Starter med et slektstre

– Det første jeg gjorde når en ny episode skulle lages var å sette opp et slektstre med åtte generasjoner. Jeg etablerte alle slektslinjer og begynte så å lete etter historier som kunne være relevante. Da registrerte jeg alt jeg kom over og satte en ring rundt alt som jeg fikk en følelse av kunne være noe spennende. Disse personene begynte jeg så å undersøke nærmere. I begynnelsen jobbet jeg stort sett selvstendig med dette, men jeg tok med alt jeg hadde funnet til ukentlige møter med produksjonsselskapet Monster. Deretter diskuterte vi hvilke historier som skulle tas videre, sier Mari Arnekleiv Bækkelund. Hun er masterstudent i historie og jobber med publikumsveiledning i Riksarkivet, men i fjor var hun en av dem som jobbet med research til fjerde sesong av «Hvem tror du at du er».

Dåp, vielser og dødsinnførsler

Før hver sesong er det lagt ned et stort researcharbeid, og familien til et stort antall kjendiser blir undersøkt. Deretter plukker de ut de historiene som har størst mangfold og gir best tv-underholdning.

– Da jeg satte opp slektstrær, undersøkte jeg en del på hvert ledd – altså hver person i anetavla.  Jeg undersøkte i første omgang dåp, vielser og dødsinnførsler i kirkebøkene, dersom disse fantes. Jeg lette også personene frem i alle de relevante folketellingene. Det var dette som utgjorde grunnlaget for videre undersøkelser. Allerede da har du fått kartlagt flere punkter i et menneskes liv. Du kan blant annet se om noen har hatt en stor sosial mobilitet den ene eller andre veien. Det kan også stå interessante ting i margen på kirkebøkene som vekker nysgjerrighet. Et klassisk eksempel er at noen står oppført som «idiot» i konfirmasjonslistene. Det ble ofte brukt som en slags fellesbetegnelse på ting man i dag har diagnoser på, for eksempel dysleksi, ADHD eller psykisk utviklingshemming. En gang fant jeg også en dame som stod oppført som blind. Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan livet hennes var, og fant blant annet ut at hun hadde jobbet som strikker. Det var visst et vanlig yrke for blinde før i tiden, sier Bækkelund

Har din slektning fått et stipend?

Hun sier at det i en del tilfeller kan være enklere å vite hvilke kilder du skal lete i når du jobber som arkivar, da mange kilder er mest kjent for de som bruker dem til daglig.

– Til episoden med Ingrid Gjessing Linhave fant vi en lærer i familien hennes. Da gikk vi inn i arkivene til Kirke- og undervisningsdepartementet, fordi vi hadde indikasjoner på at han kanskje hadde fått et reisestipend på et bestemt årstall. Det var ganske mange lærere som fikk slike stipender. Noen fikk stipend for å dekke en busstur til nabobygda, mens andre kunne få støtte til å reise utenlands. Felles for alle var at de måtte levere en rapport på hva de hadde gjort og opplevd på reisen. Læreren i denne historien hadde vært i Kristiania og Gøteborg, og hadde levert fra seg en reiseskildring på 12 sider. Det gav et veldig godt bilde av hans personlighet, sier Bækkelund.

Hun legger til at det fantes lignende stipender for kunstnere, og at en del organisasjoner også delte ut stipender.

Kongens fortjenstmedalje kan gi svar

Å være medlem i en organisasjon kan i noen tilfeller føre deg helt til Slottet. I alle fall er det noen organisasjonsfolk som har fått Kongens fortjenstmedalje for innsatsen sin. Dette er det også mange andre typer folk som har fått. Arkivene fra disse utdelingene er en annen kilde Bækkelund trekker frem.

– Slottet har en egen database der man kan søke blant alle de som har mottatt fortjenstmedalje siden 1908. Om en person har fått denne utmerkelsen har noen nominert vedkommende først. En del av disse nominasjonene finnes bevart i Hoffetatens arkiv, som ligger i Riksarkivet. Der kan man lese om personen som er nominert og innsatsen vedkommende har lagt ned. Det er gjerne en del «fint» folk som har nominert hverandre til denne medaljen gjennom historien, men det finnes også vanlige folk i disse arkivene. Blant annet fant jeg en skomaker som bodde på en trekkfull husmannsplass og ikke eide nåla i veggen. Selv om han var fattig reparerte han skoene til andre fattige mennesker i bygda uten å ta seg betalt. På grunn av dette nominert det lokale fattigvesenet han til Kongens fortjenstmedalje.

Navnebytte, separasjon og nye statsborgskap

Et annet spor som Bækkelund ofte følger er de små sporene som finnes i folketellingene. Som når det står en «f» for «fraskilt» under sivilstatus.

