I litteraturen om rømningsvesenet – spesielt fra et norsk perspektiv – fremheves særnorske trekk når rømningene skal forklares. Det lave norske hyrenivået sammenlignet med utenlandske skip, den dårlige flåtekvaliteten og forholdene om bord norske skip, norske sjømenn som spesielt utsatt for såkalte "innpiskere" samt rømning som skjult emigrasjon, er de mest vanlige årsaksforklaringene.
I henhold til opplysninger i Universitas 08.10.2003 er det funnet tall for enkeltår med Rømte sjøfolk: 1866 – 1906
Rømte ifølge innrulleringssjefene Hjemvendte ifølge innrulleringssjefene
1866: 500 115
1870: 714 243
1880: 977 604
1883: 1190 676
1906: 512 392
Yngve Nedrebø ved Statsarkivet har skrevet en kortartikkel "Sjømenn som forlot sine skip" som er vedlagt som relatert dokument. Her skriver han blant annet om Sjømannsprest Ole G. Barmann i London som samlet et stort statistisk materiale om "rømningsvæsenet" og skrev et omfattende manuskript om årsakene til røming, omfanget ac den og følgene av den. Dette materialet oppgis i en tråd på Brukernes Forum å ligge i Sjømannsmisjonens arkiv i Statsarkivet i Bergen. Han ble stortingsrepresentant, og kalles "sjømannslovens far".
|
|
|
|
