Rundt 4500 nordmenn

– Det er veldig vanskelig å gi et helt presist tall på hvor mange frontkjempere det var. Men gjennom forskningen min har jeg kommet frem til at det må ha vært rundt 4500 nordmenn som ble tatt opp i Waffen-SS eller Wehrmacwht. Det er et lavere tall enn mange har operert med før, sier Sigurd Sørlie. Han er historiker og ansatt ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo. Han har tidligere skrevet doktorgrad om frontkjemperne og gav i 2015 ut boken Solkors eller hakekors.

Mislykket verving av frivillige

Frontkjemperne utgjorde rundt 0,15 prosent av den samlede norske befolkningen. I et okkupert land med en svært styrt og ensidig medievirkelighet, og der de som vervet seg ble lovet både maktposisjoner og goder, kan dette fremstå som et lavt tall.

– Det er ikke tvil om at både Nasjonal Samling og SS betraktet vervekampanjene de gjorde som mislykkede. De fikk aldri så mange frivillige som de håpet på. Flesteparten av de nordmennene som endte opp med å verve seg, ble innrullert i Waffen-SS og sendt for å kjempe på Østfronten. Det store flertallet havnet i avdelingene SS-Regiment Norge, SS-Division Wiking, SSskijegerbataljon Norge og Den norske legion.

80 prosent var medlem i Nasjonal Samling

Men hva vet vi egentlig om bakgrunnen til disse mennene?

– Aldersmessig var de ikke så unge som mange lenge har hevdet. Gjennomsnittet var 24 og et halvt år, men det må tas med i betraktning at noen eldre of­fi­serer trakk opp snittet en god del. Det fantes også dem som var svært unge, helt ned til 15–16 år. De kom fra alle sosiale lag, men undersøkelser som har blitt gjort tyder på at fleste tilhørte middelklassen. Det geografiske tyngdepunktet lå i Oslofjordområdet, Indre Østlandet og Trøndelag. I Nord-Norge var rekrutteringen variabel, og klart minst vellykket var den på Sørlandet og Vestlandet. Minst 80 prosent av frontkjemperne var medlem i Nasjonal Samling, og mitt klare inntrykk er at frontkjemperne var en politisk bevisst gruppe, sier Sørlie.

Sammensatt motivasjon

Lenge har det vært usikkerhet rundt motivasjonen frontkjemperne hadde for å verve seg.

– Mange har i etterkant av krigen oppgitt grunner som de trodde ville få størst mulig forståelse. Som at de var mot kommunismen, hadde sympati med Finland og ville sikre at Norge fikk en sterk stilling i det de mente ville bli et tyskdominert Europa. Min konklusjon er at disse motivene som regel ble kombinert med sympatier med Quisling og Nazi-Tyskland, selv om forholdet til sistnevnte gjerne var preget av en viss ambivalens, da frontkjemperne generelt så med motvilje på at Norge var blitt okkupert.

Deltok i krigsforbrytelser

Det var lenge også knyttet usikkerhet til hva de norske frontkjemperne så og gjorde mens de var i tysk tjeneste. På den ene siden har en hatt frontkjempernes egne historier om at de ikke kjente til krigsforbrytelser som ble begått. På den andre siden har man hatt forskning, som gradvis har avdekket at deres fremstilling av historien ikke nødvendigvis har vært i samsvar med virkeligheten. Trolig var norske frontkjempere vitne til, og deltakere i, både drap på sivile og inhuman behandling av fanger. En del var også vakter i konsentrasjons- og fangeleirer i perioder, ifølge Sørlie.

 – De har åpenbart hatt sterkt behov for å tilsløre realitetene. Det er en forståelig psykologisk mekanisme. Under krigen skjedde det ting som var så grusomme at de ville være umulig å forsvare i ettertid. Man kan også til dels si at frontkjemperne i liten grad hadde forutsetningene til å forutse hva de kom til å bli viklet inn i da de vervet seg. Men gradvis har de nok i større og større grad skjønt hvilket system de var blitt en del av.

Ingen norske frontkjempere ble straf­fet for krigsforbrytelser på Østfronten i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. I følge Sørlie er ikke det veldig rart, om man ser ting i datidens lys.

– I noen få tilfeller var den typen forbrytelser med i tiltalen her i Norge, men det var i realiteten helt umulig å føre bevis for hva som faktisk hadde skjedd. Inntrykket mitt er at det heller ikke var noe man la vekt på, noe som ikke er så merkelig i et rettsoppgjør der ti tusener skulle dømmes i løpet av en kort periode. Med det presset som da ble lagt på politi og rettsapparat, var det begrenset hvor dypt de kunne gå inn i dette. Fokuset lå på hva frontkjemperne hadde gjort i Norge og forbrytelser de eventuelt hadde begått her.

