Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
Hovedinnhold

I litteraturen om rømningsvesenet – spesielt fra et norsk perspektiv – fremheves særnorske trekk når rømningene skal forklares. Det lave norske hyrenivået sammenlignet med utenlandske skip, den dårlige flåtekvaliteten og forholdene om bord norske skip, norske sjømenn som spesielt utsatt for såkalte "innpiskere" samt rømning som skjult emigrasjon, er de mest vanlige årsaksforklaringene.

I henhold til opplysninger i Universitas 08.10.2003 er det funnet tall for enkeltår med Rømte sjøfolk: 1866 – 1906

Rømte ifølge innrulleringssjefene Hjemvendte ifølge innrulleringssjefene

1866: 500 115

1870: 714 243

1880: 977 604

1883: 1190 676

1906: 512 392

Yngve Nedrebø ved Statsarkivet har skrevet en kortartikkel "Sjømenn som forlot sine skip" som er vedlagt som relatert dokument. Her skriver han blant annet om  Sjømannsprest Ole G. Barmann i London som samlet et stort statistisk materiale om "rømningsvæsenet" og skrev et omfattende manuskript om årsakene til røming, omfanget ac den og følgene av den. Dette materialet oppgis i en tråd på Brukernes Forum å ligge i Sjømannsmisjonens arkiv i Statsarkivet i Bergen. Han ble stortingsrepresentant, og kalles "sjømannslovens far".

Legasjonen i Argentina - Rømte sjøfolk

Legasjonen i Buenos Aires, Argentina - Register over
mannskaper rømt fra svenske eller norske skib 1888-1896

Legasjonen i Buenos Aires, Argentina - Register over
mannskaper rømt fra svenske eller norske skib 1894-1905

 

Kun for medlemmer