I statsarkivene

«I henhold til forespørsel av 10. januar 1917 skal man meddele at cand. jur N. Andresen som sindsyk savner evne til at dra omsorg for sig og sit gods. Det kan ikke antas at umyndiggjørelsen vil skade hans tilstand. Om patienten skal man iøvrig oplyse, at han har været sindsyg i over 20 aar og delvis har optraadt truende. Det er ingen utdsigt til snarlig helbredelse».

Avsenderen av dette brevet er direktøren for Gaustad Sindsykehus. Mannen som er omtalt blir i 1917 umyndiggjort og satt under vergemål av Kristiania Vergemaalsrett.

Om du skal undersøke en vergemålssak er det flere muligheter. Arkivmaterialet for vergemålssaker ligger i statsarkivene. I arkivene etter tingretten som behandlet saken, altså den tingretten som lå nærmest der personen bodde. Før du oppsøker disse arkivene kan det imidlertid være lurt å gjøre et søk på Nasjonalbibliotekets nettsider. Vergemålsaker fra 1883 og frem til 1960-tallet er ofte nevnt i aviser som ligger der. I 1883 kom Norsk Kundgjøringstidende (skiftet navn til Norsk Lysingsblad utover 1900-tallet) ut for første gang. Her stod ofte umyndiggjøringer på trykk og det kan være en god start for det videre arbeidet ditt. For du får ikke så mye mer informasjon enn navn, eventuell årsak til umyndiggjøringen og når denne fant sted i Norsk Kundgjøringstidende. I saken om N. Andresen står det for eksempel bare «Herved bekjendtgjøres, at cand. jur. N. Andresen ved beslutning av i dag er sat under vergemaal». For å få flere detaljer må vi oppsøke arkivene.

En mappe for hvert vergemål

Vergemålssakene er ofte inndelt i mapper for hver enkelt person som er omtalt. Hvor mange dokumenter som finnes for hver person varierer. Noen saker har bare ett dokument som forteller at noen er umyndiggjort, mens andre har mange dokumenter. For eksempel om det er uenighet om noen bør settes under vergemål eller ikke. I saken til N. Andresen ble det ikke sådd tvil om han burde umyndiggjøres eller ikke, men mappen inneholder likevel flere typer dokumenter. I ett av dem blir tilstanden hans beskrevet ganske detaljert. Dette er et brev skrevet av Gaustad Sindsykehus, hvor det står at N. Andresen har blitt informert om vergemålssaken som står for tur. Reaksjonen hans var å bli veldig sint og truende, og han skal ha fortalt at han ikke ville ha noe med denne saken å gjøre. Sykehuset konkluderer i brevet at det ikke er noen vits å ha han med i rettssalen når saken skal diskuteres, fordi det «bliv føre til pinlige optrind». De skriver videre at Andresen ser på seg selv som fullstendig Skjema som viser utnevnelse av verge. frisk og en stor vitenskapsmann, «som matematisk har bevist, at verden skal gaa under i 1921». Vi får også vite at moren hans nylig har gått bort og at han nå kommer til å arve en sum penger.

Bad om verge etter arvesak

I noen vergesaker ber personen selv om å bli umyndiggjort og få tildelt en verge. Det var tilfelle med C. Christiansen. Han var 59 år da han ble satt under vergemål. I et brev til vergemålsretten i 1917 skriver han

«Jeg blev i 1900 gift med M. Hansen, ved hvem jeg havde 1 barn utenfor egteskabet og like efter egteskabet blev min datter født. Jeg levet et gjennem ulykkeligt egteskab med hende i 7 Aar, indtil vi i 1907 blev skilt. I denne Tid blev jeg tilbøielig til drik og Rangel». Videre skriver han at dette er en tilbøyelighet han fremdeles får i perioder og dette har påvirket hans evne til å forsørge seg selv og familien. Grunnen til at han nå ønsker å bli umyndiggjort er at han har arvet 80 000 kroner fra sin nylig avdøde far. I forbindelse med arveoppgjøret har han vært i skifteretten. Der kom han, den fraskilte kona og de to barna til enighet om følgende kontrakt. «1. Av det mig tilkommende arvebeløp i boet bemyndiges Skifteretten til a/ at utbetale Fru. M. Christiansen kr. 2000 – to tusen kontant mot at hun frafalder ethvert yderligere krav paa mig baade for underholdningsbidrag til hende og børnene før og efter denne dag og mulige andre krav fra hende baade mens jeg lever og i mit eventuelle dødsbo. b/ at utbetale hvert av mine børn kr.500 – fem hundrede kroner, som skal anvendes til disses utdannelse til selverhverv paa bedste maate. Beløpet forvaltes av en dertil skikket mand, approberet av Skifteretten. Vilkaar for utbetalingen til disse er at de frafalder ethvert videre krav paa mig til underholdning. Børnenes arveret bestaar uberørt av nærverden overenskomst. 2. Før resten av min arv utbetales av Skifteretten forbinder jeg mig til å la mig umundiggjøre, idét jeg indser, at dette vil være til mit eget bedste for at bevare min formue».

Mange forskjellige verger

I saken til C. Christiansen ble en kamerat oppnevnt som verge, men hvem som ble verge kunne variere fra sak til sak. I andre tilfeller var det for eksempel en advokat eller familiemedlemmer. Sistnevnte ble tilfelle da S. Hansen ble satt under vergemål. Da saken kom opp for vergemålsretten var han nesten 68 år gammel og hadde lagt bak seg et langt yrkesliv som smed hos Norges Statsbaner, hvor han nylig var blitt avskjediget på grunn av sykdom. Kort tid etterpå ble han innlagt på Dikemark sykehus, som kan melde om at han er nesten døv og «antageligvis har været sindsyk i en aarrekke». Det blir konkludert med at han ikke bør møte opp i retten, da dette er lite hensiktsmessig. Denne vergemålsaken kommer trolig for retten fordi kona til S. Hansen ønsker å få kontroll over pensjonen som blir utbetalt fra september 1917. Det kan vi lese i et brev som ble sendt fra Norges Statsbaner til kona. Dette ligger i saksmappen. Her står det «I anledning herav meddels, at De maa søke vergemaalsretten, adr. Kristiania Byret. Om at bli opnævnt til verge for Deres sindsyke mand, for at De skal kunne hæve hans pension. Ansøkningen maa være bilagt med erklæring fra Dikemark Sindsykeasyl om at Deres mand er sindsyk». Saken kom for retten og kona blir vurdert skikket som verge.