– Mange vet ikke at det kan finnes mer informasjon om skilsmisser i arkivene. Sakene var gjerne innom både Fylkesmannen, som har avlevert arkivene sine til statsarkivene, og Justisdepartementet, som avleverer sitt arkiv til Riksarkivet. I skilsmissesakene kan det ofte finnes mye spennende informasjon om en person og vedkommendes liv.

Justisdepartementets arkiver inneholder også mange andre spennende personkilder. For eksempel i saker der en person har byttet navn.

– I en navnebyttesak har gjerne folk blitt bedt om å sette opp flere alternative navn de kan ønske seg og begrunne hvorfor de ønsker å bytte navn. Da kan det dukke opp mye spennende som forteller noe om et liv. Merk at dette er saker der personen faktisk søkte om navnebytte. At en person står oppført med litt ulike navn fra kilde til kilde betyr ikke nødvendigvis at hun eller han gjorde dette.

Noen valgte kanskje å bytte navn etter at de fikk norsk statsborgerskap, for å passe bedre inn.

Det finnes også dokumentasjon på mange av dem som har søkt om norsk statsborgerskap. For de som driver med slektsforskning, og har en slektning som har kommet til Norge fra et annet land, kan disse saksdokumentene gi nye svar.

Små drypp av detaljer kan ta saken videre

Mange blir oppmerksomme på all tilleggsinformasjonen som kan finnes i en sak eller om en person først når de oppsøker arkivene og blir veiledet av en erfaren arkivar.

– Av og til kan det for eksempel komme noen inn og vil finne ut mer om bestefaren sin. De har kanskje en del informasjon, men kommer ikke videre. Så nevner de noen smådetaljer som vi kan bygge videre på. For eksempel at han var i Sverige under krigen. Da kan det finnes et flyktningkort, og av og til avhørsrapporter med masse spennende informasjon. Eller at han jobbet som maskinist for et bestemt rederi. Da kan man undersøke om bedriften har avlevert arkivet sitt til oss eller andre arkiver, og om det for eksempel finnes en personalprotokoll der bestefaren er nevnt, sier Bækkelund.

Konkrete datoer kan gi innsyn bak sperrefristene

Hun understreker at det er en del arkivmateriale hun som arkivar får tilgang til, men som er sperret for innsyn for andre. Sjekk derfor gjerne med arkivet om du får tilgang til det du vil kikke på, før du tropper opp.

– Vi har blant annet en del besøkende som ønsker å få tilgang til arkivmateriale om krigsseilere. Northraship-arkivet er over to kilometer langt. I dette arkivet finnes det utrolig mange kilder som en del ikke kjenner til. Blant annet skipsdagbøker. Der står det oppføringer fra dag til dag, og notering av hendelser som har skjedd. For eksempel har Jan Egelands bestefar, som var maskinist under andre verdenskrig, notert ned en del hendelser i sin maskindagbok. Mange av disse hendelsene er veldig dramatiske, men blir beskrevet på en nøktern måte i dagbøkene. I august 1940 skrev han en kort merknad om en hendelse han hadde vært vitne til: «En tankbåt torpedert og eksplodert, ca. kl. 19.10. Sunket på ca. 2 min.». Disse bøkene er en veldig interessant kilde, men siden det ofte er personsensitive opplysninger i dem, er de sperret for bruk på lesesalen. Men om man ønsker detaljer om noe som skjedde med en slektning en konkret dato, kan vi lete frem akkurat den informasjonen der dette er nevnt, sier Bækkelund.

Hun forstår at sperrefristene kan være frustrerende for mange slektsforskere, men understreker at det i en del saker ofte er til det beste for de pårørende at disse er der. Mye av det som står i arkivmateriale kan nemlig være vanskelig å lese.

Personer på flyttefot

Bækkelund jobbet med alle kjendisenes historie i forrige sesong av «Hvem tror du at du er». Her måtte hun forske på alt fra krigsseilerne, som i Jan Egelands tilfelle, til en familie som flyttet veldig, veldig mye, slik Tore Renbergs familie gjorde. Nettopp flytting kan være et komplisert tema for slektsforskere.

– Tippoldefaren til Tore Renberg, Daniel Anton, jobbet med vei- og jernbaneutbygging. Familien flyttet derfor veldig mye. Mange av dem som driver med slektsforskning, er ikke oppmerksomme på at presten ofte har ført flyttelister for de som flyttet inn- og ut av sognet. Disse listene ble ført direkte inn i kirkebøkene, og de ligger derfor digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. I listene står mange av flyttingene folk gjorde, noe som letter arbeidet veldig. Det kan ta mye tid å lete etter en person som har flyttet på «måfå»! Merk at disse listene aldri er komplette, så en del personer vil ikke stå der. Om en person flyttet til en stor by, kan man gå i de kommunale folketellingene og adressebøkene for byen, og lete etter vedkommende der.