Skogsarbeid, men også utdanning

Straf­ferammen lå i snitt på tre og et halvt års fengsel for dem som ble dømt utelukkende for å ha vært frontkjempere. Men ofte fikk de tilleggsstraf­fer for blant annet NS-medlemskap. Noen ble også straf­fet for å ha vært med i grense- eller statspoliti, vært involvert i tortur eller drap eller for angiveri. Blant annet.

– Straf­fen ble sonet mange steder i landet, og i de fleste tilfeller i form av tvangsarbeid. Dette var ofte skogsarbeid og jordbruksarbeid. Men det fantes også en tanke om at de som ble straf­fet skulle tilbake til samfunnet etter endt soning, og på Gulskogen tvangsarbeidsleir fikk fangene mulighet til å ta ulike fagbrev. Det finnes mange historier om de som ble utstøtt og sjikanert i lang tid etter de var ferdig med soningen, men det finnes også historier om de som ikke møtte noen negative reaksjoner i det hele tatt, sier Sørlie.

Noen slapp å sone fordi de allerede hadde sittet i fangenskap i andre land. Rundt 800 hadde også dødd underveis i krigen.

Kilder til frontkjempere

Riksarkivet

Landssvikarkivet

Om du tror at en av dine slektninger var frontkjemper, kan du oppsøke landssvikarkivet på Riksarkivet. For å få tak i informasjon fra dette, må du ta kontakt med Riksarkivet på e-post i god tid før du reiser dit. De aller fleste frontkjempere som overlevde fikk en sak mot seg i rettsoppgjøret etter krigen og vil finnes i dette arkivet. Omfanget av sakene vil variere veldig, men en domsavsigelse og et avhør vil nesten alltid finnes.

Noen av saksmappene kan også inneholde avhør av andre som forteller om personen, medlemspapirer, of­fi­sielle dokumenter, andre saker som personen er involvert i og annet generelt etterforskningsmateriale. Les mer dette arkivet i denne artikkelen.

NS Generalsekretariat

Her finnes arkivet etter Frontkjemperkontoret, som igjen inneholder Frontkjemperregisteret og arkivet etter Frontkjemperskolen i Kviteseid.

Privatarkiver

I Riksarkivet finnes det privatarkiver etter flere frontkjempere og folk som samlet informasjon om dem. Her kan det finnes informasjon om både dem og andre frontkjempere med mer, og materiale som spenner fra avisutklipp til dagbøker.

Noen relevante privatarkiver:

• Knut Baardseth
• Finn H. Kjelstrup
• Rolf Ingebrigtsen (Alfa bibliotek)
• Ole E. Rømcke

Aviser og andre publikasjoner

Da norske aviser ble nazifisert under andre verdenskrig, vil du finne informasjon om frontkjempere i ulike aviser. Noen skrev for eksempel «brev» hjem til bygda. Det kan også finnes nekrologer med mer. Nasjonal Samling gav også ut en rekke publikasjoner der frontkjemperne kan være nevnt. Dette gjaldt både på riksplan, men også i de mer lokale gruppene. Nasjonalbiblioteket har slikt materiale, men noe kan også finnes i Riksarkivet. Eksempler på disse publikasjonene er Fritt Folk, Germaneren og Hirdmannen.

Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie

Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie (tidligere Institutt for norsk okkupasjonshistorie) ble stiftet etter krigen av tidligere NS-medlemmer. De utgav blant annet avisen Folk og Land frem til 2003. I deres søkbare database finnes det over 90 000 dokumenter som er samlet inn om tidligere medlemmer av Nasjonal Samling, frontkjempere og lignende gjennom tidene. Dette er avisreportasjer, innsendte beretninger med mer. Du finner også mange utgaver av Folk og Land i databasen.

Arkiv i Tyskland

Bundesarchiv

I det tyske riksarkivet kan du finne arkiver etter ulike SS-institusjoner, inkludert Waffen-SS’ ulike avdelinger. Mange frontkjempere hadde en mappe i SS og disse finner du her. Disse inneholder vanligvis ikke så mye. Deutschen Dienststelle (WASt) kan også ha noe informasjon og du kan få tilsendt opplysninger mot en liten sum.

TIPS! De amerikanske styrkene tok med seg kopier av veldig mange dokumenter fra Tyskland da krigen var slutt. Om du synes det er vanskelig å få kontakt med tyske arkiver, kan National Archives i USA være verdt et forsøk.

Arkiv i Tsjekkia

Vojenský historický archiv

Her finnes arkivet etter Viken Bataljon, den delen av Den norske legionen som faktisk ble sendt til Tyskland og siden til fronten. Dette er det egentlige legionsarkivet. Riksarkivet har også noe materiale etter legionen, men det er bare materiale etter NS-tilknyttede institusjoner i Norge.

