Utnevnt av kongen

Norge var i union med Danmark fra 1537 til 1814. Frem til 1660 ble alle embetsmenn utnevnt av kongen og det var snakk om relativt få personer.

– Vi hadde lensherrene, som hadde kongelig myndighet i de rundt 40 lenene som fantes i Norge. Noen av disse lenene ble drevet videre av kvinner om mennene gikk bort. Fra 1572 kom også stattholderne. Stattholderen var øverste overhode og Kongens representant i Norge, men også lensherre i det største lenet, som var Akershus. Hvor mye kontroll han hadde varierte og var veldig personavhengig. Felles for både lensherrene og stattholderen var at begge ble rekruttert fra adelen, sier Tor Weidling. Han er historiker og førstearkivar ved Riksarkivet, og har blant annet skrevet boken Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814.

Kom fra ulike land

Norge hadde en veldig liten sivil administrasjon de første hundre årene av unionstiden. I tillegg til lensherrene og stattholderen, var det enkelte dommere og noen hundre geistlige – altså biskoper og sogneprester. Det var også noen yrkesgrupper som var knyttet til embetsverket. Disse var rene tjenestemenn, ikke embetsmenn. Dette var for eksempel tollere, fogder og sorenskrivere, som lensherrene selv kunne utnevne. Felles for disse var at de i stor grad ble rekruttert fra Danmark og hertugdømmene Slesvig og Holsten. Noen kom også fra andre land.

Endringer fra 1600-tallet

Det skjer derimot en del endringer utover på 1600-tallet. I 1660 gjorde Frederik 3. statskupp. Det gamle politiske systemet, hvor adelen som gruppe hadde stor politisk innflytelse og enerett til viktige stillinger, ble erstattet med et kongelig enevelde. Da hadde ikke adelen lenger enerett på stillinger, og andre kunne komme til. Samtidig ble mye av forvaltningen endret. Hele sentraladministrasjonen i København ble bygd fra grunnen av. Stillingene som lensherre forsvant i løpet av kort tid, og i stedet kom stiftamtmenn og amtmenn som hadde langt mer innskrenket ansvarsområde. Fogder ble også nå entydige embetsmenn under kongens kontroll, ikke privat ansatte tjenestemenn. Embetsvesenet begynner også gradvis å omfatte flere typer yrker.

– Til bergverksindustrien som vokser frem fra 1500- tallet, og til militæret, kom det mange tyskere. Kommandospråket i militæret var også lenge tysk. Nordmennene i militæret fikk dermed en liste over ord de måtte lære seg, sier Weidling. Det er verdt å nevne at det utover 1700-tallet ble vanligere og vanligere å rekruttere nordmenn til embetsverket.

Borgerskap, men også ofte embetsmenn

Vi ser at adelen og embetsverket lenge hører tett sammen. Men hvor kommer borgerskapet inn i alt dette? Definisjonen på en borger var en person som bodde i byen og hadde bevilling til å drive handel. Men denne definisjonen var veldig utflytende og teorien stemte ikke alltid med praksis.

– Det er vanskelig å skille embetsmenn og borgerskapet fra hverandre. Mange embetsmenn kombinerte embete med handel. Blant borgerskapet var det mange som kom utenfra. I flere generasjoner ble for eksempel handelen i Trondheim dominert av dansker fra sør i Jylland. Vi ser også at de som kom utenfra klarte å ekspandere virksomheten sin raskere enn nordmenn. Embetsmennene som drev handel hadde større kontaktnett og gjerne flere høye beskyttere. De hadde også en god lønn de kunne bygge seg opp med.

Ulike oppslagsverk

Så er spørsmålet, i hvilke kilder finner vi embetsmenn, adelige og borgere? Ofte i de samme kildene, viser det seg. La oss starte med de enklest tilgjengelige kildene.

– For embetsmennene i dansketiden finnes det en god del oppslagsverk. Som Norske sorenskrivere, Norske tollere og Norske offiserer. Noen av disse bøkene ligger digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket. Lignende bøker finnes også for geistlige. Du kan også bruke Kongelig Dansk Hof- og Statskalender frem til 1814. Etter dette ble Norges statskalender utgitt mellom 1814 og 2012. Dette er en oversikt over hvem som sitter i ulike embeter det året, og det er en rimelig pålitelig kilde. Disse kalenderne ligger blant annet i Riksarkivets bibliotek, og kan også finnes i andre bibliotek, sier Weidling.

Egen skifteretter for noen grupper

Om du ønsker å granske mer detaljert, kommer du langt med å bruke de vanligste kildene. Kirkebøker, folketellinger og så videre. Men det finnes også andre og mindre kjente kilder.

