Historien begynner med at mine 3xtippoldeforeldre på farssiden kjøpte gården Wæhler i Aust-Torpa i Nordre Land i gamle Oppland fylke, nå Innlandet, i 1795. Ved folketellingen i 1801 kalte de seg Johannes Olsen og Marthe Rasmusdatter. Sammen har de sønnene Ole, Anders, Hovel og Christian. De får etter hvert to sønner til i 1803 og 1806. I 1801-folketellingen står familien oppført som beboere på gården Wæhler.

Gjennom diverse besøk i Riksarkivet og søk i Digitalarkivet har jeg etter hvert fått god oversikt over Johannes og Marthes etterslekt, i hvert fall når det gjelder fødsler, giftemål, død og så videre, men jeg kan jo ikke si at jeg på noen måte har lært de å kjenne.

Jeg har dessuten i lang tid søkt etter den ene sønnen, Anders, uten at jeg har klart å finne ut hva som skjedde med ham eller hvor han ble av. Han var som sunket i jorden, og det ble nesten en besettelse å finne ham. Jeg har søkt etter ham i utallige kirkebøker og folketellinger.

Et spor som utgangspunkt

Litt tilfeldig kom jeg imidlertid over et gammelt håndskrevet dokument som inneholdt et slags slektsintervju med en av de gamle i bygda i Torpa. Her ble det også fortalt om Anders og hans nærmeste etterslekt. Det som stor var: «Anders Johansen Vahler havde 4 Barn: 1 Adolf Johansen, hans anden Søn Johan Tallen blev Jurist, 2 Døtre levede i Bergen som Kundstvever og Fotograiiste. Anders Johs drev meget paa Skjærfreng.»

Jeg forsøkte meg med diverse tradisjonelle søk i Digitalarkivet basert på info fra dette dokumentet, men jeg fant ikke noe. Anders var borte vekk fremdeles. Nedtegnelsene var jo basert på muntlig overlevering på dialekt, og da ble det hele upresist gjengitt. Det viste seg likevel i ettertid at «den gamle» hadde god hukommelse tross alt, og det var noe der jeg kunne relatere eller verifisere ting mot.

Deretter kom jeg over Nasjonalbibliotekets nettbibliotek, der en kan få tilgang til pliktavleverte bøker, aviser og tidsskrifter. Tjenesten er lynkjapp, og du ledes frem til svaret på ditt søkeord. Helt fantastisk synes nå jeg da.

Jeg hadde vel ikke så veldig stor tro på å finne noe i begynnelsen. Det er mange aviser og årganger, men å finne en Anders Johannesen langt tilbake på 1800-tallet syntes fåfengt.

Avisartikkel ga flere svar

Etter hvert som hans historie ble avdekket, skjønner jeg godt hvorfor jeg ikke fant ham gjennom tradisjonelle arkivsøk i Digitalarkivet. Han kalte seg forskjellige navn ved ulike anledninger; slik som Anders Johansen, Anders Johannesen, Andreas Johansen og Andreas Johannesen. I tillegg flyttet han jo stadig på seg, og hadde flere ulike jobber og verv.

Uansett satte jeg i gang med avissøk. Jeg fant ikke Anders umiddelbart, men først kom jeg over en interessant historie om hans far og eldre bror, Johannes Olsen Wæhler og Ole Wæhler. Deretter var det gjennom ytterligere «avistreff» på faren som ledet meg til Anders. Han kalte seg da Anders Johansen og bodde på Lillehammer, og han var jo faktisk litt av en fyr. Han har til og med fått oppkalt en gate etter seg på Lillehammer.

En artikkel om Anders fra Lillehammer fortalte detaljert om hans liv og virke, og navnga dessuten hans kone og flere av hans barn. Dette var selvfølgelig nyttig info som jeg kunne søke videre med. En helt ny verden åpenbarte seg. Det gjelder å få «hull på byllen», da går det så mye lettere videre. Nå fikk jeg dessuten informasjon som gjorde det mulig å gå tilbake og «møte» Anders i Digitalarkivet også.

Basert på litt velvillig tolkning ga plutselig det gamle muntlig overleverte slektsintervjuet også mening og hjelp til å komme videre. Den førstefødte sønn het riktignok Mads Adolf, og ikke bare Adolf. Den andre sønnen hadde mellomnavnet Thulin, og ikke Tallen, men han var ganske riktig jurist. De to døtrene var fotografer i Bergen begge to.