Kilder til de som satt i sovjetisk fangenskap

136 norske frontkjemperne satt i sovjetisk fangenskap under og etter andre verdenskrig. Historiker Ane Ringheim Eriksen har forsket på dette temaet og arbeidet hennes er et godt utgangspunkt om du vil finne ut mer om disse fangene. I 2003 skrev hun hovedoppgaven Bak piggtråd i øst. Nordmenn i sovjetisk fangenskap 1940–55 og i 2012 kom boken Stalins norske fanger. Her tar hun for seg både frontkjemperne og andre nordmenn som var i sovjetisk fangenskap. Bakerst i hovedoppgaven finner du en oversikt over disse fangene med personalia og kort informasjon om hva som skjedde med dem. Når det gjelder frontkjemperne er disse anonymisert, men fødselsår og sted står.

Av norske arkiver er blant annet en arkivrekke med navnet Displaced persons i Sovjetsamveldet fra Utenriksdepartementets arkiver brukt i arbeidet hennes. Dette ligger i Riksarkivet. Her kan det finnes brev fra familier som etterlyser sine familiemedlemmer med mer.

Ellers er også materiale fra Russian State Military Archive tatt i bruk. I dette arkivet finnes det personmapper. De som var lenge i fangenskap har ofte de fyldigste mappene, samt de som hadde lange sykehusopphold. Der er ofte sykejournalen vedlagt. Andre fanger hadde bare registreringskort i sitt navn. Merk at det kan være vanskelig å få tilgang til dette arkivet.

Kilder til de som døde

Informasjon om de som døde kan du finne i Eirik Veums bok De som falt. Du kan også få informasjon fra arkivet Deutschen Dienststelle (WASt).

Kilder til frontkjemperne som dro til Sverige

Sigurd Stenwig er amanuensis ved Norsk Hjemmefrontmuseum og skrev i 2014 masteroppgaven Ideologi eller pragmatisme? En studie av nordmenn i tysk krigstjeneste som flyktet til Sverige 1941–1945. Denne er et godt utgangspunkt om du ønsker å forske mer på denne gruppen.

Han anbefaler å bruke følgende arkiver fra Riksarkivet for å finne frontkjempere som dro til Sverige:

• Arkivet etter Legasjonen/Ambassaden i Stockholm. Dette arkivet skal i teorien inneholde alle avhørsrapportene etter nordmenn som flyktet til Sverige, inkludert de norske SS-soldatene og andre i tysk krigstjeneste
• Flyktnings- og fangedirektoratet, Repatrieringskontoret. Her er det samlet rapporter fra nordmenn som ble avvist som norske flyktninger og som svenskene fikk ansvaret for. Dette arkivet inneholder rapporter avgitt av NS-medlemmer, «tyskerjenter», frontkjempere etc. Her kan det være nyttig å kjenne til vedkommendes flyktningnummer.
• Landssvikarkivet. I mange tilfeller vil du finne avhørsrapportene fra Sverige vedlagt i landssvikersaken, i tillegg til andre interessante dokumenter.

I Sverige er det først og fremst Riksarkivet i Marieberg som er relevant. De har alle avhørsrapportene fra norske flyktninger i arkivet etter Statens utlänningskommission (SUK), Andra världskrigets lägerarkiv. I tillegg har SUK et annet underarkiv, Kanslibyrån, der flyktninger har egne mapper/dossier med dokumenter. Der er det gjerne et resymé av den norske avhørsrapporten som svenskene fikk ved overtagelse av den avviste flyktningen. Noen frontkjempere bosatte seg i Sverige etter endt landssvikdom og da kan denne mappen være mer innholdsrik.

Kilder til frontkjemperne som drev tvangsarbeid etter krigen

Det finnes arkiver etter flere arbeidsleirer, som inneholder informasjon om fangene og den daglige driften. I arkivet etter Gulskogen tvangsarbeidsleir finnes dessuten karakter- og eksamensprotokoller.

Noen arkiver er:

• Knappen tvangsarbeidsleir (Statsarkivet i Bergen)
• Gulskogen tvangsarbeidsleir (Statsarkivet i Kongsberg)
• Vardø tvangsarbeidsleir (Statsarkivet i Tromsø)
• Espeland tvangsarbeidsleir (Statsarkivet i Bergen)
• Skulstadmo tvangsarbeidsleir (Statsarkivet i Bergen)
• Suplandsfoss fangeleir (Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN)
• Jessheim tvangsarbeidsleir (Statsarkivet i Oslo)

KILDER:

• Solkors eller hakekors – Sigurd Sørlie
• Ane Ringheim Eriksen
• Sigurd Stenwig