– Blant annet fantes det egne retts- og skiftejurisdiksjoner for flere embetsgrupper, som geistlige og militære. Det betyr at det var egne retter som behandlet skiftene deres. For å finne dette materialet kan du gå i arkivene etter de ulike instansene som behandlet disse sakene. Skiftene etter militært personell finnes i Generalauditørens arkiv, som ligger i Riksarkivet, eller arkivet etter de ulike regimentene, som ligger hos både Riksarkivet og de ulike statsarkivene, sier Weidling.

Søknadsbrev og attester

Før en embetsmann fikk jobben måtte vedkommende gjennom en ansettelsesprosess, slik som i dag. Dette finnes det ofte kildemateriale for.

– I dette materialet kan du finne søknadsbrev, saksbehandlingen rundt prosessen og attester. Gjennom attestene kan vi få et bilde av kretsen rundt embetsmannen, enten det er vennskap eller kontakter. Disse ansettelsespapirene kan vi finne litt forskjellige steder, men særlig i arkivene etter sentraladministrasjonen i København. Disse ligger i Riksarkivet, sier Weidling. Om en person gjorde seg skyldig i embetsforseelser, ble det satt ned en egen kommisjon som skulle undersøke hva som hadde skjedd. Disse kommisjonene kan det finnes arkivmateriale etter.

– Arkivet etter Rentekammeret, finnes her i Riksarkivet. Der finnes det et eget materiale på underslagssaker som man kan undersøke, sier Weidling.

Personaliasamlingen kan gi svar

I flere norske arkiv finnes det egne personaliasamlinger hvor borgere, embetsmenn og adelige kan dukke opp.

– På 1800-tallet og tidlig 1900-tall, var det populært å bygge opp slike samlinger i arkivene. Disse var særlig konsentrert rundt slektsnavn fra borgerskap og embetskorps. I Riksarkivet er det snakk om flere hundre slekter som er representert i personaliasamlingen. For noen slekter finnes det bare bitte lite informasjon, mens enkelte slekter er representert med store mapper med mange dokumenter, sier Weidling. Bruk Arkivportalen til å søke deg frem til hva som finnes hvor.

Enkekassen

En annen kilde til embetsmennene og deres familie er enkekassene. For å sikre at familier ikke gikk til grunne når embetsmenn døde, hadde staten en egen enkekasse som de etterlatte konene og barna kunne få støtte fra. Den dansk-norske enkekasse ble opprettet i 1775. Arkivet etter denne inngår i arkivet etter den norske enkekassa som ble opprettet i 1814. Dette finnes i Riksarkivet.

– Dette er en nydelig kilde til embetsmennene. Her finnes det en god del opplysninger, som navn og embetsperiode, sier Weidling.

Kilder til borgerskapet

Men hva med borgerskapet. Hvilke kilder finnes etter dem?

– Det finnes egne borgerruller/borgerbøker, der står det navn, by og årstall på når de fikk godkjenning til å drive handel. Altså tok borgerskap. Dette er den mest sentrale kilden til borgerskapet, selv om den ikke inneholder så mange opplysninger, sier Weidling. Noen av borgerbøkene finnes digitalt. Disse ligger spredd på flere ulike nettsider. En kilde som ofte har litt flere opplysninger, er arkivmaterialet etter ulike rettsinstanser fra byene. Dette har ofte stort innslag av saker som vedrører byens borgere

– Borgerne skrev, som embetsmennene, mange supplikker, altså søknader, til kongen om ulike ting. Enten for seg selv eller på vegne av byen sin. Her søker de om alt fra å slippe toll fordi byen har brent, til personlige søknader om støtte på grunn av fattigdom. Alle innbyggere hadde lov til å skrive slike søknader, men ingen andre gjør det så regelmessig som borgere og embetsmenn. Noen av søknadene gikk bare til den lokale amtmannen, andre til stattholderen og noen helt til København. Søknadene som gikk til København ble fordelt i byråkratiet der. Søknadene som gikk til de lokale amtmennene finnes i arkivene etter disse. Disse ligger i forskjellige statsarkiver rundt om i landet. Brev som endte hos stattholderen, ligger i arkivet etter denne instansen. Mens brev til København, finnes i arkivet etter Danske kanselli eller Rentekammeret. Disse finnes i Riksarkivet, sier Weidling.

Merk at søknader til Danske kanselli kommer på Digitalarkivet i fremtiden.

Artikkelen stod på trykk i medlemsbladet Slekt og Data 4/2017