Det danske Rigsarkivet har avdelinger i København, Odense, Viborg og Aabenraa. Det finnes også kommunale arkiver i flere av de store byene.

Ellers finnes det mange lokalhistoriske arkiver. Du kan søke på et bynavn og arkiv på Google, og du vil stort sett finne et arkiv.

Om du ønsker raskt å orientere deg om hva som finnes, er det også verdt å besøke Arkivvejviseren. Her finnes det en oversikt over mer enn 500 arkiver, samt adresse til disse. Mange av arkivene er drevet av frivillige. Om du er på jakt etter de større arkivene, finner du en oversikt hos Organisationen Danske Arkiver.

Geografi

Mange danske kildetyper er inndelt geografisk etter amt, herred og sogn.

Hvis du vet hvilket sted en person har bodd, men ikke vet hvilket sogn eller amt det tilhører, kan du besøke nettsiden krabsen.dk. Her får du opp navnet på sognet, herredet og amtet stedet tilhører. Du kan også få opp kommune og eventuelle merknader om stedet.

Kirkebøker

Kirkebøkene ligger skannet hos Rigsarkivet. Kirkebøkene går tilbake til 1645, og du kan få tilgang til bøker frem til 1960 (1970 for begravede).

I de danske kirkebøkene finner du mye av det samme som i de norske: fødte, konfirmerte, viede, døde, jævførelsesregister og tilgangs- og afgangslister.

Jævførelsesregisteret er et register hvor du kan finne en persons dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Dessverre er ikke disse alltid ført slik de egentlig skulle. Tilgangs- og afgangslister forteller hvem som flytter til og fra sognet.

De eldste kirkebøkene er skrevet på blankt papir. Men fra cirka 1813 blir skjemaer innført, og opplysningene blir mer standardisert. Før dette kan det være avvik. For eksempel ser vi av og til at morens navn ikke står oppført ved en barnedåp før 1813, og at det er bare dåpsdagen til barnet som er skrevet inn – ikke fødselsdatoen.

Fra 1813 blir det også innført to versjoner av kirkeboken, slik vi også kjenner fra Norge. Presten førte ministerialboken, klokkeren førte kontraministerialboken. De møttes noen ganger i året for å sikre at opplysningene i bøkene samsvarte.

Når du skal finne frem til kirkebøkene på Rigsarkivets sider, er det greit å være klar over at du må fylle ut sognet for å få frem det du leter etter.

Merk at noen danske kirkebøker er avskrevet og søkbare. Disse kan du finne hos enten Dansk demografisk database eller Danish Familysearch. Begge sidene er gratis.

Folketellinger

Folketellinger for hele landet er bevart for årene 1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1855, 1860, 1870, 1880, 1890, 1901, 1906, 1911, 1916, 1921, 1925, 1930, 1940, 1950, 1960 og 1970. Den nyeste, som er offentlig tilgjengelig, er folketellingen fra 1940.

Mange folketellinger er avskrevet, så du kan søke i dem på enten Dansk demografisk database eller Danish Familysearch. For hele Danmark er folketellingene avskrevet for årene 1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850 og 1880. Men det finnes også bøker etter dette som er avskrevet.

Har du behov for at se en folketelling som ikke er avskrevet, kan du se dem i skannet versjon hos Rigsarkivet.

Flere viktige arkiver

Rigsarkivet er i gang med omfattende digitalisering av mange arkiver som har relevans for slektsforskere. Du kan lese om forskjellige temaer på deres hjemmeside. Blant kildemateriale finner vi borgerlige vielser, skifter og dødsattester.

Vi finner også erindringsmedaljen fra de to slesvigske krigene (1848–50 og 1864). I dette arkivmateriale finner vi brev fra veteraner som hadde blitt såret eller tatt til fange. Du finner også lægdsrullene i Rigsarkivet, som er militære protokoller.

En annen spennende kilde er arkivmaterialet etter fæstevæsenet. På 1800-tallet leide bøndene gård og jord av godseierne. Dette ble kalt fæste og fæstebønder. Det er mulig å finne fæstebrev, som er kontrakter med leiebetingelsene for gården kontrakten gjaldt. Både fæstebrevene og fæsteprotokollene, som er registre over brevene, er inndelt etter godsene.