I historien om Daniel Anton er det år der en ikke kan gjøre rede for han. I tilfeller der en person blir borte kan man blant annet søke i de digitaliserte avisene hos Nasjonalbiblioteket, for å se om man finner informasjon der. Dersom man tror at personen har emigrert, kan man finne mer informasjon ved å søke på personens navn i Digitalarkivet eller i databasen til Ellis Island. Det er også andre grunner til at en person blir borte.

– To kollegaer av meg hadde ansvaret for researchen i episoden med Jon Almås. Der fant de ut at tippoldefaren hans hadde forsvunnet fordi han var innlagt på et leprasykehus i Bergen, sier Bækkelund, og legger til at flytting for å ta tjeneste eller fengselsopphold også kan være en grunn til at folk blir borte.

Om en person blir satt i fengsel kan straffeinstitusjonens arkiver være en god kilde. Disse finnes spredt rundt i ulike kommunale og statlige arkiver. Bruk gjerne Arkivportalen for å orientere deg i hva som finnes hvor. I disse finnes ofte opplysninger om fangens tidligere liv – for eksempel opplysninger om hvordan man oppfatter fangens personlige egenskaper, og om det finnes noen tidligere dommer. Det kan også finnes rene utseendebeskrivelser av personen som er dømt, som at hun eller han hadde plirende øyne og lignende.

Når det gjelder folk som har tatt tjeneste finnes det ikke noe eget arkivmateriale på dette, men du kan ofte spore dem opp ved å søke på navnene deres i Digitalarkivet.

13.000 navn i Thrane-krav

I researcharbeidet med Tore Renberg-episoden dukket det opp en del kilder som nok er ukjente for mange.

– Da vi søkte på Daniel Antons navn i Nasjonalbibliotekets database, fant vi ut at han hadde hatt en sak oppe til behandling i Stortinget. Med utgangspunkt i den informasjonen, fant vi arkivmateriale om saken i Riksarkivet, Statsarkivet på Hamar og i Stortingsarkivet. Saken handlet om at Daniel Anton hadde tapt mye penger når han var kontraktør på et veiprosjekt i Østerdalen. I Riksarkivet finnes arkivene etter Veidirektøren. Blant dokumentene som handlet om byggingen av veien, lå det også noen brev der Daniel Anton beskrev hvordan familien led under den tunge gjeldsbyrden, sier Bækkelund, og legger til:

– Mange av de beste kildene jeg har funnet til «Hvem tror du at du er?», har jeg funnet på denne måten. Det er flott med ulike personregistre og databaser der man kan søke på enkeltpersoner. Samtidig er det ikke helt uvanlig at det finnes private brev eller annen spennende persondokumentasjon i ulike offentlige arkiver. Å lete etter slike kilder er en form for kvalifisert gjetning; man må ta utgangspunkt i den konteksten man kjenner til, og være villig til å lete i fysiske arkivkilder.

Navnet til Tore Renbergs tippoldefar, Gustav, viste seg også å stå på Thrane-petisjonen. Petisjonen er en liste som Thrane-bevegelsen sendte inn til myndighetene, der de ber om bedre vilkår for arbeidere. Listen er bevart som bevismateriale, og ligger sammen med rettspapirene til Marcus Thrane i Riksarkivet.

–  Om lag 13.000 personer skrev seg på denne listen, noe som er utrolig. Mange slektsforskere vil nok finne sine slektninger i denne, men dessverre er listen i så dårlig forfatning at den ikke kan brukes på lesesalen, sier Bækkelund.

Følg alle små spor og se hele sammenhengen

Brevene du kan finne med litt flaks og gjetning kan inneholde mye interessant.

– Det ligger for eksempel mange brev fra privatpersoner i offentlige arkiver. Om en person ble straffet kan det for eksempel finnes brev der vedkommende ber om benådning. I disse brevene kan det blant annet være oppgitt at barna måtte ut å tigge for å forsørge familien, eller at familien planla å emigrere til USA. Dette kan for eksempel finnes i arkivene etter Justisdepartementet. Noen kan også ha hatt et offentlig embete i sitt yrkesliv, og så har private brev havnet blant de offentlige papirene, sier Bækkelund.

Hun legger til at slike brev også kan finnes i det tidligere nevnte Nortraship-arkivet.

– Her finnes mange brev fra pårørende som etter krigens slutt lurer på hvor det har blitt av deres slektninger.