Kirkebøkene er gjerne den første kilden vi går til for å finne dødsårsaken til våre aner. Da den døde skulle begraves, var det ikke bare kirke og prest som måtte kontaktes. Lensmannen måtte også ha beskjed. Det hadde blant anna med arv og gjøre.
- Se også artikkel av Carl Birger van den Hagen: Diagnoser og dødsårsaker i gamle kilder
Utsnitt av Øyestad kirkebok i 1833. Blodsot, Alderdom. Trykk på bildet for å gå til kilden på Digitalarkivet.
Utsnitt av Øyestad kirkebok i 1838. Strubehoste, Vattersot, Indvortes Slag. Trykk på bildet for å gå til kilden på Digitalarkivet.
Utsnitt fra Øyestad kirkebok i 1831. Colich, Druknet, Colich, Indvortes Slag, Colich, Alderdom. Trykk på bildet for å gå til kilden på Digitalarkivet.
I litt nyere tid, kan vi finne dødsårsaker som lungetæring, hjerneslag, vann i lungene, bronkitt, lungebetennelse, kronisk bronkitt, strupetæring, meningit, gulsot, vattersot og embolia cerebri. Disse dødsårsakene er henta fra kirkeboka for Øyestad fra 1912 og de nærmeste åra, og i noe modernisert språkdrakt..
Utsnitt fra dødsfallsprotokollen for Hisøy og Øyestad lensmannskontor i 1912. Trykk på bildet for å gå til kilden på Digitalarkivet.
Finne fram på Digitalarkivet: FINN KILDE, KATEGORI: SKIFTEMATERIALE, DØDSFALLSPROTOKOLL. GEOGRAFI: AUST-AGDER, ØYESTAD.
Lenker til sider med og om dødsårsaker:
- Nettside om dødsårsaker på svensk, latinsk/gresk og engelsk. rootsweb.com
- Statistisk sentralbyrå (SSB) har en 24 siders hefte med artikler om dødsårsaker 1850-2004
- Ordliste for slektsgranskere, dinslekt.no
- Norsk medisinsk ordbok, Karl Evang, 1947
Tips
- Trykk Ctrl og F Da får du et lite søkefelt, som kan gjøre det lettere å finne det du leiter etter på sider med mye søkbar tekst.
- Universitetet i Bergen har ei nettside, der du kan klikke på en bokstav, og få den i håndskreven gotisk versjon.