E-utgaven: Les den her >>

For 169 år siden åpnet landets første jernbanestrekning, Hovedbanen, mellom Eidsvoll og Christiania. Gradvis ble vandring og reising med hest og kjerre i krevende terreng, erstattet med dette vesentlig mer effektive transportmidlet. Mobiliteten på kryss og tvers ble en helt annen da jernbanen kom til Norge.

Jernbanen ble ikke bare et viktig bindeledd for persontrafikk, samt handelsvarer og gods, men også for oppblomstring av nye byer og tettsteder rundt om i landet. Rundt togstasjonene vokste nye sentrum frem, slik at jobber ble skapt og familier flyttet til. Fremkomstmidlet er et sentralt satsingsfelt også i dag, da det vedlikeholdes og bygges jernbane over hele Norge.

Norges Statsbaner, kjent som NSB og nå Vy, var i en lengre periode blant de største arbeidsgiverne i Norge. Dermed var det ikke bare lokomotivførere, konduktører og stasjonsmestere som jobbet der, men også renholdere, telegrafister og snekkere, for å nevne noen. I tillegg var det svært mange anleggsarbeidere som reiste fra anlegg til anlegg under byggingen av nye strekninger.

Muligheten kan derfor være stor for at du har noen bakover i slekten som var involvert i jernbanen på et eller annet vis.

I denne utgaven av medlemsbladet ønsker vi å rette fokus på våre forfedre som jobbet ved jernbanen, om de var ansatt eller innleid. Hvilke kilder kan brukes for å spore deres aktive jernbaneliv? Hvordan var forholdene for anleggsarbeiderne og deres familier? Hvor finner vi kvinnene på denne mannsdominerte arbeidsplassen? Hvordan var dagliglivet for de som hadde de ulike yrkene? Dette er noe av det du kan lese mer om i denne utgaven.

Dette er spennende, givende og lærerik lesning om de som hadde denne viktige samfunnsaktøren som arbeidsplass, og vi håper du blir interessert i å forske på egen slekt. Tut-tut!

E-utgaven: Les den her >>