart i saksarkivet (serie D).
Avis
En kilde av en viss interesse som viser arbeidertidsånden er Signalsnora, medlemsavisen til Oslo sporveierbetjenings forening. Her snakker man om håndskrevete aviser i en protokoll (tidsperiode: 1927-30). Protokollen inneholder tekster av ulik karakter, for eksempel «Er kooprationen [samvirkelag] et ledd i klassekampen?» og en tekst om en studietur til Amerika. Hovedsakelig kan man si at det er redaktørenes navn man finner her, det ser ut som de skrev de fleste tekstene. Noen andre tekstforfatternavn er mulig å finne.
Oppsummering
OSBF og OSAF forsvant som enheter i 1997. Da slo begge foreninger seg sammen til Oslo sporveiers arbeiderforening. Fortsatt eies og driftes feriehjemmene av den nye foreningen. For slektsforskere kan arkivene etter de to foreningene gi kontekst til den tiden deres forfedre levde, da hvis de var ansatt i sporveiene. Noen navn er også mulig å finne. Og har man først et navn, for eksempel på et styremedlem, kan man finne ut hva han mente og stod for hvis han ytret seg på et møte.
Kildeliste:
AAB-ARK-2284 - Oslo sporveierbetjenings forening
AAB-ARK-3153 - Oslo sporveierarbeideres forening
Oslo Sporveier, Wikipedia (https://en.wikipedia.org/wiki/Oslo_Sporveier)
Sporveien, Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Sporveien)
T-banen i Oslo, Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/T-banen_i_Oslo)