Litt av et liv

Hvordan gikk det med Anders Johansen? Han giftet seg i Drammen i 1819 med sin Sophie Møller, men flyttet etter en stund til Christiania. Her tjente han til livets opphold som kjøpmann. I 1827 flytter han med hele sin familie til Lillehammer og etablerte seg også der som kjøpmann.

Han ble etter hvert en av Lillehammers betydeligste menn. Anders var i 1837 blant initiativtakerne til opprettelse av en sparebank på Lillehammer og ble viseordfører året etter. Han var også forlikskommisjonær og veginspektør. Imidlertid, etter noe tid med sviktende økonomi, flytter familien fra Lillehammer til Bergen, og senere til Kvinnherad på Ølve i Hardanger.

I Bergen jobber Anders som sykehusinspektør, mens i Kvinnherad står han oppført som jerngruveeier i 1865. Han har da med seg sine to døtre, som begge er ugifte på dette tidspunktet. Hans kone, Sophie, døde i Bergen. På sine eldre dager flytter Anders til Stavanger og dør der i 1870. Selv er jeg bosatt i Stavanger; dette må være et godt eksempel på skjebnens ironi.

Sønnene til Anders

Anders’ eldstesønn, Mads Adolf, vokste opp på Lillehammer, dit familien flyttet til i 1827. Som ung kom han i lære hos kjøpmann Thodsen på Kongsvinger. Som selvstendig mann begynte han kjøp og salg av trelast og landeiendommer. Han bygget byens første murgård, men da han ble berørt av det store krakket i Kongsvingertraktene i 1864 og gikk konkurs, flyttet han samme år til Ølve i Hardanger, hvor han ble bestyrer av sin fars malmgruver. Senere flyttet familien til Stavanger.

I 1885 er Mads Adolf innlagt ved Eg sykehus i Kristiansand. Han står oppført som tidligere jernbanekonduktør, så han har tydeligvis drevet med mye forskjellig som sin far. Eg sykehus, tidligere kalt både Eg Asyl og Eg psykiatriske sykehus, var et psykiatrisk sykehus i området Eg like nord for Kristiansand sentrum. I 1897 dør Mads Adolf på sykehus, han var da enkemann. Familien fikk tolv barn.

Sønnen Johan Thulin var sakfører i Stavanger. Han ble senere overrettssakfører. Han var i perioden 1869–70 formann for Det Stavangerske Klubselskab. Han var også medstifter av Stavanger Turnforening i 1861 og var deres første formann. Navnet Thulin kommer fra hans morfar, Mads Thulesen Møller, kjøpmann i Bragernes. Johan Thulin fikk elleve barn, og han har en stor etterslekt på Island hvor Thulin-navnet holdes i hevd. Han dør i 1884, og hans kone, Albine Elisa, sitter alene igjen med åtte barn.

Døtrene til Anders

I 1863 startet datteren Anne Mathea, sammen med søsteren, et atelier i Bergen, men de klarte ikke å drive det særlig lenge. Firmaet opphørte omkring 1867.

Anna Mathea er innlagt som såkalt hospitalslem ved Oslo Hospital i 1885. Oslo Hospital, adresse Ekebergveien 1, som ligger oppunder Ekebergskrenten i Gamlebyen i Oslo, var landets eldste psykiatriske sykehus inntil det ble nedlagt våren 2018. I 1894 står hun oppført som avgått ved døden på Oslo Hospital.

Den andre datteren, Josephine Marie, giftet seg i 1870 i Christiania med Hans Karl Funnemark, og emigrerte til Chicago i USA i 1880 sammen med mannens barn fra hans første ekteskap.

Avisene var avgjørende

Nasjonalbibliotekets nettbibliotek er et godt supplement til de mer tradisjonelle kilder, og denne tjenesten bidrar til at en i større grad kommer noe innunder huden på personene man leter etter. Oppsummeringen av livet til Anders og hans umiddelbare etterslekt hadde nok ikke jeg funnet ut av uten hjelp fra avisene.

Anbefaler alle om å sjekke ut avisene som ligger i nettbiblioteket, da de er gull verdt i slektsforskningen.

---

Eiere av hovedbilde: Nasjonalbiblioteket og Maihaugen.