Her får du noen tips til relevante internettressurser hvor du kan finne mer informasjon om studentene blant dine forfedre.

Biografiske årbøker

På mange skoler har man tradisjon for å lage årbøker ved skoleslutt eller skolestart. Samtidig gjenforenes mange klasser ved de store årsjubileene. På Universitetet i Oslo valgte de seg en kombinasjon ved å utgi bøkene «Studentene fra….». Dette er jubileumsårbøker som gir biografiske opplysninger om studenter som ble uteksaminert mellom 1865 og 1943, og hvordan det hadde gått med dem etter skoleslutt. På Nasjonalbibliotekets nettsider finner du disse digitalisert og tilgjengelig. Du finner dem enklest ved å søke på navnet til den du søker etter. Husk gåseøyne foran og bak navnet når du søker.

I årboken «Studentene fra 1927» kan vi blant annet lese mer om Ragnhild Fjeldberg. Hun er husmor og bor i Oslo da boken skrives. Hun har flere barn og er gift med en kapellan. Mellom 1929 og 1930 hadde hun et studieopphold i England. Interessene hun oppgir er språk og litteratur, og som en stor glede oppgir hun vaskemaskinen, mens samnorsken er hennes store ergrelse.

Reiste utenlands

En annen som er omtalt er Gunvor Ross Campell. Hun beskriver livet sitt slik:

«Etter et noe omflakkende barndoms- og ungdomsliv har jeg nytt å bo 20 år i ett og samme hus, i en trivelig liten markedsby her på vestkysten av Skottland, hvor Robert Burns’ minne dyrkes med et årlig ritual som ville gjøre Ibsen og Bjørnson grønne av misunnelse. Ferieturer til Norge har vært eventyr for barna. De elsker Norge».

Hun oppgir «Driver en del foredragsvirksomhet og blåser etter evne Norges trompet».

Journalistkarriere

En tredje som er omtalt i boken er Herborg Handagard. Hun er journalist, født i Oslo og datter av lege Idar Handagard og Sara Thingulstad. Gift i 1927 med sakfører Olav Solheim 13. juni 1902. Ekteskap ble oppløst 1938. Gift på ny i 1940 med disponent Peder Holm. Hun har tre barn: Tor, Solveig og Frode.

Videre skriver hun: «Ansatt bladet Noreg under redaktør Åsulv Holte i 1934. Lærte senere stenografi og maskinskrivning, arbeidet som kontordame til 1939, da ansatt i Sunnmøre Arbeideravis. Senere ansatt Romsdals Budstikke i samtrykning med Ålesunds Avis, ledet NTB's kontor for Møre og Romsdal under krigen. Ansatt i Sunnmøre Arbeideravis 1945, Arbeidernes Opplysningsforbund 1947, Arbeidernes Pressekontor 1948-50, Arbeiderbladet, Oslo 1950».

Hun har også vært medlem i Ålesund bystyre mellom 1945 og 1947 og formann i barnehagenemnda i Ålesund. På spørsmål om hva som gleder henne svarer hun: «Det gleder meg at mannfolka endelig begynner å kunne trille sine egne unger i barnevogn!»

Minnebøker

Studietiden blir for mange første møte med voksenlivet og egen bolig. Da kan det være godt å ha en myk overgang i starten. Mange Oslo-studenter har et forhold til Blindern Studenthjem som ble opprettet i 1925. Dette hybelhuset er drevet som en privat stiftelse og gir studentene både kost og losji inkludert i husleien.

Når man bor mange personer tett oppå hverandre, knytter man ofte tette bånd. Det var kanskje derfor behovet for å lage boken Blindernboka: studentene fra Blindern studenterhjem 1925–1942 meldte seg i 1948? Her finner man oversikt over blant annet ridderskap, hussanger og tidligere beboere som falt i 2. verdenskrig. Med andre ord et unikt innblikk i datidens studentliv.

Du finner også en del opplysninger om livet til de som bodde der. Hvordan det har gått med dem, hvilken yrkesvei de endte opp med å ta og oversikt over familie, bosted og arbeidsplasser.

En som er omtalt er blant annet Odd Dessingthon, i boken også anført med kallenavnet Pasja’n. Han er overrettssaksfører i Bergen, og født 21. juni 1908 i samme by. Etter Blindern-oppholdet drev han fra 1937 egen sakførerforretning i hjembyen. Under krigen jobbet han med å organisere en flyktningleir for nordmenn i Sverige.

Men du kommer ikke til å finne noen jenter der. De fikk nemlig ikke flytte inn før i 1976.

Studentaviser

Som i dag var det ikke bare fag som fortidens studenter brukte tiden sin på. Å lage studentavis er en aktivitet mange forbinder med studietiden. «Samfundsbladet» ble utgitt for første gang i 1818 av Det Norske Studentersamfund i Kristiania (Oslo). Du kan lese de digitaliserte versjonene på Digitalarkivet. Disse gir et spennende innblikk i hva datidens studenter var opptatt av. Der finner du også diverse lydklipp fra Generalforsamlingene til foreningen, med ulik lydkvalitet.

Gamle studentoppgaver

Selv om universitet lenge var for noen få, ble det gradvis større mulighet for å studere om man virkelig ville det. Noen fikk til og med ta en doktorgrad.

Hvis du lurer på hva studentene forsket på før, finnes det en oversikt over tidligere oppgaver og avhandlinger på nettsiden til Universitetet i Oslo. Det er flest fra vår tid, men det finnes også noen få fra langt tilbake. Den eldste er fra 1908, og heter Undersøkelse av seks gravhauger på Kuskerud, Sørum, Akershus i 1908 – og ble skrevet av Gustav Mørch.