Du kan også finne annet arkivmateriale knyttet til eiendom i Rigsarkivet, som brannforsikringsmateriale der de forsikrede bygningene er beskrevet, samt skjøte- og panteprotokoller. Sistnevnte inneholder opplysninger om kjøp og salg av eiendom fra 1683 og fremover. Hvert skjøte ble skrevet inn i skjøte- og panteprotokoller. Her kan du se når en eiendom ble kjøpt og hva prisen var. Om noen lånte penger med eiendommen som sikkerhet, fikk kreditorene pant i denne. Det fremgår av protokollene når pengene ble lånt, hvor mye som ble lånt og hvem som lånte ut pengene. Det står også når pengene ble tilbakebetalt.

En annen interessant kilde knyttet til eiendom er Kong Valdemars jordebok. Den ble ført fra 1190 til 1300, og har opplysninger om jord- og eierforhold. Dette dokumentet er pent skrevet, men mange av ordene som blir brukt, er ulike de vi bruker i dag.

I Christian 5. sin matrikel fra 1688 kan du se hvem som eide og brukte jord, og hvor mye de betalte i skatt. Alle landets jorder ble oppmålt og samlet i markbøker. Disse er inndelt etter sogn.

Tilgang til arkivmateriale

Lurer du på om du kan få tilsendt arkivmateriale om du ikke bor i Danmark?

Du kan stille enkle spørsmål til Rigsarkivet via deres hjemmeside. Om arkivmaterialet ikke er lett tilgjengelig, må du betale for å få tak i informasjonen. Arkivundersøkelser kan bestilles direkte på nettsiden deres, og koster per i dag 806,25 danske kroner. Mer informasjon finner du på Rigsarkivets hjemmeside.

Aviser, bøker, kart og graver

Aviser kan ses på siden Mediestream. Her finnes det aviser helt tilbake til 1600-tallet. Hjemmefra kan du se aviser opp til 1924.

Det Kongelige Bibliotek har digitalisert en lang rekke bøker, men ikke i så full utstrekning som Nasjonalbiblioteket i Norge. Merk at du må være i Danmark for å få digital tilgang til bøkene.

Danskernes Historie Online inneholder digitaliserte bøker med særlig fokus på historie og lokalhistorie. Totalt kan du søke blant over 47 000 titler.

Historiske Kort har cirka 100 000 skannede kart fra 1600-tallet til cirka år 2000 på nettsiden deres. Her finnes også dokumenter som har relasjon til eiendommer, spesielt verdien av jord og eiendommer.

DK-gravsten gir en oversikt over Danmarks kirkegårder, der gravene er fotografert og navnene er søkbare på nettet. Har du forfedre som døde i landet på 1900-tallet, er dette nettstedet verdt å sjekke ut.

Bildebaser

På Arkiv.dk kan du søke etter fotografier fra hele Danmark.

Du finner også mange digitaliserte fotografier hos Det Kongelige Bibliotek. De er inndelt etter emner, som portretter og begivenheter. Husk bare å sjekke om det er opphavsrett på bildene før du tar dem i bruk.

For bilder fra København kan du gå i bildebasen til Københavns Stadsarkiv. Søk for eksempel på gatenavn.

Hvor kan du få hjelp?

Som medlem av Slekt og Data i Norge får du også gratis medlemskap i søsterorganisasjonen i Danmark, Danske Slægtsforskere. Hvordan du gjør dette finner du på denne siden.

Her finnes det et forum der du kan få hjelp av andre slektsforskere. I tillegg får du digital tilgang til medlemsbladet deres.

På Facebook kan du også søke hjelp. De to største danske slektsforskergruppene heter Slægtsforskning og Genealogisk Forum. Det finnes også mange grupper som bare omhandler enkeltbyer eller en slekt.

---

Skrevet av Gitte Christensen, forfatter og foredragsholder.

Toppbilde: Holger Damgaard / Det Kongelige Bibliotek